Diskusjon:Nyrealismen

hei. jeg heter anna og lurer på hvordan folk hadde sex i nyrealismen. du skjønner. vi har om sexens histtorie. tusen takk

Kanskje ikke det rett stedet å spørre om hjelp til skolefag, spørsmålet er dessuten noe upresist. Folk hadde selvsagt sex på samme måte i denne epoken som i andre historiske epoker. Spørsmålet er sannsynligvis «hvordan ble sex beskrevet i nyrealistisk litteratur?» men det er for langt til å dekkes her.

Nyrealismen

Artikkelen er veldig pedagogisk skrevet, nesten i meste laget, slik at det er vanskelig å få sammenhengen. Jeg savner større avgrensning og større presisjon. Som denne setningen: «Faktisk har folk begynt å lese enda mer». Jasså, hvordan da? Flere bokutgivelser pr. år? Pr. mann/kvinne? Eller fordi at utdannelsen er bedre og mengden lesende mennesker er større? --Finn Bjørklid 4. des 2005 kl.23:07 (UTC)

Merkelig bruk av ordet «pedagogisk»... Pedagogikk er faktisk nettopp å gjøre kunnskap forståelig og tilgjengelig. Uansett: At folk har begynt å lese mer, har en opplagt mening for meg: «Gjennomsnittsforbruket» av litteratur ble høyere; hver person leste flere bøker/fortellinger enn før, og flere leste. Hverken antallet utgitte bøker eller antall solgte eksemplarer har nødvendigvis noe med dette å gjøre. All litteratur er ikke bøker (langt ut på 1900-tallet var føljetonger og bilag til aviser og magasiner den viktigste distribusjonsformen for romaner, og magasiner/ukeblader for noveller), alle solgte bøker blir ikke lest, og antallet solgte bøker står ikke i noe fast forhold til antallet lesere. Videre: Hva eller hvor mye folk leser har definitivt mindre å gjøre med graden av utdannelse, enn med de økonomiske, sosiale og kulturelle forholdene de lever under. Nyere forskning tyder på at leseferdighetene blant vanlige folk i Norge har vært gode mye lengre tilbake i tiden enn man tidligere mente. At folk virkelig «leser» forutsetter imidlertid tilgang på litteratur til en overkommelig pris, tid til å lese, belysning – og ikke minst en forestilling om at det er verdt å lese for lesningens egen skyld. Det er allmenn enighet om at disse forutsetningene først utviklet seg i løpet av 1800-tallet: billig, cellulosebasert papir, dampdrevne trykkpresser; det borgerlige familiemønsteret med hjemmeværende kvinner; parafinlampen; det borgerlige dannelsesidealet. Dette skjøt ytterligere fart på 1900-tallet, med 8-timersdagen (også menn fikk fritid!), elektrisk lys o.s.v. Setningen som siteres ovenfor slår altså kort fast noe som må betraktes som «allmenn bakgrunnskunnskap». Hvorvidt slik kunnskap må utdypes i ethvert tilfelle, avhenger naturligvis av den forventede leserens kunnskaper. En litteraturintessert leser burde vel forventes å ha elementære kunnskaper her? --T.B.Hansen 13. sep 2006 kl. 09:48 (UTC)

Genrasjonskifte i litteraturen

Blir ikke dette i 1907, da Undset og Falkberg debuterte? Eller kanskje litt senere?