Henry A. Gleason

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry A. Gleason
Født2. jan. 1882Rediger på Wikidata
Dalton City
Død21. apr. 1975Rediger på Wikidata (93 år)
New York
BeskjeftigelseBotaniker, biolog, økolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
University of Illinois i Urbana-Champaign
BarnHenry Allan Gleason
Andrew Gleason
NasjonalitetUSA
UtmerkelserEminent Ecologist Award (1959)
ArbeidsstedUniversity of Michigan
FagfeltBotanikk[1]
Henry A. Gleason på Commons

Henry Allan Gleason (1882-1975) var en amerikansk økolog, botaniker og taksonom. Han erkjent for sin teori om individualistisk eller åpne samfunn innenfor økologisk suksesjon. Dette i motsetning til Frederic Clements' konsept om at økosystemer utvikles mot en klimaksfasen. Hans ideer ble i stor grad avvist mens han levde. Imidlertid ble hans teorier sett på med større interesse fra siste halvdel av 1900-tallet.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Gleason ble født den 2. januar 1882 i Dalton city, Illinois. Han begynte med studier i botanikk i en alder av 13 år og allerede da han gikk på high school fikk han trykket en artikkel i The American Naturalist.[2] Senere i utdannelsesløpet ble han påvirket av økologen Frederic Clements (1874–1945) og av andre som hadde grunnlagt økologi som fagfelt i USA.[3] Etter at han fullførte sin masteroppgave ved University of Illinois, fortsatte han med en PhD-grad i biologi ved Columbia University i 1906. Han ble dermed spesialisert innenfor taksonom med Nathaniel Lord Britton som veileder. Etter dette underviste han ved University of Illinois og University of Michigan, deretter tilbrakte han ett år på Philippines, Java og Ceylon for å studere tropisk vegetasjon.[2]

Gleason vokste opp i den delen av USA hvor økologi utviklet seg som vitenskap. Hans interesse for vegetasjon og arbeid innenfor økologi var påvirket området han vokste opp, nemlig i grenseområdene mellom prærie og skog.[3]

Da han flyttet til Michigan i 1910 traff han Eleanor Mattei, som han senere ble gift med.[3]

Gleason giftet seg med Eleanor Theodolinda Mattei, datter av den Sveitsisk-Amerikanske vinmakeren Andrew Mattei. De møttes på et dampskip da Gleason var på en botanisk ekspedisjon, mens Mattei var å ta en grand tour i verden etter sin eksamen fra Mills College. Deres eldste sønn, Henry Allan Gleason Jr. (1917-2007), ble lingvistikker og professor ved University of Toronto. Deres andre sønn, Andrew Gleason (1921-2008), ble matematiker og professor ved Harvard University.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gleason underviste i botanikk ved University of Illinois fra 1901 til 1910. Her arbeidet han sammen med Stephen Forbes, på det som da var det viktigste forskningsmiljøet innenfor økologi i USA. I 1910 fikk han en stilling ved University of Michigan, hvor han ble frem til 1919. Deretter fikk han nytt arbeid ved New York Botanical Garden, hvor han drev med taksonomi. I perioder var han også leder. Denne stillingen hadde han helt til han ble pensjonist i 1951.[3]

I sitt arbeid var Gleason spesielt opptatt av økologi, og bygde videre på det som de ideene som de tidligere amerikanske forskerne hadde kommet opp med. Imidlertid begynte han å stille spørsmål ved deres ideer og konsepter. Spesielt var han tvilende til Clements forskning, noe som førte til kontroverser og polarisering innenfor fagfeltet. Gleason omtalte i den forbindelse seg selv som «økologisk fredløs». Spesielt var han skeptisk til konseptene om vegetasjonstyper (plantesamfunn), suksesjon, klimakssamfunn, økologisk kontroll og biogeografi. Disse konseptene mente han stod i motstrid til det han kunne observere ute i naturen.[3]

Til tross for at Gleason var kritisk til konseptet om vegetasjonstyper, avviste han det heller ikke. Han fikk imidlertid mye motbør for sitt arbeid innenfor økologi, noe som kan ha fått han til å heller konsentrere seg om taksonomi i sin senere karriere.[3]

Vegetasjonstyper og plantesamfunn[rediger | rediger kilde]

Opp til 1940-årene var teorien om vegetasjons- eller samfunnstyper dominerende innenfor økologi, både i Nord-Amerika og Europa. Teorien innebærer at grupper av spesifikke planter vokser i samme region. Disse enhetene var definert av den amerikanske økologen George Nichols i en artikkel han publiserte i 1923 («A Working Basis for the Ecological Classification of Plant Communities»), her skrev han: «foreningen kan beskrives som en vegetasjonsenhet preget av dens vesentlige like fysiognomi og av den i hovedsak konstante floristiske sammensetningen.» Gleason fikk utgitt artikkelen «The Individualistic Concept of the Plant Association» i 1926 der han framsatte et alternativt syn på saken, kjent som «den individualistiske hypotesen».[5]

Gleason mente at om vegetasjonstyper eksisterer, så var de i så fall individualistiske og forskjellige fra område til område, selv i områder der de samme plantene finnes. Han var overbevist om at planter er fordelt tilfeldig, i det minste innenfor små områder. Blant annet argumenterte han med at vegetasjon, slik som en observerer den i naturen, varierer kontinuerlig og at det er umulig å identifisere periodiske mønstre av sammenhørende planter.[3]

Gleason avviste også monoklimaksteorien, det vil si at hver region har et klimakssamfunn som alle plantesamfunn utvikler seg mot.[3] Sentralt i begrepet er teorien om suksesjon, som går ut på at sammensetningen av plantearter som vokser på et sted forandres etter som konkurranseforholdene endres over tid. Den tidligste fasen i en suksesjon er pionersamfunn, der små planter som gress sprer seg. Etter en tid tar større planter som trær over, men disse skygger for gresset som ikke lenger trives og dermed får mindre utbredelse. Klimakssamfunn er det siste og endelige stadiet. I moderne forståelse av dette vil en se på klimakssamfunnet som et teoretisk tilfelle, som bare sjeldent opptrer i virkeligheten. Årsaken er at klimaendringer, stadige forstyrrelser av dyr og naturkatastrofer hele tiden setter utviklingen tilbake til tidligere stadier.[6]

I 1910- og begynnelsen av 1920-årene var Gleason en av de mest aktive økologene i Nord-Amerika som gjorde feltundersøkelser. Samtidig var dette perioden da planteøkologi ble institusjonalisert som et eget akademisk felt i USA. Fra midten av 1920-årene sluttet han å arbeide med økologi, istedenfor falt interessen på taksonomi og systematikk. Imidlertid utga han noen viktige vitenskapelige artikler i siste del av sin karriere.[5]

Etter andre verdenskrig oppstod det uenighet om den grunnleggende natur for vegetasjon og dens oppbygging. Mange yngre amerikanske økologer ble interessert i forskning for å revurdere Gleasons ideer. I 1950-årene ble det gjort omfattende feltstudier, der spesielt John Curtis med studier i Wisconsin og Robert Whittaker med studier i Great Smoky Mountains var ledende. Disse studiene dannet grunnlag for igjen å ta fram den individualistiske hypotesen.[5]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

I sitt arbeid som taksonom for New York Botanical Garden reiste Gleason rundt og samlet planter. Han ble spesielt opptatt av botanikk i tropiske områder i Amerika, og spesialiserte seg på den store familien av melastomataceae. En gruppe planter som engasjerte ham resten av karrieren.[3]

Et større arbeid han gjorde i årene i New York var en revisjon av floraen Illustrated Flora of the Northeastern United States. Denne ble utgitt i 1952. Senere utga han noen artikler om melastomataceae. Han var også forfatter av boken Manual of Vascular Plants of Northeastern United States and Adjacent Canada i 1963 sammen med Arthur Cronquist og The Natural Geographyof Plants i 1964. Den siste boken var et forsøk på å sammenfatte hans teorier og gjøre dem tilgjengelig for et større publikum.[3]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Først etter sin død ble Gleason beskrevet som en banebrytende forsker som ikke lot seg overbevise av tidligere godtatte sannheter. Han var tvert om skeptisk og ville teste deres ideer.[3]

I siste halvdel av 1900-tallet fikk Gleasons arbeid og vektlegging av individer dannet grunnlag for det noen forskere kalte en «ny økologi». Denne nye økologien avviser orden og system og understreker kaos, tilfeldighet, usikkerheten og uforutsigbarheten i naturens systemer. Disse økologene oppfordret til en adaptiv ressurs- og miljøpolitikk som er fleksible i møte med uforutsigbare endring i naturmiljøet.[3]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Han ble Honorary Fellow of the Association for Tropical Biology and Conservation i 1963 i 1963.[7]
  • Den 110 mål store parken Henry Allan Gleason Nature Preserve i Sand Ridge State Forest ble dedikert til ham i oktober 1970.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Standardisert forfatterforkortelse Gleason er brukt for å indikere denne personen som forfatter når det refereres til et botanisk navn.[9]

  • Gleason, Henry A. 1901. Floraen av prærien. B. S. Avhandlingen. University of Illinois.
  • Gleason, Henry A. 1907. En botanisk undersøkelse av Illinois River Valley sand regionen. Syk. Staten Lab. Nat. Hist., Bull. 7:149-194.
  • Gleason, Henry A. 1907. På biologi sand områder av Illinois. II. En botanisk undersøkelse av Illinois River Valley sand regionen. Syk. Lab. Nat. Hist., Bull. 7:149-194.
  • Gleason, Henry A. 1908. En jomfru prærien i Illinois. Syk. Acad. Sci., Overs. 1:62.
  • Gleason, Henry A. 1909. Den vegetational historie av en elv dune. Syk. Acad. Sci., Overs. 2:19-26.
  • Gleason, Henry A. 1909. Noen Uløste Problemer på Prærien. Bulletin av Torrey Botaniske Club 36(5): 265-271.
  • Gleason, Henry A. 1910. Vegetasjonen i innlandet sand forekomster av Illinois. Syk. Lab. Nat. Hist., Bull. 9:23-174.
  • Gleason, Henry A. 1912. En Isolert Prairie Grove og Dens Phytogeographical Betydning. Botaniske Gazette 53(1): 38-49.
  • Gleason, Henry A. og Frank C. Gates. 1912. En Sammenligning av Priser for Fordampning i Visse Foreninger i Sentrale Illinois. Botaniske Gazette 53(6): 478-491.
  • Gleason, Henry A. 1917. Struktur og Utvikling av Anlegget Association. Bulletin av Torrey Botaniske Club 43: 463-481.
  • Gleason, Henry A. 1922. Om Forholdet mellom Arter og Område. Økologi 3(2): 158-162.
  • Gleason, Henry A. 1922. Den Vegetational Historie i Midt-Vesten. Annals of the Association of American Geographers 12: 39-85.
  • Gleason, Henry A. 1925. Arter og Område. Økologi 6(1): 66-74.
  • The Individualistic Concept of the Plant Association 
  • Gleason, Henry A. 1927. Videre Syn på Rad-Konseptet. Økologi 8(3): 299-326.
  • Gleason, Henry A. 1936. Er Sunusia en Forening? Økologi 17(3): 444-451.
  • Gleason, Henry A. 1939. Den Individualistiske Konseptet av Anlegget Association. American Naturalist Midland 21(1): 92-110.
  • Gleason, Henry A. 1975. Hulene i History of American Økologi. Bulletin of Ecological Society of America 56(4): 7-10.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0196051, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  2. ^ a b Zelasnic, Laura (1999). «Henry A. Gleason Papers (PP)». The New York Botanical Garden. Besøkt 31. mai 2021. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l Young, Gerald L. «Gleason, Henry A. (1882 – 1975) American Ecologist». encyclopedia.com. Besøkt 31. mai 2021. 
  4. ^ Gleason, Jean Berko (November 2009), «A life well lived», Notices of the American Mathematical Society 56 (10): 1266–1267, https://www.ams.org/notices/200910/rtx091001236p.pdf#page=31 .
  5. ^ a b c Nicolson, Malcolm (20. juli 2020). «Henry Allan Gleason». doi:10.1093/obo/9780199830060-0167. 
  6. ^ Ratikainen, Irja Ida: (no) «Klimakssamfunn» i Store norske leksikon 13. november 2018
  7. ^ «ATBC Honorary Fellows». Association for Tropical Biology and Conservation. Besøkt 1. juni 2021. 
  8. ^ «Henry Allan Gleason Nature Preserve Area». Illinois DNR. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 1. juni 2021. 
  9. ^ IPNI,  Gleason, http://www.ipni.org/ipni/advAuthorSearch.do?find_abbreviation=Gleason 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barbour, Michael G. 1996. "Ecological Fragmentation in the Fifties". in William Cronon, editor. Uncommon Ground: Rethinking the Human Place in Nature. New York: W.W. Norton & Co., ISBN 9780393315110.
  • McIntosh, Robert P. 1975. H. A. Gleason - "'Individualistic Ecologist' 1882-1975: His Contributions to Ecological Theory". Bulletin of the Torrey Botanical Club 102(5): 253-273.
  • Mitman, Gregg. 1995. "Defining the Organism in the Welfare State: The Politics of Individuality in American Culture, 1890-1950". in Sabine Maasen, Everett Mendelsohn and Peter Weingart, editors. Biology as Society, Society as Biology: Metaphors. Dordrecht: Kluwer Academic.
  • Nicolson, Malcolm and Robert P. McIntosh. 2002. "H.A. Gleason and the Individualistic Hypothesis Revisited". Bulletin of the Ecological Society of America 83: 133-142.
  • Tobey, Ronald C. 1981. Saving the Prairies: The Life Cycle of the Founding School of American Plant Ecology, 1895-1955. Berkeley: University of California Press. (ISBN 0-520-04352-9)
  • Worster, Donald. 1994. Nature's Economy: A History of Ecological Ideas, 2nd ed. Cambridge and New York: Cambridge University Press.
  • Marshall, Alan, The Unity of Nature: Wholeness and Disintegration in Science and Ecology, Imperial College Press: London, 2002.
  • Kingsland, Sharon E. The evolution of American ecology, 1890-2000. Johns Hopkins University Press, 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_A._Gleason&oldid=24162064»