Frihetsgrad
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.For å finne antall frihetsgrader ved en hypotesetesting brukes følgende formel: (antall rader – 1) multiplisert med (antall kolonner – 1)
Frihetsgrad (degrees of freedom, ofte forkortet som df) er antallet avvik fra snittet, som kan variere fritt (antallet skårer som kan variere i verdi).
Dette er en mindre enn det totale antallet skårer - den siste verdien ligger fast, ettersom det sammenlagte gjennomsnittlige avviket skal være null. Eksempel: df= N-1
Statistikk: "Frihetsgrader" er navnet på parameteren som inngår i en chi-kvadrat fordelingsfunksjon.
Matematikk generelt [rediger]
Beskriver antall dimensjoner som behøves for å angi en posisjon på et legeme. F.eks. har en kule tre frihetsgrader, en sirkelflate har to frihetsgrader, en linje har én frihetsgrad, et punkt null osv.
Mekanikk [rediger]
Innen mekanikk beskriver frihetsgrader hvordan et legeme kan forflyttes og orienteres i rommet. Dette kan brukes til å beskrive hvordan legemer forholdes til hverandre. I tredimensjonalt rom har et stivt legeme seks frihetsgrader, ettersom det kan forflyttes i tre retninger og roteres i tre retninger. Hvis to legemer henger sammen i et ledd, setter dette leddet som regel begrensninger på antall frihetsgrader. For eksempel kan et prismatisk ledd kun bevege seg i én retning, og har dermed én frihetsgrad.
Denne matematikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
