Geotermisk energi i New Zealand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geotermisk boring ved Te Mihi vest for Wairakei

Geotermisk energi i New Zealand står for om lag 10 % av landets produksjon av elektrisk energi, med en installert effekt på rundt 600 MW.[1] Sammen med noen få andre land har New Zealand tallrike geotermiske felt som kan utnyttes for energiproduksjon, og kan vise til noen av verdens første geotermiske energiverk i stor skala.

Geotermiske felt[rediger | rediger kilde]

Utforsking av New Zealands geotermiske felt har vært svært omfattende, og i løpet av 1980-årene var de fleste feltene kartlagt. Av 129 felt, er 14 i 70–140°C-området, sju i 140–220°C-området og 15 i >220°C-området. Høytemperaturfeltene er hovedsakelig konsentrert rundt Taupos vulkanske sone sentralt på Nordøya,[1] men det finnes geotermiske felt spredt over hele landet, fra Ngawha Springs i Northland til tallrike varme kilder på Sørøya, de fleste assosiert med forkastninger og andre tektoniske formasjoner.[2]

Liste over geotermiske kraftverk i New Zealand[rediger | rediger kilde]

Navn Kapasitet (MW) Prod.start Kommentar
Kawerau 100 2008
Mokai 112 2000, 2005, 2007
Nga Awa Purua 140 2010
Ngawha 27 1998, 2008
Ohaaki 50 1989 Opprinnelig 104 MW, nedgang pga. reduksjon i dampreservoaret
Poihipi 55 1997
Rotokawa 35 1997
Wairakei 176 1958, 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Geothermal Energy and Electricity Generation New Zealand Geothermal Association. Besøkt 1. juni 2010)
  2. ^ Geothermal Fields New Zealand Geothermal Association. Besøkt 1. juni 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]