Diskusjon:Thomas Malory/alternativ

Thomas Malory (ca. 1405 – 14. mars 1471) var en engelsk forfatter som skrev eller satte sammen verket Le Morte d'Arthur (Arthurs død). Til tross for bokens tittel er den skrevet på engelsk.

John Leland, oldtidsgransker fra 1500-tallet foruten hans samtidige, historikeren John Bale, mente at Thomas Malory var walisisk, men de fleste moderne forskere, fra og med G. L. Kittridge i 1894, identifiserte ham med sir Thomas Malory av Newbold Revel i Warwickshire, en ridder, landeier, og medlem av parlamentet. Hans etternavn er stavet ulikt, blant annet Mallerre, Maillorie, Mallory, Mallery, Maelor, Maleore, og det synes som om han selv stavet det Malleorré. Navnet kommer fra det gammelfranske adjektivet maleüré (fra latin hankjønn auguratus) i betydningen " illevarslende" eller "ulykkelig".

Liv og virke Bortimot alt som med sikkerhet er kjent om forfatteren Malory (det var minst seks menn ved navnet "Thomas Malory" på 1400-tallet da Le Morte d'Arthur ble skrevet ) er hva som kan bli utledet fra bønner i Winchester-manuskriptet. Mot slutten av "Tale of King Arthur," det vil si Bøkene I-IV i William Caxtons utgave fra 1485 er det skrevet:

"For this was written by a knight prisoner Thomas Malleorre, that God send him good recovery."

For dette er hva som er skrevet av ridderen og fangen Thomas Malleorre, som Gud sendte ham god bedring.

Og mot slutten av "The Tale of Sir Gareth," Caxtons bok VII:

"And I pray you all that readeth this tale to pray for him that this wrote, that God send him good deliverance soon and hastily."

Og jeg bønnfaller dere alle som leser denne fortelling om å be for ham som skrev dette, at Gud sender ham god forløsning snart og raskt.

Mot konklusjonen av "Tale of Sir Tristram," Caxtons bøker VIII-XII:

"Here endeth the second book of Sir Tristram de Lyones, which was drawn out of the French by Sir Thomas Malleorre, knight, as Jesu be his help."

Her ender den andre boken av sir Tristram de Lyones, som ble trukket fra fransk av sir Thomas Malleorre, ridder, må Jesus hjelpe ham.

Til sist, mot hele bokens konklusjon:

"The Most Piteous Tale of the Morte Arthure Sanz Gwerdon par le shyvalere Sir Thomas Malleorre, knight, Jesu aide ly pur votre bon mercy."

Den mest bedrøvelig fortelling om den døde Arthure Sanz Gwerdon par le shyvalere Sir Thomas Malleorre, Jesu aide ly pur votre bon mercy."

Imidlertid er alt dette erstattet av Caxton med en siste kolofon som sier:

"I pray you all gentlemen and gentlewomen that readeth this book of Arthur and his knights, from the beginning to the ending, pray for me while I am alive, that God send me good deliverance and when I am dead, I pray you all pray for my soul. For this book was ended the ninth year of the reign of King Edward the Fourth by Sir Thomas Maleore, knight, as Jesu help him for his great might, as he is the servant of Jesu both day and night."

Jeg ber dere alle nådige herrer og fruer at ved lesningen av denne boken om Arthur og hans riddere, fra begynnelse til slutt, be for meg mens jeg ennå er i live, at Gud sender meg god forløsning og når jeg er død, jeg ber at dere ber for min sjel. For denne boken ble avsluttet i det niende året av regimet til kong Edvard den fjerde av sir Thomas Maleore, ridder, som Jesus hjalp ham for hans stor kraft da han er Jesu tjener både dag og natt.

Forfatteren synes ha kommet fra en familie som var rik nok til å sikre at hans utdannelse var tilstrekkelig til at han var i stand til å lese fransk og dessuten må han ha hatt kunnskap om dialekten i Yorkshire.

Walisisk poet

Denne ridderen og fangen har ført til mange antagelser om hans identitet. De tidligste konklusjonene ble gjort av John Bale, en historiker og oldtidsgransker på 1500-tallet, som erklærte at Malory var walisisk fra Maloria ved elven Dee. Denne kandidaten fikk ytterligere støtte fra sir John Rhys som i 1893 proklamerte at den alternative stavingen av navnet indikerte et område langs grensen mellom England og Nord-Wales, det vil si Maleore i Flintshire, og Maleor i Denbigh. Dette ville muligens knytte Malory til Edward Rhys Maelor, en walisisk poet fra 1400-tallet.

Thomas Malory av Papworth En annen kandidat ble presentert av A. T. Martin, en annen oldtidsgransker, som foreslo i en artikkel skrevet i 1897 at forfatteren var Thomas Malory av Papworth St. Agnes i Huntingdonshire. Den korte biografien til denne Malory er som følgende: født 6. desember 1425 ved Morton Court i Shropshire hvor han var den eldste sønnen til sir William Malory, en representant av parlamentet for Cambridgeshire. Thomas arvet sin fars eiendommer i 1425 og ble plassert under kongen verge av ukjente grunner, og forble der inntil innenfor fire måneder før sin død i 1469. Ingenting annet er kjent om ham, bortsett fra en underlig hendelse, oppdaget av William Matthews. I en samling av juridisk saksbehandling ble en klage framført mot Malory av Richard Kyd, en sogneprest fra Papworth, som hevdet at Malory hadde overfalt ham en kveld i november og deretter fraktet ham fra Papworth, til Huntingdon, og deretter til Bedford, til Northampton, hele tiden truet ham på livet for enten å overgi sin kirke til Malory eller gi ham 100 pund. Resultatet av denne rettsaken er ukjent, men det synes å indikere noe mer enn gjennomsnittelig herre, og hans umyndighet kan forklare "ridder og fange".

Thomas Malory av Newbold Revel En tredje kandidat er ikke godt dokumentert. Det er sir Thomas Malory av Newbold Revel i Warwickshire. H. Oskar Sommer var den første som fremmet denne teorien i sin utgave av Le Morte d'Arthur fra 1890 og professor ved Harvard University, George Lyman Kittredge, skaffet bevis i 18976. Kittredge viste til at Malory var soldat og medlem av parlamentet som kjempet ved Calais sammen med Richard Beauchamp, jarl av Warwick, men en biografi av Edward Hicks i 1928 avslørte denne Malory som en tyv, banditt, kidnapper, og voldtektsmann, og neppe det som kan forbindes med de høye høviske idealene som fremmes i boken om Arthur.

Denne Malory ble født som sønn av sir John Malory av Winwick og lady Phillipa Malory, arving av Newbold. Thomas, deres eneste sønn, ble født en gang mellom 1393 og 1416. Han ble siden profesjonell soldat og tjenestegjorde under jarlen av Warwick, men alle datoer er vage, og det er ukjent om han ble distingvert. Han opptrådte som elektor i Northamptonshire, men i 1443 ble han anklaget sammen med en medskyldig, Eustace Barnaby, for å ha angrepet, kidnappet, og stjålet 40 pund fra en Thomas Smythe, men ingenting kom ut av denne anklagen og han giftet seg snart med kvinne ved navn Elizabeth Walsh som deretter fødte ham en sønn, Robert.

Det samme året ble Malory valgt til parlamentet og tjenestegjorde ved Westminster for resten av 1443, og ble utpekt til kongelig kommisjon som delte ut midler til fattige byer i Warwickshire. Til tross for anklagene mot ham synes han ha stått seg godt blant sine likemenn. Dette endret seg da han i 1450 ble anklaget for å ha lagt seg i bakhold og angrepet hertugen av Buckingham, Humphrey Stafford, sammen med 26 andre menn. Anklagen ble aldri bevist. I mai det samme året ble han anklaget for å ha underslått 100 shillinger fra Margaret King og William Hales av Monks Kirby, og deretter i august for å ha begått samme forbrytelse mot John Mylner, for 20 shillinger.

Mellom juni 1450 brøt han seg inn i huset til Hugh Smyth av Monks Kirby og stjal varer for 40 pund, voldtok dennes hustru. Åtte uker senere ble Malory anklaget for å ha angrepet samme kvinne i Coventry. Ni måneder senere den 15. mars 1451 ble han og 19 andre beordret arrestert, men ingenting kom ut av dette og i de påfølgende månedene begikk Malory en rekke forbrytelser bestående av voldelig tyveri. Ved et tilfelle ble han arrestert og fengslet i borgen Maxstoke Castle, men han rømte, og slo seg atter sammen med sin gjeng ved Newbold Revel.

Dette fortsatte fram til saken endelig kom for retten den 23. august 1451 i Nuneaton. De anklagede, ham selv og flere andre, sto overfor tallrike anklager. Dommen gikk imot Malory og var i fengselet Marshalsea i London i 1452 hvor han ble værende et år. Han erklærte seg "ikke skyldig" og krevde ny rettssak med en jury bestående fra hans eget fylke. Det skjedde ikke, og han ble dessuten løslatt. I mars var han tilbake i Marshalsea, men rømte to måneder senere, muligens ved å bestikke vaktene. Etter en måned var han derimot fengslet igjen og holdt innesperret inntil han i mai ble løslatt for kausjon på 200 pund, en betydelig sum i de dager.

Neste gang Malory skulle svare for sine forbrytelser i retten kunne han ikke bli funnet. Grunnen var at han da ble holdt i varetekt i Colchester, anklaget for ytterligere forbrytelser bestående av ran og hestetyveri. Atter greide han å rømme og var på frifot fram til november da han ble arrestert og levert tilbake til Marshalsea for straffen for rømning satt til 1000 pund.

Han synes å ha ligget lavt i noen år, og ble verken fengslet i Newgate Prison eller Marshalsea. Han skaffet seg en kausjon minst en gang, men ble snart fengslet igjen da han ikke betalte tilbake lån som var gitt til ham av ulike folk for hans omfattende kausjonsbetalinger. All den tiden han satt i fengsel skulle ha gitt mer enn nok tid til å skrive Le Morte d'Arthur, om han var forfatteren.

Etter å ha gått inn og ut av fengsel ble han til sist benådet da Edvard IV av England kom tronen i 1461. Etter dette ble litt hørt fra ham. Han døde den 14. mars 1470 og ble gravlagt med passende prakt i Greyfriar's Chapel, i nærheten av Newgate Prison. At han ble gravlagt her kan tyde på at hans fortid var blitt tilgitt og at han eide en viss rikdom, enten som resultat av ran eller grunnet en ukjent beskytter, muligens Richard Neville, jarl av Warwick, som Malory kan ha fungert som betalt spion for.

Hans gravstein sier:

"HIC JACET DOMINUS THOMAS MALLERE, VALENS MILES OB 14 MAR 1470 DE PAROCHIA DE MONKENKIRBY IN COM WARICINI"

i betydningen: "Her ligger sir Thomas Mallere, tapper ridder. Død 14. mars 1470, i sognet Monkenkirby i fylket Warwick.

Hans grav gikk tapt da Greyfriar's ble oppløst av Henrik VIII av England. Hans sønnesønn Nicholas levde til å arve hans land og var respektert nok til å bli utpekt til High Sheriff i 1502.

Thomas Malory av Hutton Conyers Den fjerde og siste kandidaten for forfatterskapet er den lite kjente Thomas Malory fra Hutton Conyers i Yorkshire. Han ble fremmet av den tidligere nevnte professor William Matthews fra California University. Dette forslaget har fått liten tilslutning til tross for betydelig lingvistiske bevis som demonstrerer at forfatteren snakket en regional dialekt som passer med skrivingen av Le Morte d'Arthur. At denne Malory ikke var en ridder er betraktet som en betydelig mangel i hans kandidatur.

Litteratur

• Malory, Thomas (Janet Cowen, & John Lawlor, red., 1969): Le Morte D'Arthur. Bind II. London: Penguin Books, googlebooks
• Vinaver, Eugène (1959): "Sir Thomas Malory" i Arthurian Literature in the Middle Ages, Roger S. Loomis (red.). Clarendon Press: Oxford University. ISBN 0-19-811588-1
• Field, P.J.C. (1993): The Life and Times of Sir Thomas Malory, Cambridge: D.S. Brewer. ISBN 0261-9814
• Smith, Sheila V. Mallory (1985): A History of the Mallory Family, Phillimore, ISBN 0-85033-576-0
• Hardyment, Christina (2005): Malory: The Life and Times of King Arthur's Chronicler, Harper Collins, ISBN 0-06-620981-1
• Riddy, Felicity (1987): Sir Thomas Malory. The Netherlands: E.J. Brill. Print.
• Whitteridge, Gweneth (1973): “The Identity of Sir Thomas Malory, Knight-Prisoner.” The Review of English Studies 24.95 (1973): 257-265. JSTOR. Web. 30 Nov. 2009.
• Malory, Thomas (Matthews, John, 2000):. Le Morte d'Athur. London: Cassell & Co.

Eksterne lenker

• Sir Thomas Malory Society
• Arthuriana: The Journal of Arthurian Studies
• Le Morte d'Arthur (Caxton edition, in Middle English) at the University of Michigan
• Le Morte d'Arthur, fra eBooks@Adelaide
• Verker av Thomas Malory hos Project Gutenberg
  • Le Mort d'Arthur: bind 1 hos Project Gutenberg
  • Le Mort d'Arthur: bind 2 hos Project Gutenberg