Henrik Ibsen Museum, Skien
| Henrik Ibsen Museum, Skien | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Skien | ||
| Type | Litterært museum | ||
 Henrik Ibsen Museum 59°14′23″N 9°34′39″Ø | |||
| Nettsted | https://www.telemarkmuseum.no/henrik-ibsen-museum/ | ||
Henrik Ibsen Museum er en avdeling i Telemark Museum som holder til på den tidligere gården Ibsens Venstøp (historisk kalt Erlands Venstøp) i Gjerpen i Skien kommune, fem kilometer fra Skien sentrum. Gården var Henrik Ibsens barndomshjem i perioden 1835–1843, fra han var sju til han var femten år gammel. Eiendommen ble skjenket daværende Brekke museum i 1958 av familien Løvenskiold (grenen som har sete på Fossum hovedgård i Skien).
Museet var opprinnelig en selvstendig museumsinstitusjon og ble en del av Telemark museum i 2006. Museet fokuserer på temaene barndom, oppvekst og skolegang, og viser hvor mye denne perioden i livet betydde for Ibsens liv og diktning. Det inngår i nettverket Ibsenmuseene i Norge sammen med to andre museer. Jørgen Haave har vært leder for Henrik Ibsen Museum siden 2008.[1]
Ibsens barndom
[rediger | rediger kilde]
Knud Ibsen kjøpte gården Erlands Venstøp som landsted i 1833. Gården ble senere også kalt Ibsens Venstøp. Gården var en tidstypisk borgerlig «lystgård» med stor, representativ hovedbygning, og familien brukte den først i sommerhalvåret, særlig for selskapelighet. Etter at Knud Ibsen i 1835 måtte selge familiens primærbolig Altenburggården i Skien sentrum, flyttet familien til Venstøp. Der ble de boende til 1843.[2]
På Venstøp finnes både gamle interiører og moderne utstillingstenologi. Her levde Henrik Ibsen sammen med sine foreldre Marichen og Knud Ibsen og fire yngre søken; Johan, Nicolai, Hedvig og Ole.
Like før Henrik Ibsen ble konfirmert i Gjerpen kirke flyttet familien inn til Skien by igjen, til et hus i bydelen Snipetorp som tilhørte Knuds halvbror Christopher. Unge Henrik forlot hjemmet med jakten «Lykkens Prøve» 29. oktober 1843 for å bli apotekerlærling i Grimstad. Det kan altså ikke ha vært mange månedene han fikk bo i dette huset, men han kom tilbake i anledning broren Johans konfirmasjon i 1845. Som en spøkefull hilsen til familien malte han da sine søsknene i dyrs skikkelser på uthuspanelen. Johan ble fremstilt som ape og Ole som rev. Han skal også ha malt Hedvig som Bjørnebinne og selv den halte Nicolai skal ha fått dyreham på, men disse siste portrettene skal ifølge tradisjonen befinne seg på ukjent sted i USA.
Etter at gården ble museum var det lenge antatt at huset og stedet forøvrig fremstod slik det var på Ibsens tid. I 2017 gikk imidlertid Telemark Museum selv ut og opplyste at hovedhuset var blitt sterkt ombygget etter familien Ibsens tid. Særlig hadde husets kjøkkenfasiliteter blitt svært endret. Dette hadde ført til at ettertiden hadde dannet seg en helt feilaktig forestilling om hvordan Henrik og hans familie hadde levd på Snipetorp.[3] Per 2019 er Telemark Museum i gang med en omfattende tilbakeføring av interiøret på Ibsens Venstøp, og dette arbeidet er ventet å pågå i flere år.[4] Museets leder Jørgen Haave utgav i 2017 også boken Familien Ibsen basert på sin forskning på Ibsens barndom.
Museet har åpent fra 12-17 på hverdager og 11-17 i helgene i sommermånedene.
Nettverket «Ibsenmuseene i Norge»
[rediger | rediger kilde]De tre Ibsenmuseene har inngått et eget nettverkssamarbeid. Henrik Ibsen Museum, Skien, på Venstøp like utenfor Skien har sitt fokus på Henrik Ibsens barndomsår, hans skolegang, oppvekst og familiære forhold, Ibsen-museet i Grimstad ivaretar dikterens ungdom, første forelskelser og dikteriske debut, mens Ibsenmuseet i Oslo har ansvar for den gamle, verdensberømte dikter som etter 27 års opphold i utlandet vendte tilbake til Norge i 1891.
Ibsenmuseene inngår også i et samarbeid med andre litterære museer i Norden. Blant annet arrangeres det årlige seminarer som går på rundgang mellom de ulike aktørene i samtlige deltakerlandene. Ibsenmuseene fungerer ikke bare som litterære møtepunkter og dramatiske arenaer lokalt, men er på flere hold engasjert i ulike internasjonale sammenhenger som følger opp de temaene dramatikeren selv reiste i sin diktning.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «– Ibsen har bare blitt en logo», Telemarksavisa, 9. mai 2008
- ^ Jørgen Haave, Familien Ibsen, Museumsforlaget, 2017
- ^ «Bløffen om Ibsen kjøkken». Telemark Museum. 16. mars 2017. Arkivert fra originalen 8. august 2019. Besøkt 8. august 2019.
- ^ NTB, (NTB) (11. mai 2019). «Ny forskning fører til omfattende restaurering av Henrik Ibsens barndomshjem». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 8. august 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jens Per Jensen: Ibsens Venstøp i Gjerpen, Gårder og landsteder i Skien og omegn,Byminner 12, Skien 1976, side 23-27
- Per Kristian Heggeund Dahl: Streiflys. Fem Ibsen-studier. Ibsenmuseet. Oslo 2001. ISBN 82-91615-05-5
- Philip E. Larson: Ibsen in Skien and Grimstad: his education, reading, and early works. Ibsenmuseene i Grimstad og Skien. Lillesand 1999. ISBN 82-992932-5-1
- Vibeke Mohr: Henrik Ibsens barndom og oppvekst i Skien. Henrik Ibsen Museum Skien. Telemark Museum. Skien 2005.
- Haave, Jørgen: Familien Ibsen. Museumsforlaget 2017. ISBN 9788283050455
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Henrik Ibsen Museum, Skien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
| Henrik Ibsen Museum, Skien | Ibsen-museet i Grimstad | Ibsenmuseet i Oslo |