Diskusjon:Prise

Tordenskjold etter tidligere utgivelser er sagt å aldri ha fått utbetalt prisepengene, men dette har blitt motbevist av historikeren Dan Andersen med hans bok Tordenskjold- En biografi om eventyreren og sjøhelten som er kommet på norsk i 2006. Den dansk-norske staten gjorde seg legendarisk under krigen for deres hensynsløse holdning overfor sine kreditorer og gjerrighet i utbetaling av prisepengene til offiserene. Christian Vosbein som var en av de fremste offiserer i den dansk-norske orlogsflåten, hadde krav på 10 147 riksdaler, likevel måtte kongen grepet inn i 1728 for å hindre finansiell ruin for offiseren.

Tordenskjold var et unntak fra regelen ved at han hadde klart å få fram prisepengene på en mer direkte fremgangsmetode som ved å overta prisene på auksjon på fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut, for Admiralitetet i 1724 oppdaget i deres beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.

Skifteretten etter tre år avsagt deres kjennelse om at kongen skulle ha 1941 riksdaler, senere omregnet til 6719 riksdaler. Tordenskjold derfor hadde fått sine prisepengene utbetalt og deretter litt ekstra på kongens bekostelse fordi han hadde vært slu nok til å realisere at staten ikke var å stole på ved indirekte utbetalinger og deretter tok auksjonsinntektene.

Påstandene om at Tordenskjolds prisepengene var ikke helt utbetalt, har vist seg å være hets diktert opp av norske forfatterne som Olav Bergersen som var altfor nasjonalistisk anlagt mot den danske dimensjonen av sjøheltens samtid.

Sjøhelten var en rik mann ved hans død med et bo på 24 000 riksdaler hvorav 18 697 riksdaler som ble gjenstand for 24 års bobehandling mellom slektningene og staten. Han var meget opptatt i forretningsvirksomhet med lån og motlån slik at hans formue gikk i oppløsning etter sin død. 24 000 riksdaler er meget mye selv beregnet i dagens verdi. Varulv2468 21. sep 2007 kl. 22:12 (CEST)

Ser ikke helt grunnen til å nevne dette i artikkelen om Priser i det hele tatt, det kan eventuelt heller flettes inn i artikkelen om Tordenskjold selv. Fjernet avsnittet. Sindre Skrede 21. sep 2007 kl. 22:18 (CEST)

Jeg beklager for å si det, men deres handling dessverre gjør artikkelen lite tilfredstillende for folk som vil lese denne. Litt ekstra alltid er godt. Dessuten er Tordenskjold den i Norgeshistorien som hadde tatt flest priser i en krig. Og som deres handling hadde vist, er det en stor misforståelse om at Tordenskjold hadde ikke fått hans prisepengene. Varulv2468 21. sep 2007 kl. 22:23 (CEST)

Om De mener min handling var gal, er De velkommen til å legge inn infoen om Tordenskjold igjen, med en bedre formulering enn den som lå der. Legg gjerne inn med referanse, og boken under "litteratur". Jeg personlig synes ikke det har så stor relevans for en artikkel som omtaler priser i en generell form, og ikke nødvendigvis konfliktforhold vedrørende den danske orlogsflåten Tordenskjold tjenestegjorde i. Når det er sagt, har ikke jeg noe mer å si enn Dem på dette feltet, eller i andre artikler hva gjelder innhold.

Javisst bør vi klare å opplyse folk om viktige ting og avkrefte rykter, men jeg føler fremdeles at et slikt rykte bør avkreftes i artikkelen om Tordenskjold, og ikke en artikkel som, som nevnt, omhandler priser generelt. Eventuelt kan De lage en egen seksjon og overskrift med «nordiske forhold» eller lignende? Det finnes dessuten mye annet stoff om dette emnet, enn kun Tordenskjolds manglende/ ikke manglende utbetalinger, men jeg sitter dessverre ikke på kompetansen og litteraturen til å kunne utvide artikkelen. Sindre Skrede 21. sep 2007 kl. 22:55 (CEST)

Tre ganger, og jeg er ut! Hadde forsøkt å revidere artikkelen... Hvis de er interessant i priser, har engelsk Wikipedia fått en kategori, «Prize Warfare». En av artiklene handlet om Norge, «Bergen Prizes» fra 1779 omkring tre britiske handelfartøyene som var tatt av amerikanerne og ført til Bergen. Det var ikke uvanlig for kaprere å ta deres priser til nøytrale land for å selge last og skip i auksjon, men Danmark-Norge i en traktat med Storbritannia forbyr salg av priser som var britiske skip, i de dansk-norske havnene. De tre skip ble tatt og overført til den britiske konsulen. Varulv2468 21. sep 2007 kl. 23:04 (CEST)

Hei.. jeg la nå inn en sak under Tordenskjold#Myter, kan De se om det ble greit nok? Jeg beklager om jeg har fjernet deres tillegg for tredje gang, men slik jeg så det hadde det ikke stor nytteverdi i denne artikkelen. Eventuelt kan man legge en link til Tordenskjold under en "se også"-seksjon, hva tenker De om det?

Såvidt jeg har forstått, ble kaperfart bannlyst rundt 1850 av en del europeiske stater, er det korrekt? Jeg regner også med at hendelsen De refererer til skjedde før 1807? Etter det var vel britiske fartøyer gode priser blant nordmenn og dansker, tenker jeg. Sindre Skrede 21. sep 2007 kl. 23:15 (CEST)

Ok, ok. Du bare ikke visste det. Kaperfarten var selvsagt bannlyst rundt 1850 og senest 1860 hadde de fleste sjøførende nasjonene sluttet seg til forbudet som først ble vidtstrekkende etter Krimkrigens slutt. USA var ikke med på forbudet slik at den amerikanske borgerkrigen så kaperfarten i gang på nytt.

De konføderate rustet ut et mindre tall skip som rammet den føderale sjøfarten, men samtidig startet de noe nytt, kaperfarten ble underlagt statlig kontroll etter bestemte reglement mot de rette forutbestemte målene. Det som på britisk het commerce raiders, ble tatt opp av de sjøfarende nasjonene først og fremst som et strategisk våpen underlagt militær kontroll med statlige midler stilt til rådighet. Kaperfarten var avsluttet til fordel for militær aggresjon mot statens økonomiske styrke, ikke minst handelflåtene. Noe av tradisjonene fortsatte fram til første verdenskrig med krav på pengesum for senkning eller kapring. Det er ikke lenge et emne i det siste (utover belønning).

Det som hendte i Bergen var i året 1779. Storbritannia og Danmark-Norge hadde siden 1660 et vennlig forhold som også medregnet en rekke traktater omkring landenes eiendeler og interesser- inkludert britiske handelfartøyer. I 1801 til 1807 ble forholdet satt på prøve før det ble avløst av krig. Idet krig brøt ut mellom USA og Storbritannia i 1812 hadde de dansk-norske myndighetene dels stoppet kapervirksomheten. Varulv2468 21. sep 2007 kl. 23:37 (CEST)

Det var bra, takk skal De har for opplysningene. Jeg skal vurdere å se over denne artikkelen i morgen, og eventuelt skrive den om på bakgrunn av de nye opplysningene jeg har her. Om du har relevant litteratur man kan tilføye under en litteraturliste, hadde det vært fint. Sindre Skrede 21. sep 2007 kl. 23:46 (CEST)

Det trenger du ikke å gjør. Disse opplysningene utenom Bergen 1779 er bare generelt. Men det er en svensk bok, Lasse i Gatan som er utgitt på nytt med ekstrastoff dette året- en flott bok om kaperkrigføring både ute i verden og i nordiske forholdene ved cirka 1700. Selvsagt har jeg denne boken. Meget anbefalt! Varulv2468 21. sep 2007 kl. 23:58 (CEST)