Hepatitt C-virus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hepatitt C-virus (HCV) er et RNA-virus i gruppen hepatittvirus som ved infeksjon fører til hepatitt (leverbetennelse). Svært mange med infeksjonen er asymptomatiske, men en liten andel er svært alvorlige og fører til utstrakt leverskade og leversvikt eller leverkreft.

Overføring[rediger | rediger kilde]

HCV overføres med blod og andre serum-avledede kroppsvæsker. Vanligste smittemåte i Vest-Europa er sprøytemisbruk. Omtrent 80% av de som smittes blir kroniske bærere av viruset.

Vaksinering[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen vaksine mot Hepatitt C.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Kronisk Hepatitt C behandles i dag med pegylert interferon kombinert med Ribavirin. Avhengig av hvilken undertype Hepatitt C virus du har og hvordan du svarer på behandlingen vil du måtte behandles i 24 eller 48 uker. Er du infisert med genotype 1 har du litt over 50% sjanse for å bli kvitt viruset med 48 ukers behandling. Med genotype 1 må du også ta leverbiopsi før oppstart av behandling er mulig. Er du smittet med genotype 2 eller 3 har du over 80% sjanse for å bli kvitt viruset med 24 ukers behandling.

Oppdatering: Mot slutten av 2011 ble det lansert nye medisiner for genotype 1, som øker muligheten til å bli frisk til 75-80%. Sjansen for å bli frisk er dermed like for alle genotyper, men det er fortsatt slik at genotype 1 er den alvorligste av de 3, også når det gjelder mulige bivirkninger under behandlingen.