Firkantgjenger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diagram av firkantgjenger.

Firkantgjenger[1] eller flatgjenger[2] er en type gjenger som tåler svært høy belastning, og brukes for eksempel som ledeskruer og i jekker. Navnet kommer av det kvadratiske tverrsnittet av gjengeprofilen.[3] Firkantgjenger er teoretisk sett den gjengetypen med minst friksjon, men er i praksis vanskelig å produsere.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Den største fordelen med firkantgjenger er at de har større arealeffisiens enn trapesgjenger. Ettersom det ikke er noen vinkel på gjengen oppstår det ikke radielt press (sprengningstrykk) på en mutter, hvilket også vil øke levetiden til mutteren.[3]

Den største ulempen er med firkantgjenger er at de er vanskelige å maskinere. Kutteverktøy vil ha problemer med å skjære gjengene på grunn av de rette veggene, hvilket gjør produksjon tregt og vanskelig. Firkantgjenger tåler dessuten mindre belastning enn trapesgjenger, fordi arealet på bunnen av gjengen er mindre. I tillegg er det ingen måte å kompensere for slitasje på mutteren, hvilket gjør at de må byttes ut etterhvert som de blir slitt.[3]

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Firkantgjenger angis i ISO-nomenklatur ved navn på følgende format:

hvor Sq viser til firkantprofill, 60 er den nominelle diameteren i millimeter, og 9 er stigningen i millimeter. Når det ikke er spesifisert noe suffiks har gjengen én start. Dersom det er angitt et suffiks så angir verdien etter multiplikasjonssymbolet leden, mens p-verdien inni parentesen angir stigningen. For eksempel:

som viser til at gjengen har to starter (ettersom stigning 18 delt på led 9 gir 2). "LH" viser til at gjengen er links.[4]

Standardstigninger for metriske firkantgjenger
Nominell diameter (mm) Stigning (mm)
22, 24, 26, 28 5
30, 32, 36 6
40, 44 7
48, 50, 52 8
55, 60 9
65, 70, 75, 80 10
85, 90, 95, 100 12

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]