Gammeltyrkisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gammeltyrkisk, også kalt østlig gammeltyrkisk, orkhontyrkisk og gammeluyghur, er den eldste dokumenterte form for tyrkisk, og er blitt funnet i göktürkiske og uiguriske inskripsjoner som er datert fra det 7. til det 13. århundre. Gammeltyrkisk er det eldste kjente eksempel på den orkhontyrkiske underfamilie, som idag bare er bevart i det moderne østyugurisk. Det er likevel ikke opphav til uigurisk, som har sin opprinnelse i middeltyrkiske språk.

Gammeltyrkisk finnes attestert i en rekke skriftspråk, deriblant tyrkiske runer, gammeluighurisk skrift (en avart av det sogdiske alfabet), brahmi-skrift, det manikeiske alfabet og nastaliqskrift,

Gammeltyrkisk refererer ikke til et enkelt språk, men til en samling stadier av ordinær tyrkisk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]