Diskusjon:Maurits Hansen

Mordet paa maskinbygger Rolfsen ble ifølge Caplex utgitt i 1840. Kjenner noen til hva som er riktig? I og med at det dreier som om en bok som anses som verdens første kriminalroman bør vi ha det riktige årstallet.

Historien ble publisert som føljetong fra 1839. Det er litt uklart for meg om føljetongen ble fullført i 1840, eller om historien da ble utgitt som egen bok. Jeg ser det første som mest sannsynlig. Romaner på den tiden ble gjerne trykket som føljetonger i blader (ofte som bilag), eller utgitt heftevis til kjøpere som «abonnerte» (et tilstrekkelig antall bestillere til å dekke utgiftene var gjerne forutsetningen for utgivelse). Heftene/bilagene ble så innbundet av kjøperne når serien var komplett. I alle fall opp i mellomkrigstiden kunne populære forfattere publisere romaner som føljetonger i magasiner eller aviser før de kom i bokform. Det er den moderne oppfatningen om «bøker» som normal utgivelsesmåte som er problemet her. Det er blitt vanlig å oppgi året for første bokversjon som utgivelsesår, enten fortellingen faktisk hadde vært publisert som føljetong tidligere, eller den romanversjonen vi kjenner er en senere bearbeidelse av den første bokversjonen (f.eks. Pamela, Sult). I tilfeller der en roman ble utgitt heftevis over flere år (f.eks. Tristram Shandy) oppgis imidlertid oftere året for første hefte, enn året da utgivelsen ble fullført. Etter min mening burde man i slike tilfeller oppgi utgivelsesperioden (for Tristram Shandy f.eks. 1759–67); evt. også årstall for vesentlige omarbeidelser. For Maskinbygger Roolfsen burde utgivelsesår oppgis til 1839–40 om føljetongen gikk i denne perioden, eller 1839/40 om føljetongen ble fulgt av en bokutgivelse. --T.B.Hansen 7. sep 2006 kl. 15:52 (UTC)

Mauritz - ikke Maurits

Hvorfor brukes skrivemåten Maurits (med s), og ikke Mauritz med z?! Jeg vet at dette er tilfellet med noen nyere utgivelser av forfatterens arbeider -- men han brukte selv formen med z! Maurits med s blir litt som å "modernisere" Ibsen til Ipsen... --Lucidor 26. jul 2007 kl. 12:53 (CEST)

Stor tekstmengde

Jeg tilbakstilte en redigering og ryddet i stoffet som nå ligger i artikkelen. Men slik den framstår nå, er den ikke strukturert etter vår modell for biografiske artikler, så det er fint om noen prøver å finne en struktur vi kan beholde. Noe stoff kan for eksempel trolig legges ut i egne artikler. --Harald Haugland (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 19:29 (CET)

Jeg ser at det er startet et arbeid for å få artikkelen i pakt med vår modell for biografiske artikler. Jeg hadde jo likt bedre om de delene som nå er fjernet, ble lagt i egne artikler og lenket til i vår artikkel, ikke bare blitt fjernet. Vi burde kunne være åpne for å ha en artikkelsuite med dette stoffet, selv om hver enkelt artikkel ikke nødvendigvis er helt etter hva man tenkte burde være vår modell. --Harald Haugland (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 11:14 (CET)

Endel problemer med artikkelen som gjenstår

Til å være en artikkel om det selvstendige Norges første større forfatter er artikkelen relativt spinkel.

Den har enkelte uriktigheter: Hansen oppfant ikke den norske bondefortelling; om noen gjorde det, må det være Immanuel Christian Grave i "Nationale Fortællinger for den norske Bondestand" 1811 og utvidet utg. 1817.

Artikkelen er lettere tendensiøs: Jeg har forståelse for at Kongsberg vil markedsføre seg, men Hansen brukte i like høy grad Christiania og Trondhjem som lokalitet i sitt forfatterskap. Her fokuseres litt på Hansen i kriminallitteraturen, men lite sies f. eks. om Hansens prosjekter innen språkundervisningen. Å stemple Hansens forfatterskap som samfunnskritisk basert på én roman er noe sterkt, og Hansen ville nok protestere grundig på enkelte påstander i separatartikkelen om "Mordet paa Maskinbygger Roolfsen".

Det legges grusomt stor vekt på mottagelsen av Hansens fortellinger for hundre år siden i forhold til vekten lagt på gjennomgang av selve forfatterskapet; jeg vil tro at noe av dette må kunne strykes med god samvittighet i en generell informasjonsartikkel.

Litteraturlisten er tynn og upresis, og etter som de publiserte bibliografier over Hansens verker er mildest talt unøyaktige og tildels fylt av løse påstander, burde man nok legge vekt på en verkliste som er mer fullstendig og går mer i detalj. Samt henvise til de tekstversjoner som er å finne på internett.

Her er for få henvisninger til (særskilt eldre) sekundærlitteratur; overraskende nok er artiklene om Hansen skrevet i begynnelsen av forrige århundre tildels mer informative enn de opplistede bidrag.

Dette som en forklaring dersom jeg skulle få ånden over meg til å justere teksten ytterligere.

— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 153.110.203.232 (diskusjon · bidrag) 13. nov. 2015 kl. 15:19 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Artikkelen slik den står nå er preget av at en person uten litteraturfaglig bakgrunn (undertegnede) for et par år siden ble fascinert av personen Maurits Hansen, gikk til anskaffelse av et tilfeldig utvalg kildelitteratur og gjorde litt dugnadsarbeid. For min egen del er jeg fornøyd med artikkelen, og er kommet til veis ende med den, men alt kan bli bedre. Wikipedia skrives av personer som oppdager artikler de ikke finner så gode som de selv er i stand til å gjøre dem, og siden innlegget ditt bærer preg av at du har god oversikt over forfatteren, vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å forbedre artikkelen. Et slikt arbeid vil bli satt pris på!

«Kongsberg vil markedsføre seg»: akkurat i denne artikkelen skal ikke byen beskyldes for snikreklame. Ok, minst en av kildene er fra Kongsberg, men formuleringene slik de står nå er det med stor sannsynlighet jeg som har ansvaret for, og jeg har overhode ingen tilknytning til en by jeg kanskje har vært fem ganger i. Men det arrangeres en bra jazzfestival der, det skal de ha.

Mvh Kaitil (diskusjon) 14. nov. 2015 kl. 11:49 (CET)

Setter pris på tilbakemelding og forklaring. Vi får se hva som kan gjøres og da gradvis. Maurits Hansens manglende posisjon i dag skyldes jo dels at han ikke er blitt forstått særlig godt av lesere til dags dato, og det tar lang tid å sortere stoffet kvalitetsmessig. Moralen i "Roolfsen" er f.eks. langt mer komplisert enn kritikerne hittil synes å ha oppfattet…

Men når man i stedet for å fokusere på den "landskjente" "Luren" under de nationale fortællinger velger å skille ut den langt mindre kjente "Bergmanden", står jeg ved min påstand om Kongsberg-fokusering ;) .

Mvh. 153.110.203.232 16. nov. 2015 kl. 14:58 (CET)

Veldig bra, jeg skal følge utviklingen, og ser fram til å få mer innsikt om denne interessante personligheten! Mvh. Kaitil (diskusjon) 16. nov. 2015 kl. 16:08 (CET)