En fattig liten dreng
«En fattig liten dreng» er opprinnelig et dikt med tittelen «Stakkels Gut» skrevet i 1837 av Magnus Brostrup Landstad. Teksten ble første gang trykt Skilling-Magasin nr 50, 1841, og senere trykt i Landstads Sange og Digte[1] Diktet ble raskt populært og spredt som skillingsvise. I muntlig tradisjon er den også kjent under titlene «Stavangervise», eller «Fattigguttens sang». Tradisjonsopptak av visa er oftest avkortet, men Landstads tekst hadde 20 strofer. Teksten ble også trykt i ABC for skole og hjem ved Elling Holst og Anna Rogstad i 1894.[2]
Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap.10 med Helge Borglund, og på Songar frå Havdal med Unni Boksasp.
Teksten[rediger | rediger kilde]
- Jeg er en fattig liten dreng, har intet hus, har ingen seng,
min mamma lagde seg til ro hun ville helst i graven bo. - Min fader har jeg aldri kjent, min moders hjerte har han brent
hun gråt så tungt og stirret ut og bleknet bort og gikk til Gud. - Her går jeg nu for hver manns dør, Gud vet at jeg det nødig gjør,
jeg ser så mange glade små de gir meg mat og lar meg gå. - På denne brede landevei den rike herre møter meg,
han kjører stolt og glad i trav og kan ei høre smådrengs krav. - Når kusken ser meg slår han på hans frue vil mitt syn unngå
en skilling stundom for meg falt o stakkars gutt se det er alt. - En vennlig pike titt jeg så hvem kjærlighet i øyet lå
men når hos sto en kavaler hun kunne ikke ense fler. - Her går jeg nu i mulm og natt av alle mennesker forlatt,
her går jeg sulten kold og våt og ingen ser min stille gråt. - O leser hvis du medynk har med ham der så elendig var
så hør hva der er sagt meg om Guds forsyns hjelp i fattigdom. - En stille sommeraftenstund jeg gikk forbi en vakker lund,
der sto et hus så pent og nett og jeg var sulten, tørst og trett. - Da hørte jeg så søt en klang i skolehuset småbarn sang,
jeg sier deg for visst og sant: Mitt hjerte slo, min tåre randt. - Jeg listet meg med bange trinn i barnehelligdommen inn,
jeg satte meg på benk ved dør, jeg hørte aldri sådan før. - De sang om Gud i himmerik og takket ham så hjertelig,
de ba for alle fjern og nær, men mest for den som fattig er. - Så ba de også jo for meg Gud endelig velsigne deg
du barneflokk som for meg bad og gjorde meg i sjelen glad. - Da aftensalmen nu var endt ble alles øyne mot meg vendt
Guds øye så visst også ned til fattig dreng i kjærlighet. - Jeg hulket høyt og ba de små at jeg i blant dem måtte gå,
og høre om den gode Gud og lære om hans milde bud. - Da tok meg læreren i hånd og trøstet meg med kjærlig ånd,
så kom en liten pike frem og ba meg følge med seg hjem. - Jeg far skal be så pent for deg så tar han deg nok inntil seg,
hun klappet meg og lagde til: Gråt ikke mer så er du snill. - Det skjedde til min lykke at Gud hadde sendt en drøm den natt
meg mannen tok med godhet han fulltakke han jeg aldri kan. - Gud se da nådig til de små som faderløs i verden gå
tvil ikke på han kommer visst og hjelper alle dog til sist. - Er du uskyldig, from og god, så vær mitt barn ved trøstig mot,
skal du enn vandre trengsels vei tenk alltid: Gud ei glemmer meg.