Diskusjon:Scheel

Finn Hermod Sverre: "klargjør"

Finn Hermod Sverre (1897-1984) var altså gift med en Scheel som nevnes i trelisten: se derfor denne. Scheel 19. jan. 2017 kl. 15:33 (CET)

Fordi jeg i trelisten ikke har nevnt Vilhelm Scheel født 1901, viser jeg til søsteren fru Sverre for enkelt å kunne plassere Vilhelms i denne, og for å kunne holde ham klart adskilt fra den andre Vilhelm Scheel, som ble født i 1913. Scheel 24. jan. 2017 kl. 13:40 (CET)

- jeg mener Vilhelms plass i trelisten osv. Scheel 24. jan. 2017 kl. 13:42 (CET)

Men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal "klaregjøre" dette med "h.r.adv." rett ovenfor. I leseteksten står tittelen fullt ut bokstavert. Scheel 24. jan. 2017 kl. 14:02 (CET)

- og jeg mente "klargjør", denne gang. (Leser manualer på spreng for å kunne gjøre ferdig notene, begynner å bli sliten og men stadig vanskeligheter med å forstå, men prøver). Scheel 24. jan. 2017 kl. 14:07 (CET)

Og så kom jeg til å tenke på, at jeg godt kan føre opp Vilhelm Scheel, advokaten, opp i trelisten? Kanskje dette vil være det aller mest klargjørende. Scheel 24. jan. 2017 kl. 16:06 (CET)

- jeg beklager de mange skrivefeil! Scheel 24. jan. 2017 kl. 16:08 (CET)

Finn noten i teksten. Det at referanseseksjonen er i bunn betyr ikke at det er der teksten er i kildekoden! Telaneo (Diskusjonsside) 24. jan. 2017 kl. 16:20 (CET)

Ja, men jeg har her prøvd å forklare hvorfor jeg nevner Vilhelm som Randis bror, og det jeg spør om er om det ikke er best å føre opp advokat Scheel i trelisten. Nå er det jo også slik, at flere av de "ref" som jeg har så problemer med å formatere riktig (men jeg har ikke gitt opp, drar til biblioteket og pc igjen imorgen), gjelder dokumentasjon, som er å finne i familieboka til C.F.S. Scheel 24. jan. 2017 kl. 19:01 (CET)

Feilformaterte referanser

Det er umulig å vite hvor disse skal legges til. De er uansett feilformaterte. Kildemaler og ref-tagger må tas i bruk.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. jan. 2017 kl. 16:19 (CET)

4. ^ Scheel (2011), s. 7.9 - 7.11, som handler om Max (Joachim Otto) von Scheels etterkommere

5 ^ Scheel (2011), s. 7.9; bestemmelsen av 1913 er senere bekreftet i brevveksling mellom Sächsisches Heroldsamt og forfatteren av slektsboka, C.F.S.

6 ^ Scheel (2011), 1.3-b med fargegjengivelse av brev datert 8. november med signatur og lakkseglet til Hans S. (ørn og lilje) til høyre for Joachim Ernst Baltzerns lakksegl og signatur, et "Leide- og fredsbrev for Jens Hvass", Danske Kancelli, indlæg til jyske registre nr. 71, 30. november 1657

7. ^ Elith Olesen: "3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt", 2. del, i: Personalhistorisk tidsskrift (1978 København), s. 178

8. ^ Ingrid Furuseth: "Kvinne mellom frontene mellom Hjemmefronten og Wehrmacht", innledning og kommentarer ved Tore Pryser og Anton Fredrik Andresen (Andresen & Butenschön 2007), som handler om Furuseths rolle som "mellomkvinne mellom offiseren Frithjof Hammersen i den tyske Overkommandoen og Jens Chr. Hauge i Hjemmefrontens Ledelse fra høsten 1944 og fram til frigjøringen" (s. 7), og på side 35 fremgår det, at "Hammersen var født 1896 i Osnabrück i Tyskland. Faren Hermann var tysk forretningsmann og fabrikkeier. Moren, Henriette, født Smith (1871-1956), var datter av Dorothea, f. Wiese, og Johan Smith, som hørte til en kjent skipsrederslekt fra Tvedestrand...I tillegg til dem som beholdt Smith-navnet finner vi i slektstreet tantene og onklene Edle og Halfdan Mustad, Dagbjørt og Thor Thoresen, Erna og Christian Butenschön, samt en lang rekke fettere og kusiner, som i sin tur gjennom giftemål brakte nye slekter inn i den store familiesirkelen - som Platou, Stibolt, Blakstad, Olsen (Henriette og Thomas), Klaveness, Sundby, Michelet og Schultz for å nevne noen av de kanskje mest kjente. Frithjof snakket flytende norsk...". Se forøvrig Marie Smith: "Familien Smith fra Tvedestrand • STAMTAVLE" (Aschehoug, Kristiania 1893), s. 31f

Kunne du ikke være så snill å hjelpe meg med de siste notene, da, Telaneo? Nå er jeg stort sett ferdig med stamtreet, så med notene på plass kan jeg avslutte nå med litt hjelp. I note 6 hadde jeg også vært takknemlig om du ville tilføye "s[ide] foran 1.3-b. Mvh. Axel/Per Oktober Scheel 24. jan. 2017 kl. 16:33 (CET)

Jeg og Erik har lenket til to sider med flere eksempler og gitt deg et direkte eksempel på diskusjonssiden din på hvordan referanser skal formateres. Jeg aner ikke hvor du vil ha disse; det er derfor de er her. Telaneo (Diskusjonsside) 24. jan. 2017 kl. 16:34 (CET)

- jeg mener selfølgelig "s[ide]". Scheel 24. jan. 2017 kl. 16:35 (CET)

Jeg klarer det ikke! Det skulle vel ikke være så vanskelig å kopiere det jeg har skrevet, men riktig formatert, for deg eller Erik? Scheel 24. jan. 2017 kl. 16:38 (CET)

Jo. Det du gjorde i artikkelen med forrige referanseforsøk var å finne på en egen måte å skrive referanser, uten at de peker noe som helst sted i teksten, og ingen steder i teksten peker til referansene. Hvis du ikke skjønner eksemplene på diskusjonssiden din for hvordan skikkelige referanser skal lages, da må du nesten si hva med dem som er vanskelig å forstå. Det er i prinsippet bare å fylle ut feltene og plassere dem i teksten på det de bekrefter. Hvordan det er vanskelig å forstå har jeg vanskelig for å forstå. Telaneo (Diskusjonsside) 24. jan. 2017 kl. 16:41 (CET)

Jeg er nok idiot på dette "enkle" jeg ennå ikke takler...^-tegnet skulle være med fet type, som jeg har problemer med å lage; og hvordan nummereringen ordner seg automatisk, fatter jeg heller ikke. At dette er lett å få til - kommer nok også jeg til å mene: når jeg først har fått det til den første gangen. - Aller først må jeg jo markere "ref." i selve teksten (så "ref" blir understreket, for så å gå ned til "Referanser" og begynne å skrive? Det er hér jeg tydeligvis feiler. Og jeg kan ikke annet enn å beklage, at jeg ikke kommer videre. Scheel 5. feb. 2017 kl. 08:42 (CET)

Glem nummerering og ^ , det skjer automatisk når ref er lagt korrekt inn i teksten. WP har to redigeringsmåter: Når du ønsker å endre en tekst kan du trykke "rediger" og da legger du til referanse ved å trykke knappen "angi kilde", deretter fyller du ut relevant info i dialogboksen og trykker "lagre". Dersom du istedet velger "rediger kilde" så legger du inn referanser ved å trykke boksymbolet i knapperaden øverst, alternativt kan du skrive wikikode og legge henvisningen mellom to ref-merker (<ref> og </ref>). --Mvh Erik d.y. 5. feb. 2017 kl. 14:13 (CET)

Per Oktober her redigerer via mobil. Denne beskrivelsen gjelder redigering med VisualEditor på den vanlige nettsiden. Wikitekst er greia her. Glem selve referanseseksjonen, den settes opp automatisk, ref-taggene i teksten er der oppmerksomheten må rettes. Telaneo (Diskusjonsside) 5. feb. 2017 kl. 14:20 (CET)

Takk for svar. Denne gang ble jeg klokere. På tirsdag har jeg tilgang til pc...Vel, jeg burde jo få til dette snart! Uansett: Jeg tror jeg begynner å ane mere nå, så kanskje får jeg snart ordnet opp med alle de referanser (ikke bare til art. "Scheel"), som jeg har gjort klare på papiret, i det minste. Mvh. Per Oktober Scheel 6. feb. 2017 kl. 04:32 (CET)

Jeg har lagt inn et "system" for referanser og noter. Mange detaljer er flyttet til noter, slik at treet blir lettere å lese. Håper det faller i smak. Hvis ikke kan du bare tilbakestille til slik det var før jeg startet i morges, og fortsette slik du ønsker. Ketil3 (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 09:34 (CET)

Mange takk til Ketil3. Du har gjort trelisten mye bedre, som en Wikipedias Kierkegaard har du plassert visse historiske poenger i notene. Flott arbeid - for nå er dessuten selve listen oversiktlig. (Kunne du fjerne et overflødig "sitt" også, hadde dette vært fint. I fotnoten om "Hamburgs [sitt] våpen.") Mvh. Per Oktober Scheel Scheel 6. feb. 2017 kl. 17:43 (CET)

Margrethe Cathrine Folckersahm, datter av Hans F. og Catharina Langemach

Følgende resonnementer er hentet fra min nettside axelscheel.net, albumet "Maktens Genealogi", tekst til oversikten "Rosenberg I" (som på nettsiden kan bli forandret her og der):

Hans Hartmann von Erffa (gift 1699 med Anna Margrethe baronesse Kielman v Kielmansegg) ble født den 8. sept. 1648 i Coburg (evt. 1640?) og døde 1702 i ODENSE (overført s.å. til familiebegravelsen i Slesvig) - og han ble også kalt Hans HARTMANN (uten v. Erffa tilføyet). Hans farfar, Georg Fr. Hartmann v. Erffa (1570-1639), var en HALVBROR av Kunigunde v. Erffa, hvis datterdatter Catharina Langemach ble gift med Hans FOLCKERSAHM, hvis svigersønn - Joachim Scheel - atter var en svoger av Else HARTMANN. Hermed oppstår den interessante mulighet, at Hans Hartmann (v. Erffa) (8/9 1640/48-1702) kan ha vært en noe yngre bror av Else Hartmann (+ 1683/84), som på visse nettsteder sies å være født 1630 i Stubberup, Odense, noe jeg forøvrig aldri har sett dokumentert. Men at hun kan ha vært født omkring 1630 høres jo rimelig ut med henblikk på at hennes mann Hans Scheel ble født ca. 1631 og at disse giftet seg i Køge i 1650. Således har evt. Hans og Joachim også giftet seg med to kvinner fra samme slektskrets. Ch. Fr. Scheel skriver i "Slekten Scheel i Danmark og Norge mv" (3. utgave 2011), s. 1.8: "19. desember 1663 fikk 'Urtegaardsmand Jochim Scheel og Margreta Catarina Folckers' bevilling til vielse hjemme i huset. Det har vært hevdet at hun var født Folckersahm, av en militær adelsslekt, men dette er tvilsomt. / Paret filk en datter, døpt Magdalene, i København i 1665. Året efter kom nok en datter, døpt Martha, også født i København." Så fulgte Hans Heinrich 1668; Abel Catrine 1670; Anne Dorretea (Dorthe) 1672; Joachim Ernst 1675; Anne Maria 1676; og endelig Sophie Elisabeth Scheel, som døde som barn før desember 1687. - Fru Scheels navn er altså blitt skrevet både Folckers og Folckersahm i kildene (om enn bare én gang Folckersahm [se senere], som dog i tillegg hennes sønnesønn Giord Heinrich Scheel skriftlig hevdet var hennes navn) og det er på grunn av en hypotese, som stammer fra Elith Olesen, at både CFS og jeg selv er blitt overbevist om, at fru Scheel egentlig var født Folckers, evt. Folchers. Olesen skriver i "3 brødre Scheel", s. 61f: "Joachim Scheels hustru er ud over bryllup og død kun fundet omtalt nogle gange i Kolding kirkebog som fadder under betegnelser som 'Cathrin Margrett Gardeners', 'Margrete Jochum Gardeners', 'Margret Cathrin paa Slottet'. Navnet Cathrin Margret Voglerts', der forekommer et enkelt sted, kan måske også være hende med forvansket slægtsnavn. / Slægtsnavnet Folchers, Volchers, Folchersen forekommer ofte i samtiden, men det har ikke været muligt at spore slægtskab mellem nogen bærer deraf og Joachim Scheels hustru.7" Note 7, s. 73: "Nærmest 'under mistanke' kommer den kbhvnske handelsmand Jochum Ernst Volchers (cf. J. S.s søn Joachim Ernst Scheel), der 1672 21/6 fik tilladelse til hjemmevielse med Magdalene Mogensdatter (Sjæll. Reg. 1672 nr. 204), enke efter rådmand Hans Pedersen Klein (d. 1667), og gennem hende eier af Strandegaard, Roholte sogn, Faxe herred; han overtog også overjægermester Vincentz Joachim Hahns gård på Landemærket i Kbhvn (F. J. West: Kronens skøder paa afhændet og erhvervet Jordegods i Danmark II 369). Han døde senest 1683 (Trap IV 218). Familiemæssig forbindelse kan dog ikke påvises. - Det eneste familieskab - ud over brødrene Hans og Marcus, der er omtalt, gælder en mand ved navn Peter Adolph Ericksen, som Joachim Scheel i Højesteretssagen mot Lauritz Thomæsen Grubbe kalder sin svoger, og som Grubbe har reist til tinge for (Dombog 1684 5/11 807ff.); denne mand er ikke identificeret." - Det finnes altså INGEN dokumentasjon på navnet Volchers i forbindelse med Joachim Scheels hustru; og bare én gang på navnet Volckers. Når jeg, for min egen del, har funnet Olesens hypotese interessant, er det først og fremst på grunn av Jochum Ernst Volchers overtagelse av Vincentz Joachim Hahns gård på Landemærket i København. Jeg mente hér å finne forklaringen på, at slekten Scheel sto på så god fot med overjegermester Hahn og storkansler Reventlow. Men er det noe de nye opplysningene om Scheels svigerforeldre Hans Folckersahm og Catharina LANGEMACH synes å forklare, er det om en for- --->

Scheel 31. jul. 2017 kl. 16:53 (CEST)

bindelse til nettopp disse to personene, som skulle få en så stor betydning ikke bare for Hans og Joachim Scheel, men også for den tredje broren Marcus og for flere av alle de tre brødres barn! (Men m.h.t. Hans Scheels hustru, Else Hartmann, er det også en viss sannsynlighet for, at hun tilhørte den slekt Hartman[n], som gjør seg gjeldende under oversikten "Vibeke Kruse" [ikke den nå utlagte skisse, men den snart kommende innføring].) Bortsett fra p.g.a. slekten Scheels sannsynlige slektskap med Vibeke Kruse, blir det herved også mindre overraskende, enn det Olesen gir uttrykk for, at et barnebarn av Joachim Scheel ble inngiftet i storkansler Conrad Reventlows familie: Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-) ble i 1783 gift med Conrad Georg lensgreve Reventlow til Sandberg (1749-1815), sønn av Christian Detlev greve R. (storkansleren og 1. hustru A. M. Gabels sønnesønn) og 1. hustru Johanna Sophie Friederike baronesse v. Bothmer. Dessuten hadde admiral Römeling og Edele Dorothea Scheel også en sønn, Hans Hendrich v. R. (1747 Kbh.-1814 Plön), 1785 chef på fregatten "Alsen", som i 1809 ble gift i Plön med Margrethe Christiane Catharine Krabbe af Damsgaard (1765-1837 Plön), datter av Henrik Bille K. og Anna Louise v. Oldenburg. Men dette ekteparet fikk ingen barn. - Kirsten Andersdatter DUEBORG (ca. 1643-79) var altså Peder Brønsdorphs første hustru og Anna Lauridsdatter til Todbøl hans andre. Forøvrig var Bodil Marie STAMPE en søster av Elisabeth Stampe, hvis 2. mann, rådmann i Holbæk Christian Christensen, hadde en datter Anne Elis. C., som ble gift med Søren Schow, hvis sønn, oberst Jørgen v. Schow, ble gift med Anne Sophie v. SCHEEL (1747-1818): se Wikipedias treliste "Scheel". Søstrene Stampe var døtre av Henrik Jensen S. og Elsebe (Elisabeth) Jacobsdatter Mumme. Og Henriks søster, Maren Jensdatter Stampe (ca. 1610-94), ble gift med Broder Brodersen Riisbrich (1611-74), 1642 prest i Gislev, hvis datter Sille R. ble gift 1. gang med Rasmus Olufsen Thestrup (1648-85), sogneprest til Mesinge, sønn av Oluf Rasmussen T. og Margrethe Kirstine Olufsdatter Moth; og 2. gang ble Sille RI(I)SBRICH gift med Knud Krag(h) (ca. 1649 Mesinge-1707 Svendborg) (gift 1. gang i 1680 med Cathrine Magdalene SCHEEL, som døde før juni samme år, datter av Hans S. og Else HARTMANN). - Den under oversikten oppførte Sophie Lauridsdatter Risbrich (~ 1° Carstensen; ~ 2° Hvid) var en brordatter av Broder B. Riisbrich, nemlig en datter av L. Brodersen R. og Anne Caspergaard. Men tilbake til fru Scheel født --->

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• Litteraturliste "ROSENBERG":

1) Blomberg, Åge Fasmer: Sagen mellom borgmester Jens Madsen Rosenberg, Odense og Peter Børting, i: Fynske Årbøger 1979, s. 7-13. 2) Crone, Fr.: Epithaphier i Nyborg Kirke, i: Personalhistorisk Tidsskrift 1. rekke, 4. bind (1883), s. 33-49 og 257-275 (med mange opplysninger om slekten Rosenberg). 3) Horne, Arnfinn: Anene til Helga Horne f: Haaland (2014-2016), særlig løpenr. 514 og 515 (supplert med opplysningene "Catharina Folckersahm (født Langemach)" og "Hans Folckersahm + Catharina Langemach" fra Ruhoff Andersen Web Site - MyHeritage, hentet fra nettet 21.07.2017). 4) Klitgaard, C: En Slægt Rosenberg, i: Personalhistorisk Tidsskrift 9. rekke, bind III (1930), s. 208-215. Denne artikkel er delvis foreldet og må sammenholdes med http://www.klarskov.org/froeslund-jensen/madtz.htm; - se også oversikten "Rosenberg" II. 5) Larsen, Svend: Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II BILAG OG REGISTRE (1965), Tavle XLVI "Jens Madsen Rosenberg", s. 199-202. 6) Olesen, Elith: 3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt, Første del, i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80 og Andel del forts. samme sted s. 152-190. 7) Schwennicke, Detlev (1978-1995): Europeische Stammtafeln...Neue Folge [NF; se oversikten "Forkortelser" for flere oppl. om dette omfattende verk], bind XVII, Tafel 153 Die von der ASSEBURG Braunschweigischer Linie bis 1575 og Tafel 159 Die von der ASSEBURG zu Hinnenburg und Wallhausen + 1790. 8) Louis Bobé: Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen (Kbh. 1925) med diverse stamtavler s. 414-464, bl.a. for slektene Edinger, Esmarch, Fortling og Wigand Michelbecker. - Som en magnet for å kunne oppklare hvem Magdalene Reimers - slekten Scheel i Danmarks stammor - var, virker første ledd i Esmarch-tavlen, hvorfra jeg siterer: "Johannes Esmarch *1616 +1666, Pastor in Klixbüll ~1652 Dorothea Reimers (E [Foreldre]: Gräfl. Rantzauscher Gutsinsp. auf Lindeved [Heinrich Reimers *6/10 1600 UKJENT sted!] u. Anna Hannemann) *1635 +1666 (~2° Pastor in Klixbull Marcus Esmarch *1627 +1699, Bruder des Johannes)." - Se også litteraturhenvisningene til oversikten "ROSENBERG II".

Scheel 3. aug. 2017 kl. 12:17 (CEST)

---> Folckersahm (10. april 1640 Kiel - 4. juni 1683), så nevnes hun med korrekte fødselsdata allerede ca. 1810, og dette omtales av Jørgen Scheel i 1948: I "Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie" utgitt i Oslo 1948 av byfogd Jørgen S., finnes det nemlig et svært interessant avsnitt på side 27: "Det foreligger også en annen slektsberetning, öyensynlig oppsatt omtrent samtidig med G. Chr. Scheels framstilling [av 1810], men ikke undertegnet av noen og heller ikke datert. Den inneholder de samme opplysninger, som de övrige beretninger unntagen forsåvidt som den oppgir, at stamfaren [Heinrich] nedsatte seg i Svabsted 'hvor han er död og begraven'. Videre opplyser den, at stamfarens hustru [Magdalene Reimers] ble begravet i Kolding, en opplysning som har vært av stor betydning for slektsforskningen se avsnitt III, og at Joachim Scheels hustru Margarethe Catharina Folchersahm var født i Kiel 10. april 1641." Denne siste opplysning har Elith Olesen oversett eller bevisst ignorert. Snarest det siste, for denne umåtelig selvsikre genealog (og senere dr. theol.) har ikke funnet det interessant å søke i tyske kilder overhodet i sin granskning av den tyske slekt Scheel. Og for å forbli i det tyske, så hadde Peder Brønsdorph og Kirsten Dueborg en sønn, Severin Pedersen B. (o. 1667-1748), som i 1723 ble kancelliråd og den 16. juli samme år ble opptatt i adelsstanden. I 1702 var han blitt gift med Charlotte Amalie Wigand (Michelbecker) (1681-1751), datter av kgl. kjellermester Gysbert Wigand Michelbecker (1636 Marburg-1724) og Anne Lud(e)wigs (1674-1724). Hun var søster av bl.a. Heinrich Wigand M. 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), som ble 3 ganger gift: ~ 1° 1697 Cäcilie Holm (+1699); ~ 1704 Charlotte Amalie Lerche (+1706); ~ 3° Elisabeth Sabine ROSBACH (1691-1751 Eckernförde) (~ 2° en polsk oberst Wiljott), datter av postmester i Rendsburg Tobias R. (1664-1728) og Lucie Elisabeth Rebiger. Denne Tobias Rosbachs bror var Christian Rosbach, som i 1696 hadde blitt gift i storkansler Conrad Reventlows hus med Cathrine Magdalene Scheel (datter av Hans og Joachims bror Marcus), som i 12 år hadde vært kammerjomfru hos fru Reventlow født v. Hahn: Se de genealogiske oversikter "Lerche" og "Rosenberg II" [kommer]. Og Charlotte var også søster av Anna Elisabeth Wigand (1665-1727), som i 1683 ble gift med slottspresident og kanselliråd Albrecht Dysseldorph (+1711), og av Else Margrethe Wigand (1668-1720), som i 1686 ble gift med skipsreder og (1700) dir. i Asiatisk Kompagni, Wilhelm EDINGER (1659-1733). Denne siste var også vekselmegler i København for Giord Andersen i Christiania, Hans Heinrich Scheels svigerfar fra 1704. Og nettopp H.H. Scheel hadde deltatt i det danske hjelpekorpset i Irland og Flandern 1690-91. Og broren Joachim Ernst Scheel forlot Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian Gyldenløve bisto keiser Leopold I i den spanske arvefølgekrig. Dorothea Krag fulgte sin mann; og ovennevnte postmester Tobias Rosbach ble utnevnt 4. november 1702 til krigskommissær ved disse kongelige tropper i Italia, og 18. oktober 1704 til overkrigskommissær. Og endelig: Elisabeth Sabine Wigand født Rosbach ble mor til mange barn, bl.a. til Cecilie Wigand (1719-95), som ble gift med major, senere oberstløytnant Frederik v. Lützow (1705-58), hvis datter Charlotte Amalie v. L. (1748 Vesmundrød i Borre sogn, Norge-1817 i Kbh.) ble gift i 1770 i Kbh. med sjøoffiseren Johan Henrik v. Lützow (1747-94), hvis oldefar Frederik v. Lützow til Visselbjerg (1618-80) hadde vært hoffmarskalk hos hertug Hans Christian av Sønderborg. - M.h.t. Elis. Dor. v. Lützow (1716-90 Itzehoe, som ble gift i 1745 med Giord (Georg) Heinrich Scheel, broren til Hans Jacob S. på Frogner, så var hun en datter av Fr. v. L. til Devle i Norge og Beata Elisabeth v. Wersebe født v. Engel (ca. 1685-ca. 1730), en søster av Magdalena Sabina v. Engel, som ble gift med ob.ltn. Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703 slaget ved Speyerbach), og av Hans Hinrich v. Engel (1682-), arveherre til Gowensieck, som ble gift med Ulrica Christina SAURBRET de Saurbourg, hvis døtre Maria Sabina v. Engel og Agnese Magd. v. E. begge ble gift med Wolf Philipp v. der Decken, Maria Sabina i 1750 og Agnese Magd. i 1762. Søskenflokkens foreldre var Eberhard v. Engel (1653-) (mor: Marg. v. der Decken) og Anna Sabina Schenck(in) v. Schweinsberg. Forøvrig var Fr. Vilhelm v. Lützow til Devles farmor Klara Magdalena v. der ASSEBURG (1609-1670) (mor: Elisabeth v. Münchhausen, arvedatter til Almstedt), hvis grandtante var Anna v. der Asseburg, som ca. 1588 ble gift med Hans Hartmann v. ERFFA, hvis dtr. Kunigunde v. E. ble gift med Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur., prof. og kurfyrstelig råd, hvis datterdatter datter, Margrethe Cathrine Folckersahm (1641 Kiel-1683), ble gift 1663/64 i Kbh. med Joachim Scheel (1632-85).

Scheel 4. aug. 2017 kl. 11:25 (CEST)

Ovenstående tekst er nå blitt kopiert og overført til min Brukerside, "Bruker: Per Oktober/Scheel", og dér vil teksten kunne oppdateres/redigeres. (Allerede finnes det der flere opplysninger om familien til Peder Carstensen [~ Anne Rosenberg] og dermed atter om slektene Rosbach/Bachmann mm.) Mvh. Scheel 7. aug. 2017 kl. 12:51 (CEST)

PS: Margrethe Cathrine Folckersahms sønnesønn, Hans Jacob Scheel til Frogner, ble altså i 1745 gift med Catharine Christine v. Brüggemann, hvis mor, Dorothea Hedevig "Arendtsdatter" Krag, ifølge stamtavlene var en brordatter av Christian Gyldenløves andre hustru Dorothea Krag. Men her viser jeg til "Diskusjon" tilknyttet artikkelen "Krag (slekt fra Jylland)", hvor nemlig følgende diskusjon er aktiv: "Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?" Mvh. Scheel 26. aug. 2017 kl. 22:30 (CEST)