Egidio Forcellini
| Egidio Forcellini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1688[1][2][3][4] Alano di Piave[1] | ||
| Død | 4. apr. 1768[4] (79 år) Alano di Piave[1] | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, skribent | ||
Egidio Forcellini (født 26. august 1688 i Fener som senere ble del av Alano di Piave, død 5. april 1768 samme sted) var en italiensk katolsk prest, lærd og filolog. -
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han kom fra en meget fattig bakgrunn. Han begynte på presteseminaret i Padova i 1704, studerte under den litt eldre Jacopo Facciolati, og ble presteviet.
Han ble Facciolatis medarbeider i hans leksikografiske arbeiswe, nemlig omarbeidede nyutgaver av Cornelius Schrevelius' Lexicon manuale Graeco-Latinum et Latino-Graecum og av Ambrosius Calepinus' ''Dictionarium Latinum. Dette virke inspirerte Forcellini til å utvikle et latinsk leksikon, som skulle orientere seg etter den italienske ordbok utgitt av Accademia della Crusca.
Dette skjedde innimellom hans primære kirkelige og prestelige oppgaver: Fra 1724 til 1730 var han professor i retorikk og dessuten rektor for seminaret i Ceneda, og fra 1731 til 1765 var han fader konfessor (skriftefar) i seminaret i Padova. De siste årene av sitt liv bodde han for det meste i sin hjemlige landsby.
Fader Egidio Forcellini arbeidet i 35 år på verket Totius Latinitatis Lexicon («Leksokon over den samlede latinitet»), tidvis i samarbeide med Facciolati, som imidlertid ikke ble publisert før etter hans død i 1771. Etter at han var ferdig med det renskrevde manuskriptet i 1761, tok det Luigi Violato ytterligere åtte år å transkribere og klargjøre verket.
Verket ble senere opptrykt flere ganger, med suppleringer, den mest kjente utgaven i 1858-87 i 11 bind. Det var et storverk, som vakte stor begeistring og fikk stor innflytelse. Det skulle danne skole for alle lignende verker som så utkom i en årrekke; verker av I.G. Sheller og K.E. Georges, W. Freud, N. Theil og E.A. Andrew for latin, fransk og amerikansk engelsk. Det inspirerte tiil og ble først overtruffet av Thesaurus Linguae Latinae på 1900-tallet.
Hans bror Marco Forcellini var dikter.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Totius Latinitatis lexicon, consilio et cura Jacobi Facciolati opera et studio Aegidii Forcellini, lucubratum. Patavii : typis Seminarii, 4 voll., 1771
- Totius Latinitatis lexicon, consilio et cura Jacobi Facciolati opera et studio Aegidii Forcellini lucubratum; in hac tertia editione auctum et emendatum a Josepho Furlanetto. Patavii : typis Seminarii, 4 voll., 1827-1831
- Totius latinitatis lexicon, opera et studio Aegidii Forcellini lucubratum ; et in hac editione post tertiam auctam et emendatam a Josepho Furlanetto alumno seminarii patavini ; novo ordine digestum amplissime auctum atque emendatum cura et studio Vincentii De Vit. Prati : Typis Aldinianis, 1858-1879
- Lexicon totius latinitatis J. Facciolati, Aeg. Forcellini et J. Furlanetti seminarii patavini alumnorum cura, opera et studio lucubratum nunc dedmum juxta opera R. Klotz, G. Freund, L. Doderlein aliorumque recentiorum auctius, emendatius melioremque in formam redactum curante doct. Francisco Corradini ejusdem seminarii alumno. Patavii : Typis Seminarii, 1896
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 4. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21791[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Forcellini, Aegydius (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Egidio Forcellini, Lettere di Egidio Forcellini al fratello Marco con la biografia di Egidio ed altre aggiunte. Padova, Tip. del Seminario, 1876
- "Forcellini Egidio", in: Giovanni Battista Corniani, I secoli della letteratura italiana dopo il suo Risorgimento, colle aggiunte di Camillo Ugoni e Stefano Ticozzi e continuato sino a questi ultimi giorni per cura di F. Predari, Torino, Pomba, 1856, vol. VIII, art. XL, pp. 68-70 [1]
- «Forcellini, Egidio». Encyclopædia Britannica (11th utg.). 1911.
- Carmelus Ciccia, Aegidius Forcellini perinsignis linguae Latinae cultor, “Latinitas”, Civitati Vaticani, 2000
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.
