Firn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Firn finner man mellom breisen og overflatesnøen

Firn (fra gammelhøytysk firni, dvs «fjorårets») eller firnsnø er en betegnelse på snø som er minst et år gammel og har gjennomgått en ablasjonsperiode.

Firn oppstår når snøkrystaller gjentagende ganger tiner og fryser. Enkeltkrystaller nær smeltepunktet er nesten flytende og så glatte at de glir langs andre krystaller. Rommet mellom krystallene fylles opp og fører til at snøens tetthet øker. Lufta som var mellom snøkrystallene presses opp til overflaten eller samles i luftbobler.

Resultatet av denne prosessen er større, graupelaktige, kornete strukturer med en massetetthet mellom 0,4 og 0,8 g/cm³; åtte meter nysnø blir til omtrent en meter firn. Konsistensen minner om våt sukker, og firn er så hard at den er svært tung å måke.

Den laveste høyden der firn akkumuleres på en isbre kalles firngrensen, og kan sees som grensen mellom breens blåis og det sammenhengende sommersnødekket over. Den delen av breen som ligger over firngrensen kalles også firnfelt.

Det neste trinnet i omvandlingsprosessen fra snø til breis kalles firn-is og den dannes framfor alt gjennom trykk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]