Griffel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Griffel laget av skifer og ombundet med papir i enden. Grifler ble brukt som skriveredskap på små tavler. Griffelen på bildet er kjøpt i museumsbutikken i Steinach i Tyskland, senter for framstilling av grifler fra 1600- til 1960-tallet.

En griffel (av gresk grafeion, «skriveredskap») er en avlang stift eller rissepinne til å skrive med på ei tavle av skifer eller voks. Betegnelsen kan brukes om ulike redskaper som brukes til å risse i overflata på et arbeidsstykke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fransiskanermunken Luca Pacioli (1445–1517) med blant annet skrivegriffel og tavle i Italia 1495. Bak «den evige student».
Gammel, tysk skolepult med skifertavle, griffelpennal og viskekluter. Slike pulter ble benyttet til inn på 1960-tallet.

De eldste kjente griflene er funnet ved arkeologiske utgravninger i Irak, og ble brukt i Mesopotamia som rissepinner til leirtavler. Romerne brukte grifler, såkalte styluser, av ulike harde materialer til å skrive på vokstavler. Seinere kom grifler og tavler i utstrakt bruk i Europa, og tavle og griffel var gjennom århundrer standardutstyr for skoleelever i de fleste land.

Grifler i skolen[rediger | rediger kilde]

Skolegriflene var 4-6 mm i diameter, og var som tavla laga av skifer, ofte omvikla med papir. Griffelen var gjerne framstilt av en type skifer som var noe hardere enn tavla. Når en skrev med griffelen på tavla, kom skrifta fram i grått, ved det pulveret som griffelen ripte løs fra overflata av tavla. Skrifta kunne deretter vaskes vekk med vann. Etter langvarig bruk kunne tavla få en svært ru overflate.

Framstilling[rediger | rediger kilde]

Et senter for framstilling av både tavler og grifler i Europa var den vesle byen Steinach i Thüringen i Tyskland. Her ble det fra 1600-tallet og langt ut på 1900-tallet framstilt grifler og tavler som ble eksportert til hele verden. Fram til slutten av 1800-tallet ble griflene framstilt for hånd. En griffelmester gjorde klar emnene; deretter overtok kvinner og barn det møysommelige arbeidet med å slipe til griffelen med en skavekniv, spisse den og vikle papir rundt. Mot slutten av 1800-tallet overtok maskinene produksjonen i såkalte Grosshütten. Den siste sendinga av grifler fra Steinach fant sted i 1968 – til Sri Lanka.