Diskusjon:Katie.com

katie.com av Katherine Tarbox Utgivelsesår: 2000 Forlag: Egmont hjemmets bokforlag Antall sider: 227

Katie Tarbox er ei jente på 13 år som blir mer og mer fokusert på utseendet sitt og hva andre folk mener om henne. Hun bor i et amerikansk samfunn, der det spesielt i hennes bydel er meningen at alt skal være perfekt utad. Moren i familien er arbeidsnarkoman og de sees ikke ofte. Katie er proffsvømmer, men blir mer og mer lei presset fra folk rundt. Alt dreier seg plutselig om å vinne.

Dette er det som skjer i bakgrunnen. Katies dager forandrer seg da hun får tilgang til internett og American Online Chat på søsterens datamaskin. Her snakker hun med mange, men finner ikke noen hun føler hun har noe til felles med. De fleste snakker om sex og utseendet, og hun ønsker seg en som bare kan høre på henne. Og forstå. Hun møter Mark, under pseudonymet VALLLEYGUY.

”VALLLEYGUY: Jeg var sammen med en jente jeg kjenner der nede. Hun er kjempegrei. Fjorten. Hun likner litt på deg – intelligent, voksen for alderen. Hun er veldig fin. ATARBOX: Javel,– var omtrent det jeg greide å skrive tilbake. VALLLEYGUY: Selvfølgelig er hun ikke så søt som deg, Katie. Jeg har aldri likt så godt å snakke med noen før som deg. Dette er noe sjeldent. Noe spesielt, denne forbindelsen. Synes ikke du også det? ATARBOX: Jo, jeg gjør det. VALLLEYGUY: Jeg har lyst til å spørre deg om noe, Katie. ATARBOX: Greit. VALLLEYGUY: Er du jomfru? ATARBOX: Jeg er 13 år, hva tror du? VALLLEYGUY: Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne komme til Connecticut på en eller annen måte for å treffe deg.”

Etter kun en kort samtale på internett, gir hun ham telefonnummeret sitt, og han ringer henne neste natt. Dette er begynnelsen på et intimt forhold, med sending av lange e-poster til hverandre, daglige samtaler, og mer og mer utveksling av følelser. Mest fra Katies side. Da han endelig overtaler henne til å møte ham, på et hotellrom under et svømmestevne i Texas, viser det seg at han er 41 år, ikke engang har fortalt henne sitt ekte navn.

Presset fra samfunnet rundt Katie beskrives som helt uforståelig for oss som er vant til en norsk hverdag. Katie planlegger antrekkene sine på forhånd for hver dag i de tre neste ukene, naboene bør ikke se at man klipper plenen sin selv, og ytre skjønnhet er likestilt med suksess. Det er forståelig at hun søkte kontakt med en voksen som virkelig hørte på henne. Vanskeligere er det å forstå at hun så lett aksepterte det han sa for sannhet.

Boken skildrer en innvendig kamp, feilskjær i måten problemene ble forsøkt løst, og et familieliv som er nær ved å slå sprekker. Boken kan nok være fengende, spesielt fordi den er basert på en sann historie, men den kan også ha sine negative sider. Den kan skremme foreldre til å tro at alle som bruker internett er gale øksemordere som kun er der for å utnytte deres søte små, noe som selvfølgelig ikke stemmer. Internett, og da spesielt IRC, brukes i hovedsak av vanlige ungdommer, slike som Katie. Det dreier seg bare om å ha vett nok når man bruker det, og aldri gi fra seg opplysninger som kan slå tilbake på en selv, for eksempel. Det er viktig å være helt sikker på at den man snakker med, er den vedkommende gir seg ut for å være. I de fleste tilfeller skal det ikke mer til enn litt sunn fornuft for å klare å gjøre dette.

Det er vanskelig for meg å si at boken er urealistisk, i og med at den er skrevet på grunnlag av en sann historie, men det var slik jeg følte det da jeg leste. Jeg tror grunnen til dette hovedsakelig ligger i kulturforskjeller. Boka beskriver et amerikansk samfunn, som skiller seg enormt ut fra det jeg ser på som normalt her i Norge. Empatien hos Katies familiemedlemmer og venner, med få unntak, virker svært begrenset. Det at foreldre etter en slik hendelse, kan legge skyld på barnet, offeret, fremstår for meg som helt uforståelig. For ikke å glemme måten utdannede psykologer tok tak i saken på. En annen ting som virket inn på meg da jeg leste boka, er selvsagt det at jeg selv har drevet en del på med internett og IRC (Internet Relay Chat). Måten Katie, som trettenåring, forholdt seg til samtalene hun førte, overrasket meg. Det var vanskelig å forstå at hun virkelig ikke så delvis gjennom figuren Mark. Jeg vet at da jeg var tretten ville jeg skygget raskt unna dialogen hvis en 23-åring spurte meg om jeg var jomfru, - hensiktene hans kunne vel vanskelig bli mer tydelige?

Jeg føler i grunnen ikke at jeg har rett til å stille spørsmål ved historien. Den handler om noe ei amerikansk jente virkelig har opplevd, uansett hvor langt borte fra vårt samfunn og normer fortellingen er