Diskusjon:Wergeland og religionene

Supplement til artikkel om Wergeland og religionene

Etter mitt syn er det uvitenskapelig å gi Wilhelm Lassens notater (skrevet ned etter samtaler med Wergeland på vårparten 1845) forrang for Wergelands egne skrifter. Lassen ga dem ikke ut selv og hadde ikke tilrettelagt dem for offentliggjøring. De må altså behandles med varsomhet. Heldigvis kan de leses opp mot Wergelands egne skrifter.

Wergelands respektfulle observasjoner av at muhammedanere kan vise toleranse overfor annerledes tenkende, og hans påpeking av sneversyn hos folk som kaller seg kristne, kan ikke, slik det ser ut til at enkelte har ment, brukes som argument for et eventuelt skifte av tro. Wergeland innså imidlertid at også folk, som selv oppfatter seg som kristne, kan være feilfulle, og kritiserte slikt. Han skiller klart mellom kritikkverdig kristen praksis, og kristendommen som sådan. (Jf diktet "Røst i Ørkenen" i Jødinden.) Brevet fra Wergeland til myndighetene om at han ønsket å begraves i grotten under sitt elskede hjem Grotten i utkanten av Slottsparken, duger ikke som argument for et evt. trosskifte, om enkelte skulle få det inntrykk. Det gjør heller ikke hans bemerkning i et brev om at han foretrakk en ærlig hedning i sitt likfølge framfor en kristen, underforstått en "fariseisk"/selvrettferdig kristen.

Omarbeidelsen av verdensdiktet ble gjort på dødsleiet. Wergelands sykdomsutbrudd er datert til 2. mai 1844. I løpet av de neste 14 månedene kan vi gjennom alt han skrev av diktning, brev, embetsskriv, essayistikk og journalistikk følge ham tett. I innledningsdiktet til Jødinden, som utkom i oktober 1844, er han fullt klar over at han lider av en sykdom til døden. Hans hjerte kjemper med tunge slag mot dødens inntrengen i hans bryst, sier han. Men hans sinn er klart som "Tjern" i måneskinn. Han arbeider så å si om kapp med døden.

Han hadde fra naturens hånd en sjelden mental og fysisk kraft. Likevel er det utrolig hva han greidde å utføre under de forholdene han levde under det siste året.

Det var umåtelig viktig for ham å gjennomarbeide sitt kosmologiske ungdomsverk. Dette framgår av flere brev senhøstes 1844. Han sliter med sykdommen som gjør arbeidet uhyre vanskelig. I et brev lar han det framgå at bare han får dette Herkulesarbeidet fullført slik at man bedre skal kunne skjønne hans dypeste anliggender, er han "bered":"Måtte jeg blot fuldføre dette, så er jeg færdig og bered", dvs. beredt til å dø.(Brev til Ridderstad 17.11.1844, V I s. 368.) Mens døden stadig kom nærmere, fullførte han sitt arbeid med verdensdiktet mens julen ringte inn i 1844. Det langt på vei nydiktede avslutningskapittelet "Jesu åndige Opstandelse" er alene nok til å vise hva han sto for politisk og religiøst.

29. januar 1845 utkommer Mennesket som er navnet på det gjennomarbeidede ungdomsverket. Men fremdeles arbeider han. I februar skriver han det vakre diktet som begynner med ordene: "Nu sidste Reis mig forestår". Han fullfører Fattigmands-Postil som utgjør siste nummer av For Arbeidsklassen; det ble publisert 2. april. Han holder det fortsatt gående i et ufattelig tempo. Hans diktning hever seg til nye høyder, og produktiviteten er på topp. Siste kapittel i Hassel-Nødder ble fullført 9. juli. Det siste han skrev med egen hånd, er datert 11. juli. Natt til 12. juli er det slutt. Få dager senere utkommer erindringene hans, en velopplagt bok, frisk, selvironisk og humoristisk. Den danske litterat Kabell omtaler Wergeland uten reservasjoner som et universalgeni. Hilsen Trask Trask (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 14:20 (CEST)