Emma Sparre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emma Sparre
Født29. juni 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stora Kopparbergs församling[1]
Død8. sep. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Rättviks församling[1]
BeskjeftigelseKunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Julian
EktefelleCarl Axel Ambjörn Sparre (1870–1891)
FarHenrik Munktell
MorChristina Augusta Eggertz
SøskenHelena Munktell[5]
Henrik Munktell
Amalia Hjelm
Hans August Munktell
BarnMärta Améen
NasjonalitetSverige[6]
Emma Sparre på Commons
rødt hus i tradisjonell stil. Skigard i forgrunnen
Solgården, bolighuset Emma Sparre fikk bygget i Rättvik kommune. Arkitekt: Gustaf Améen
Altertalven i Grycksbo kirke, malt 1907–1908

Emma Josepha Sparre, (også Emma Josefa Sparre) født Munktell (1851–1913) var en svensk billedkunstner og dikter, mest kjent som maler. Hun var primært kjent som portrett- og sjangermaler. Oversikten over utstillinger hun deltok på, viser at hun fikk vist sin kunst i inn- og utland. I tillegg til i private samlinger er hun blant annet representert ved Nasjonalmuséet i Stockholm og i Norrköpings Konstmuseum. Gjennom ekteskap med maleren friherre Carl Axel Ambjörn Sparre fikk hun adelstittelen friherrinne.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emma Sparre ble født på Grycksbo bruk i Falu kommune i Dalarna, der hennes far, Henrik Munktell (1804–1861), var brukseier.[7] I tillegg til å være en fremsynt industrimann, var han en meget dyktig amatørmusiker. Hennes mor, Augusta Munktell, født Eggertz (1818–1889), omtales som «vacker, energisk, rikt begåvad och på många sätt 'före sin tid'».[8]:76[a]

Emma[b] hadde åtte søsken, deriblant to søstre som begge ble komponister: Helena Munktell (1852–1919) og Amalia Hjelm (1846–1916). Emma var nest yngst av søsknene, Helena yngst. Da Henrik Munktell døde, drev Augusta Munktell papirbruket videre. Hun etablerte et hjem i Stockholm, der hun og de barna som fortsatt bodde hjemme tilbrakte vintrene i flere år fremover. Familien Munktells hjem i Grycksbo var et samlingssted for kunstnere, og Augusta Munktells leilighet i Stockholm ble også en salong som flere av tidens kunstnere, særlig musikere, frekventerte.[9]

Utdannelse, familieliv og karriere[rediger | rediger kilde]

Augusta Munktell hadde råd til å gi sine barn en god utdannelse. I Stockholm sørget hun for at de yngste fikk opplæring innenfor de kunstfaglige retningene som interesserte dem mest. Emma hadde talent for å tegne og male og var interessert i å lære mer, men hun ville ikke søke om å få begynne ved Konstakademien. «[…] dess skoltvång afskräckte hennes själfständiga natur.»[9]

16 år gammel kom hun inn på maleren August Malmström private malerskole. Han ble ansatt som professor ved Konstakademien i 1867, men drev malerskolen ved siden av.[10] Emma var elev der i to år, og fikk ros som en av skolens beste elever da hun sluttet. Mens hun gikk på malerskolen møtte hun den 30-årige kapteinen og kunstneren, friherre Carl Axel Ambjörn Sparre (1839–1910). I 1870, da Emma var 19 år, giftet hun seg med ham i Kristine kyrka i Falun.[8]:76

Emma hadde sett for seg at de etter malerskolen, skulle reise til Düsseldorf sammen og studere videre der, men Axel ville prøve seg som jordbruker, og Emma ble husmor på storgården Tranbygge. Året etter bryllupet ble datteren Märta født. Først i 1876 reiste paret, med datteren, til Düsseldorf for å studere og arbeide videre som kunstnere. Dette ble en givende tid for Emma. Hun fikk for første gang stille ut et av sine arbeider i 1878, og samme år ble maleriet «Bruden» valgt ut til å vises på Verdensutstillingen i Paris.[8]:78 Etter tiden i Düsseldorf leide paret en leilighet i Paris og var elever av blant andre maleren Pascal Dagnan-Bouveret (1852–1929).[11]

Axel bestemte seg tidlig i 1880-årene for nok en gang å forlate kunsten til fordel for landlivet i Sverige. Som skikken var, var det mannen som bestemte, og den lille familien reiste tilbake til Sverige, der Axel forpaktet det store godset Sörby.

Etter parisoppholdet stilte Emma ut maleriet «Vappos död»[c] ved Konstföreningens utstilling i Stockholm. Hun fikk gode anmeldelser for maleriet.[d] Aftonbladets anmelder skrev blant annet:

«Det ligger en obegriplig djärvhet i företaget, vittnande om en själ som icke är rädd utan helst tumlar om med ovanliga, starka, fantasifulla ämnen, ty man måste själv vara kraftfullt gripen när man dristar ta fatt på ett sådant stoff och genomföra det med omsorg och säkerhet i en skala som icke är liten […] Utförandet är i vissa delar utmärkt, i ett och annat till och med briljant och i alla händelser slående: man går icke förbi en sådan bild utan stannar och ser på den, och man glömmer den icke.»

Etter noen år gjorde økonomiske problemer at de måtte forlate Sörby. I 1888 reiste Emma og datteren, som da var 17 år, tilbake til Paris, uten Axel,[8]:81 og i 1891 ble Emma og Axel formelt skilt.[12]

Sparre hadde også en liten produksjon som forfatter. «Som författarinna har hon, ej utan framgång, ock oppträdt».[9] Søsteren Helena Munktell tonesatte flere av hennes tekster. Den mest kjente er Isjungfrun,[13] som finnes i flere innspillinger.

I 1890-årene returnerte Emma Sparre til Sverige, etter å ha bodd ti år i Paris. Hun fikk bygget en villa, Solgården, ved Siljan-sjøen i Dalarna. Hovedbygningen med omkringliggende bygg er listet som fredet av det svenske Riksantikvarieämbetet.[14]

Emma og Carl Axel Ambjörn Sparres datter, Märta Améen (1871–1940) ble også billedkunstner, etter blant annet å ha fått utdannelse i Paris.[15]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • «I Ro» (sjangermaleri, 1882)
  • «Trollbunden» (sjangermaleri, 1887)
  • «Modlös» (sjangermaleri, 1890)
  • «Konstnärinnans moder» (portrett, 1885)
  • Gruppeportrett av landshövding Hans Wachtmeister og hans sønner (1896)
  • Altertavle i Grycksbo kirke (1908)[16]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • Paris, Kunstutstillingen under Verdensutstillingen 1878
  • Göteborg (Göteborgsutställningen) 1881 og 1891
  • Stockholm, Utstilling ved Kungliga Akademien för de fria konsterna 1885 og 1887
  • Parissalongen 1887 – hun fikk mention honorable (=ærefull omtale).[17]
  • København, Nordische Kunst- und Industrieausstellung 1888
  • Stockholm, Sällskapet Nya Idun, 1888[18]
  • Paris, Verdensutstillingen i 1889 (Medalje)
  • Parissalongen 1890 og 1897
  • Internationale Kunst-Ausstellung veranstaltet vom Verein Berliner Künstler anlässlich seines fünfzigjährigen Bestehens, Berlin 1891: Emma Sparre
  • Verdensutstillingen i Chicago 1893.[19]
  • Helsingborg, Svensk konst, 1903
  • Stockholm, Föreningen Svenska Konstnärinnor i Konstakademien, 1911
  • Noen eksempler på Emma Sparres kunst
  • Portrett av Hans H. Wachtmeister
    Portrett av Hans H. Wachtmeister
  • «I Ro». Xylografi av E. Dunker etter Emma Sparres maleri
    «I Ro». Xylografi av E. Dunker etter Emma Sparres maleri
  • Karl IXs soveværelse på Gripsholm (1884)
    Karl IXs soveværelse på Gripsholm (1884)
  • «Friherrinnan» (1895)
    «Friherrinnan» (1895)
  • Lesende ungpike (1890-årene)
    Lesende ungpike (1890-årene)

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Tallet etter kolon angir sidetallet i kilden.
  2. ^ I Wikipedia-biografier omtales den biograferte helst med etternavn i artikkelteksten, der det ikke er mulighet for misforståelser. I denne artikkelen er det naturlig å bruke fornavn for å tydeliggjøre hvem det er snakk om, både i avsnittene om barndommen – og der begge ektefellene Sparre er omtalt.
  3. ^ Motivet er hentet fra et sagn fra Rättvik i Dalarne. Ifølge sagnet hadde Daniel lovet bort sin datter Vappo til mørkets fyrste, og ved Vappos dødsleie kom en fugl fra avgrunnen for å hente sitt bytte. Hennes gamle far var til stede, tok bibelen og drev fuglen bort.
  4. ^ Et lite fargebilde av «Vappos död» er gjengitt på s. 17 av Spelmansbladet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Sveriges dödbok 1815–2022, oppført som Sparre f. Munktell, Emma Josefina[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Sparre,_Emma, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 823de773-0fb0-40a6-b489-c44ebaa17ffe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Emma Josepha Sparre, Benezit-ID B00173065, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Helena Munktell (1852−1919)», Swedish Musical Heritage ID munktell-helena, besøkt 11. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 28. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «581-582 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 26. Slöke - Stockholm)». runeberg.org (svensk). 1917. Besøkt 21. september 2021. 
  8. ^ a b c d Kewenter, Boj (2008). «Emma Sparre, född Munktell». Dalarna 2008 – Kvinnoliv. Dalarnas Fornminnes och Hembygdsförbund i samarbete med Dalarnas museum. 78: 75–87.  Kewenter har ikke oppgitt noen kilder
  9. ^ a b c J. N–g. (6. juni 1890). «Emma Sparre». Idun : praktisk veckotidning för kvinnan och hemmet. 129 (23): 277–278 – via Göteborgs universitetsbibliotek. 
  10. ^ «1522. August Malmström, Elden är lös». auktionsverket.fi. Arkivert fra originalen 1. oktober 2021. Besøkt 1. oktober 2021. 
  11. ^ Hildebrand, Albin. «152 (Svenskt porträttgalleri / XX. Arkitekter, bildhuggare, målare, tecknare, grafiker, mönsterritare och konstindustrialister (biografier af John Kruse))». runeberg.org (svensk). Besøkt 21. september 2021. 
  12. ^ «Nationalmuseum - fullständigt namn: Emma Josefa (Josepha) Sparre namn som ogift: Emma Munktell Emma Sparre». emp-web-84.zetcom.ch. Besøkt 1. oktober 2021. 
  13. ^ N.N. «Sparre, Emma 1851–1913 : overview». WorldCat. Besøkt 21. september 2021. «Most widely held works by Emma Sparre» 
  14. ^ «Bebyggelseregistret (BeBR) - Riksantikvarieämbetet». bebyggelseregistret.raa.se. Besøkt 1. oktober 2021. 
  15. ^ «775-776 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 1. A - Armati)». runeberg.org (svensk). 1904. Besøkt 1. oktober 2021. 
  16. ^ «KYRKOKARTAN.SE » Grycksbo kyrka » Altartavlan är målad av Emma Sparre (f. Munktell)». www.kyrkokartan.se. Besøkt 27. september 2021. 
  17. ^ «Annuaire héraldique : contenant la nomenclature de toutes les familles françaises et étrangères». Gallica (fransk). 1902. Besøkt 22. september 2021.  Side 1016
  18. ^ «För fruntimmersverlden». Idun : Praktisk Veckotidning för Qvinnan och Hemmet (2): 13. 13. januar 1888. 
  19. ^ «Swedish Women Painters: 1893 Exposition--page 2». arcadiasystems.org. Besøkt 22. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emma_Sparre&oldid=24132618»