Femtekolonnist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En femtekolonnist er en infiltrator, spion, sabotør, sympatisør som driver med politisk eller militær aktivitet til fordel for et land, kultur eller annen maktorganisasjon, hvis formål er å undergrave eller styrte den sittende makt.

Uttrykket er først dokumentert under den spanske borgerkrig (19361939), da det ble brukt av nasjonalistgeneralen Emilio Mola. Han sendte styrker i fire kolonner mot Madrid, og under en radiotale sa han at det også var en femte kolonne som var inne i byen allerede som politisk samarbeidet med Franco for å undergrave regjeringen.

Det ble også brukt sammen med beskrivelsen av å være sionister av det kommunistiske styret i Polen i 1960-årene, da i sammenheng med utdrivelsen av de fleste resterende jøder som fortsatt befant seg i Polen etter den andre verdenskrig. Det har også blitt brukt av Lev Trotskij som navn på den sovjetiske Femte armé, men da uten noen spesiell betydning.

Også flittig brukt i nyere tid, men da også som et uttrykk for mer ufine former for «lobbyvirksomhet» innen bedrifter og politikk.