Diskusjon:Meritokrati/Arkiv1

Gjørokrati-begrepet må ikke slås sammen med meritokrati av tre grunner:

For det første forutsetter et meritokratisk system at noen er utvalgt. Altså ligger det til grunn visse kriterier for å delta. F.eks. kan det være krav til en bestemt utdanning som innen forskning og medisin. Andre bestemmer hva man kan bidra med, gitt at man oppfyller visse faglige kriterier.

Slik er det ikke i gjørokratiet. Et gjørokrati er en organisasjonsstruktur der enkeltpersoner selv velger sine roller og oppgaver, og utføre disse. Ansvar er festet til de eller den som gjør jobben. Dette skiller seg organisering hvor arbeidet utføres av personer som er plukket ut basert på faglig innsats (meritter) eller ut fra oppslutning i valg (demokrati). Sett fra at gjørokratisk ståsted kan man delta uten å bli ekskludert, der et meritokrati fort kan stoppe bidrag. Man kan bidra i et gjørokrati uten hensyn til om man er demokratisk valgt. Man trenger ingen formalkompetanse, bestemt intelligens eller andre typer kvalifikasjoner for å delta i en gjørokratisk organisasjon.

Det andre er at begrepet gjørokrati god beskriver hvordan mange bidrar i et kunnskapssamfunn som f.eks. Wikipedia. Det krever ingen form for formell kompetanse for å bidra til Wikipedia, der det ofte stilles meritokratiske for å bidra til tradisjonelle oppslagsverk som Store Norske og Britannica.

For det tredje er Gjørokrati en direkte avledning av det engelske begrepet do-ocracy[1]. Begrepet er godt definert. I tillegg er det i betydelig bruk. Et enkelt søk på do-ocracy på Google gir 76.200 treff (per 16. okt. 2009). Meritocracy gav 610.000 treff. Med tanke på at do-ocracy er et nyord og meritocracy er mye eldre ord, er nyordet relativt mye brukt. Spesielt om man vet at meritocracy er mye i bruk for å beskrive sosialdarwinisme som var en del av politisk ideologi i mellomkrigstiden på 1900-tallet. Rekrutteringen til lederstillinger i Genghis Khan sin hær var basert på meritokratiske krav, der faglig dyktighet og innsats var grunnlaget for utvelgelse. Andre ledere på den tiden ble ofte plukket ut fra status og arverekkefølge.

1. http://www.communitywiki.org/en/DoOcracy

Jeg håper denne tredelte begrunnelsen er god nok for å gjenopprette artikkelen om Gjørokrati. knuty 16. oktober 2009 kl. 19:50 (CEST)

Meritokrati er et gammelt, godt innarbeidet begrep som ikke har noe med tid og motivasjon å gjøre. «Gjørokrati er et nytt, godt begrep definitivt har noe med tid og motivasjon å gjøre. Sammenslåing av disse begrepene må ikke forekomme. Jafro 15. jun 2009 kl. 20:59 (CEST)

Gkørokrati er en tåpelig benevnelse og gir også langt ferre treff på google norsk enn Meritokrati. SNL bruker også sistnevnte betegnelse.Ezzex 15. jun 2009 kl. 22:13 (CEST)

Gjørokrati er noe Knut Yrvin fant på i forbindelse med SkoleLinux-prosjektet, og er ikke det samme som meritokrati, men spørsmålet er om vi i det hele tatt behøver å omtale gjørokrati; det er ikke et reelt begrep, annet enn at det har kommet fra samme miljøet som Wikipedia. Laaknor 15. jun 2009 kl. 22:42 (CEST)

Gjørokrati kobler en fremdriftsfilosofi (blant annet crowdsourcing) for prosjekter med en meritokratisk styreform. Et gjørokrati et meritokrati, men det har med seg en god del begreper fra litt forskjellige prosjektstyringsdisipliner. Meritokrati er ikke koblet til prosjektstyring eller fremdrift, det er knyttet til en styreform generelt. Et gjørokrati er dermed et meriokrati, mens et meritokrati ikke nødvendigvis er et gjørokrati. Hvis en skal omtale det her på en skikkelig måte så må en nok ha to artikler. En artikkel må også gå inn på den tette koblingen mellom et gjørokrati og en produksjonsmodell basert på crowdsourcing. — Jeblad 3. jul 2009 kl. 21:28 (CEST)