Femkraftsmodellen
Femkraftsmodellen er en modell som brukes for å vurdere attraktiviteten til en bransje. Modellen ble konstruert av Michael Porter i 1979 og blir derfor ofte referert til som Porters femkraftsmodell.
Attraktiviteten er basert på hvor eksponert den er for fem spesifikke bransjekrefter.
Innhold |
De fem kreftene [rediger]
Kundenes forhandlingsstyrke [rediger]
Kundenes forhandlingsstyrke går ut på hvor enkelt det er for kunder å presse prisen nedover [1] . Faktorer som påvirker er antall kjøpere, hvor viktig hver enkelt kjøper er for bedriften din og kostnaden for dem å bytte fra dine produkter og tjenester til de av noen andre [1]. Dersom man forhandler med få, sterke kjøpere, er de ofte i stand til å diktere betingelsene.
Leverandørenes forhandlingsstyrke [rediger]
Her vurderer man hvor lett det er for leverandører å heve prisene. Dette er drevet av antall leverandører for hvert viktige innspill, det unike ved sitt produkt eller tjeneste, sin styrke og kontroll over kunden og kostnaden for å bytte fra den ene til den andre [1]. Jo færre leverandørvalg man har, og jo mer avhengig man er av leverandørene, jo mer styrke har ens leverandører.
Trusler fra fremtidige konkurrenter [rediger]
Styrken til fremtidige konkurrenter er påvirket av muligheten for folk til å gå inn i markedet. Hvis det koster lite for å etablere seg i markedet og konkurrere effektivt, dersom det er få stordriftsfordeler på plass, eller hvis interne konkurransefortrinn er lette å imitere, kan deretter nye konkurrenter raskt entre markedet og svekke ens posisjon [1]. Har man sterke og holdbare etableringshindringer, kan man bevare en gunstig posisjon og ta nytte av det.
Trusler fra nære substitutter [rediger]
Dette påvirkes av evnen til kundene for å finne en annen måte å gjøre det man gjør – for eksempel hvis man leverer et unikt program som automatiserer en viktig prosess, kan folk erstatte det ved å gjøre prosessen manuelt eller ved å outsource det [1]. Hvis substitusjon er enkelt og substitusjon er levedyktig, så svekker dette din makt.
Konkurransesituasjonen [rediger]
Det som er viktig her er antallet og evnene til konkurrentene. Hhar man mange konkurrenter, og de tilbyr like attraktive produkter og tjenester, vil man mest sannsynlig ha liten makt i situasjonen, fordi leverandører og kjøpere vil gå andre steder hvis de ikke får en god avtale hos en [1]. På den annen side, hvis ingen andre kan gjøre det man gjør, kan man ha stor styrke.
Kritikk [rediger]
Professorene Brandenburger og Nalebuff utvidet på midten av modellen 90-tallet med en sjette kraft, tilstedeværelsen av komplementære produkter, det vil si produkter som direkte komplementerer produktene/tjenestene det aktuelle firmaet selger.
Referanser [rediger]
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
