Diskusjon:Serbia/Arkiv1

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Administrativ inndeling[rediger kilde]

Etter Kosovos uavhengighetserklæring bør vel ikke Vojvodina og Kosovo stå listet som en provins? Jon Salte (d) 17. feb 2008 kl. 19:16 (CET).

Vojvodina er fremdeles en serbisk provins. Men kartet må endres, Kosovo er ikke lengere en del av Serbia. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.159.133 (diskusjon · bidrag) 18. feb 2008 kl. 02:01 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Vennligst ikke legg inn Kosovo som en autonom Provins ettersom Kosovo nå er en egen og uavhengig stat. Derfor er det også unaturlig at byer fra Kosovo innlemmes i denne artikken av den forstand at de tilhører Serbia. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.159.133 (diskusjon · bidrag) 18. feb 2008 kl. 22:59 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Nå som Norge har anerkjent Kosovos selvstendighet er det vel rimelig å justere opplysningene om Serbia tilsvarende, altså folketall, areal og annen informasjon om landet. Kravet om overherredømmet i Kosovo bør kanskje legges ved i en link til egen artikkel om saken? Lexicus 21. feb 2008 kl. 14:38 (CET)

De som stadig fjerner Kosovo som grenseland, bør skjerpe sin geografikunnskap. Kosovo har grense til Albania, noe som stadig blir oversett. Om man hevder at noe er feil, blir det ikke rettere av å innføre en ny feil. Ut fra dagens situasjon, og sett fra Norge, (regjeringsbygget), grenser Serbia til Kosovo og ikke til Albania. (Vi har riktignok flere bidragsytere med serbiske sympatier og tilsvarende nasjonalfølelse - men de får bøye seg, så lenge de redigerer på norsk WP.) Bjørn som tegner 2. jun 2009 kl. 16:54 (CEST)

Politiske partier (tekst fjernet fra artikkelen)[rediger kilde]

Her kastet jeg ut følgende tekst fra artikkelen:


28. desember 2003 var det valg til Serbias nasjonalforsamling, Narodna Skupština Srbije.

De fire pro-reformpartiene DS, DSS, G17+ og SPO-NS fikk i alt 49,5 % av stemmene og 146 av 250 seter i forsamlingen. Nasjonalistiske, anti-vestlige partier fikk 35,2 % og 104 mandater. Øvrige partier og lister fikk 15,3 %, men ingen plasser da de ikke kom over sperregrensen.

De største partiene i Serbia er

  • Srpska Radikalna Stranka (SRS) - Det serbiske radikale partiet er et ultranasjonalistisk parti. SRS, partiet til bl.a. Vojislav Šešelj og Tomislav Nikolić er Serbias største parti og fikk vel 27 % av stemmene ved valget i 2003 og 82 plasser i nasjonalforsamlingen.
  • Demokratska Stranka Srbije (DSS) - Serbias demokratiske parti er landets nest største parti med en oppsluning på 17,7 % i 2003 (53 mandater). DSS er statsminister Vojislav Koštunicas parti.
  • Demokratska Stranka (DS) - Det demokratiske partiet.

Tidligere partileder var Zoran Djindjic (Zoran Đinđić / Зоран Ђинђић) etterfulgt av Serbias første demokratisk valgte president, Boris Tadic (Boris Tadić / Борис Тадић). Partiet fikk vel 12 % av de avgitte stemmene i valget.

  • G 17 plus ledes av Miroljub Labus. Reformpartiet har en oppslutning på rundt 12 %.
  • Srpski Pokret Obnove - Nova Srbija (SPO - NS) - Den serbiske fornyelsesbevegelsen er partiet til Vuk Drašković. Partiet, som er monarkistisk (vil gjeninnføre kongedømmet), fikk en oppslutning på 7,7 % i valget.
  • Socijalistička Partija Srbije (SPS) er Slobodan Miloševićs parti. SPS fikk 291 341 stemmer (7,6 %) og 22 plasser i parlamentet ved valget i 2003.
  • ØVRIGE små partier og lister uten plass i nasjonalfrosamlingen inkluderer Zajedno za toleranciju, Demokratska alternativa, Za narodno jednistvo, Otpor og Samostalna Srbija. Snaga Srbije er et nydannet parti.

Ved valget i år 2000 fikk Demokratska Opozicija Srbije (DOS), den demokratiske opposisjonsalliansen, 176 av 250 mandater og en oppslutning på nesten 65 % av de avgitte stemmene. SPS fikk 37 og SRS 23 mandater.

Slobodan Miloševićs parti SPS fikk følgende oppslutning ved valgene på 1990-tallet

  • 9. desember 1990: 2 320 587 stemmer (46,1 %). 194 av 250 mandater.
    • SPO: 15,8 % (19 mandater), DS: 7,4 % (7)
  • 20. desember 1992: 1 359 086 stemmer (28,8 %). 101 av 250 mandater.
    • SRS: 22,5 % og 73 mandater, DEPOS: 16,9 % (50).
  • 19. desember 1993: 1 576 287 stemmer (36,7 %). 123 av 250 mandater.
    • DEPOS: 16,6 % (45 mandater), SRS: 13,8 % (39), DS: 11,6 % (29).
  • 21. september 1997: 1 418 036 stemmer (44,0 %), 110 av 250 mandater.
    • SRS: 28,1 % og 82 mandater, SPO: 19,2 % (45)
  • 24. september 2000: 515 845 stemmer (13,8 %), 37 av 250 mandater.
    • DOS: 2 402 387 stemmer (64,8 %)

SRS = Srpska Radikalna Stranka - DOS = Demokratska opozicija Srbije - DEPOS = Demokratski pokret Srbije - DS = Demokratska Stranka SPO = Srpski Pokret Obnove


Jeg legger det her i tilfalle noen vil rydde stoffet og lage underartikkel av det. —Kjetil_r 29. sep 2009 kl. 01:59 (CEST)