Fundamental attribusjonsfeil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngUencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter: Merknader som er blitt anført: For mye preget av fakultet og fagtermer og dermed unødvendig grad av utilgjengelig for et bredere publikum

Sosialpsykologi legger vekt på at det omkringliggende sosiale miljøet påvirker menneskers atferd i stor grad. Fundamental attribusjonsfeil er en undervurdering av situasjonens innvirkning og en overvurdering av rollen til personlige faktorer når man forklarer andre personers atferd [1] Et kort eksempel vil være når man kaller den trege sjåføren i trafikken en snegle, og sjåføren som kjører forbi deg en galing. Når man gjør de samme handlingene selv ser man ikke på seg selv som verken en snegle eller en galing, fordi man er mer oppmerksom på situasjonelle faktorer. Men når man vurderer andre personers handlinger vil man legge for mye vekt på de personlige egenskapene til personen. I tillegg vil man se bort i fra eventuelle situasjonelle faktorer, som i dette eksemplet kan være at det er glatt på veien, eller at sjåføren har det svært travelt.

Jones og Harris [2] gjennomførte en studie basert deres hypotese om at personer vil attribuere selvvalgt atferd til personlige egenskaper, og tilfeldig/tvungen atferd til situasjonen. Forskningsdeltagerne fikk lese stiler som enten var positive eller negative til Fidel Castro, og skulle deretter rangere forfatterens holdning til Castro. Når deltagerne ble fortalt at forfatteren selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de forfatterens holdninger i den retningen stilen uttrykte. Dette var i tråd med hypotesen. Når forskningsdeltagerne derimot ble fortalt at forfatteren ikke selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de fortsatt forfatterens personlige holdninger til tema i den retningen stilen utrykte. Altså at forfatteren selv var positiv til Castro hvis han hadde skrevet en stil som var positiv til Castro, selv om forfatteren ikke selv hadde valgt stilens retning. Dette brøt med Jones og Harris hypotese. Resultatene fra studien viste at innholdet i stilen vil i stor grad påvirke deltagernes oppfatning av forfatterens holdninger. Selv om deltagerne er klar over og tar hensyn til valgfrihet og tidligere sannsynlighet, vil de legge størst vekt på den indre meningen ved handlingen i seg selv når de attribuerer holdninger [3].

Det var Lee Ross som i 1977 lanserte begrepet ”fundamental attribusjonsfeil”, der han mente at denne attribusjonsfeilen tilhører den mest fundamentale og grunnleggende oppgaven som sosiale deltagere møter når de skal tolke en atferd eller et utfall, altså velge om hendelsen reflekterer egenskaper ved aktøren eller egenskaper ved situasjonen aktøren befant seg i. Begrepet var ikke ment til å oppfattes som fundamentalt i den betydning av at feilen ikke er mulig å redusere [4]. Dette har ført til at mange forfattere nå refererer til fenomenet som ”correspondence bias” [5]

Forskning har repeterte ganger vist at personer attribuerer observerte atferder til personlige egenskaper, selv når denne atferden er svært begrenset av situasjonelle faktorer. Dette fenomenet har blitt foreslått å skyldes mange ting, der den mest vanlige forklaringen er at personene vurderer det slik at de situasjonelle faktorene har liten påvirkning på menneskelig atferd, den fundamentale attribusjonsfeil [6]. Psykologer diskuterer altså hva den fundamentale attribusjonsfeilen skyldes, men de er enige om at den ikke er uunngåelig. Når man har tid til å reflektere over sine vurderinger eller er sterkt motivert til å være varsomme, vil man kunne redusere den fundamentale attribusjonsfeilen [7].

Kultur kan i stor grad påvirke hvordan vi tenker og oppfatter vår sosiale verden. Utallige studier på krysskulturelle forskjeller tyder på at mange psykologiske prosesser, inkludert den fundamentale attribusjonsfeilen, ikke er universelle, men heller kulturelt spesifikt. Resultater viser at den holistiske og kollektivistiske kulturen i store deler av Afrika, Asia og Latin Amerika involverer et fokus på kompleksitet, en større oppmerksomhet på kontekst når man prosesserer perseptuelt stimuli. Dette påvirker også attribusjonen. I en studie der man spurte deltagere fra India og USA om å attribuere årsaken til andre menneskers atferd, ble det funnet at indere gjorde flere situasjonsattribusjoner, mens amerikanerne gjorde flest personlige attribusjoner [8].

  1. ^ Passer, M. W., & Smith, R. E. (2011). Psychology: the science of mind and behavior. New York: McGraw-Hill.
  2. ^ Jones, E. E., & Harris, V. A. (1967). The attribution of attitudes. Journal of Experimental Social Psychology, 3(1), 1-24.
  3. ^ Jones, E. E., & Harris, V. A. (1967). The attribution of attitudes. Journal of Experimental Social Psychology, 3(1), 1-24.
  4. ^ Ross, L. D. (2001). Getting down to Fundamentals: Lay Dispositionism and the Attributions of Psychologists. Psychological Inquiry, 12(1), 37-40
  5. ^ Passer, M. W., & Smith, R. E. (2011). Psychology: the science of mind and behavior. New York: McGraw-Hill.
  6. ^ Gawronski, B. (2004). Theory-based bias correction in dispositional inference: The fundamental attribution error is dead, long live the correspondence bias. European Review of Social Psychology, 15(1), 183-217. doi:10.1080/10463280440000026
  7. ^ Passer, M. W., & Smith, R. E. (2011). Psychology: the science of mind and behavior. New York: McGraw-Hill.
  8. ^ Miller, J. G. (1984). Culture and the development of everyday social explanation. Journal of Personality and Social Psychology, 46(5), 961-978. doi:10.1037/0022-3514.46.5.961