Diskusjon:Kampene i Østfold, april 1940

Leksikalitet

Følgende tekst er klippet ut fra hovedrommet og limt inn her. Det er mulig edt faktiske innholdet er korrekt, men stoffet kan ikke brukes i sin nåværende form:

1. Det er tildels skrevet i jeg-form
2. Det bygger ikke på offentliggjorte kilder,
3. og der det muligens gjør det, er disse kildene ikke brukt som referanser for enkeltpåstandene
4. Det bygger tildels på konklusjoner, ikke fakta, f.eks «kommet til den konklusjon at det teoretisk ikke er mulig»
5. Det forholder seg polemisk til annen historisk litteratur, slik som i "Rettelse til Arne Sandems Bok"

Tilføyelsen som er fjernet, er limt inn under. Asav (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 20:22 (CET)

---

Det har vært endel historier rundt kampene på Kolbjørnerud og Solberg gård opp igjennom årene, b.l.a historien om lensmann Paar Melby og hvordan han styrte granatilden fra sitt stuevindu fordi den på førsten lå helt feil. Under forberedelsene til 75 års markeringen av trefningen i Trøgstad har det lokalet historielaget, samt Trøgstad forts venner kommet til den konklusjon at det teoretisk ikke er mulig fordi det ikke var muligheter og se ned til Hov krysset der kampene var og der tyskerne b.l.a drev og satt opp en 20mm automatkanon.

Det står også skrevet om trefningen i Arne Sandems bok : "Den siste SS-leiren, SS-Sonderlager-Mysen." Dette er også feil. Ifølge en mening soldat som var på Kolbjørnerud, Arne Arnesen, og som også var veldig aktiv i sine eldre dager anngående krigen i Trøgstad skriver dette i lokalavisen i mars 1990.

Jeg sitterer :

"Rettelse til Arne Sandems Bok"

Side 15 i Arne Sandems bok, fortellinger om krigshandlingene ved Kolbjørnerud og Solberg i Trøgstad 13. april 1940, er fullstendig feil. Også historien om trøgstad fort er feil og grepet ut av løse luften. Ingen av dem som var med der, som jeg kjenner til, er kontaktet av bokens forfatter. Oberstløytnant Orderud, som den gang var sersjant i kompani Orre og som var med i krigshandlingene i Trøgstad i 1940, var på veterantreffet vi hadde på Kolbjørnerud 11. april 1980. Han ga da en korreks av boken til Andreas Hauge når det gjelder hans fremstillinger av kampene i Trøgstad, noe som ble referert i Indre Smaalenenes Avis i 1980.

Skal man skrive historie, må man ha kildene. Mange av veteranene har skrevet sin historie og endel er spilt inn på bånd, helt siden 1957. Med tidne kommer det ut en bok om trefningene. På Trøgstad fort blir det tatt i mot ca 1000 mann. Da forhandlingen med tyskerne tok til 15. april, var det på festningen 400 menn og 16 befal. Det var løytnant Sverre Dahl fra Fredrikstad og en lektor fra Halden som forhandlet med dem. Alle fikk reise hjem med sine eiendeler, ingen ble tatt til fange.

Jeg møtte på Høytorp fort 9. april 1940. Tilfelle krig skulle jeg møte uten nærmere ordre. Og da jeg så de tyske flyene 9. april, var det bare og dra avsted. Den 10. april fikk jeg utlevert våpen, ammunisjon og klær. Jeg kom til kompani Orre, som besto av, foruten major Orre, løytnant Jøssing og fenrik Dahl med hver sin geværtropp. Jeg kom i troppen til løytnant Jøssing, mens sersjant Johs. Orderud hadde sin mitraliøsetropp (2 stk. colt mitraliøse).

Den dagen gikk med til vakthold ved festningen. Den 11. april fikk kompani Orre ordre om og reise til Trøgstad kirke for og bevokte riksvei 22 mot Lillestrøm. Løytnant Jøssing og Orderud tok stilling ved kirken, mens løytnant Brink tok stilling ved det gamle skytterhuset ved ungdomsskolen. Vi lå i kirken natten til 12. april, og det var kaldt. Jeg fikk med en kar og bar alt kirkesølvet ned til presten. Jeg var også på Trøgstad fort for og få tak i proviant, men fikk avsalg, fordi de ikke hadde nok selv. Vi handlet derfor i foretningene i Skjønhaug.

Den 12. april meldet fenrik Aamodt seg til kompani Orre. Han brakte med seg 4 stk Madsen maskingeværer og en masse patroner, som han hadde brukt i den frivillige militæropplæring. Han var kjent i Trøgstad og tok naturlig over ledelsen, jeg var nærmest hans assistent. Han satte straks i gang med den militære ledelse for og få flyttet kompaniet lenger opp mot Enebakkneset. Etter konferanse med sjefen på Trøgstad fort blir de enig og flytte til gårdene Kolbjørnerud og Solberg, ca 0,5 km nord for kirken. Kompani Orre kom til disse gårdene utpå dagen den 12. april, og det blir bygget skytestilling til gevær- og maskingeværpostene. Det var mye snø, så det var lett og få finne stillinger. Trøgstad fort hadde hadde liggende en post ved Søndre Hov, det var løytnant Sverre Dahl med 8 mann. Den posten fikk ordre om og slutte seg til kompani Orre.

Den 13. april var vår militære stilling slik: Trøgstad fort ca 400 mann, 16 befal og 4 kanoner (271/2 og 212 cm). Kolbjørnerud: ca 35 mann, major Orre, sersant Orderud, fenrik Aamodt, løytnant Jøssing, 2 maskingevær og 2 mitraliøser. Solberg: ca 30 mann, fenrik Brink, løytnant Sverre Dahl og 2 maskingeværer så nå var det oppsatt til god kampstyrke med god ledelse.

Utpå dagen, ved 13-14 tiden, fikk Aamodt melding fra Båstad sentral at tyskerne sto ute på trappen. Alle menn blir kommandert til sine stillinger. Majoren ga ordre om at sersjant Orderud skulle bestemme tiden for ildgivningen. Aamodt skulle være ved telefonen. Jeg var tatt ut til og bringe ordre fra Aamodt til Orderud. Majoren bevåket det hele ved rommet under låvebrua sammen med sin adjutant. Aamodt varslet alle naboer som var i krigssonen.

Da klokken var ca. 17 kom de første tyskerne til syne, og Orderud tok plass ved bua, der den første mitraljøsen lå. Det var en spiss på ca 30 mann. Da tyskerne passerte rettning Løken, ble det åpnet ild med mitraljøsen og siden langs hele skytterlinjen til Solberg. Ildåpningen kom meget overraskene på tyskerne, og tapene var store. De som var igjen av spissen kom seg ut på veien og åpnet ild mot oss. De fulgte veikanter og bekkekanter og gikk imot våre stillinger. Det som truet oss mest var at tyskerne hadde satt opp en automat-kanon ved Søndre Hov. Den begynte og beskyte våre stillinger.

Sersjant Orderud ga med ordre om å medele Aamodt at det lå en tysk stilling ved veiskillet ved Søndre Hov. Aamodt fikk beskjeden og oppga posisjonen til komandotårnet på Trøgstad fort. Det første skuddet kom litt til venstre og gikk litt for langt. Nedslaget ble sendt, og neste skudd var en fulltreffer. Sersjant Orderud så med sin kikkert noen tyskere i skogholtet ved siden av veiskillet, og det ble sendt to skudd ditt. Så skrek Aamodt at det var en tysker bak en møkkahaug, 50 meter fra Kolbjørnerud. Jeg ga beskjed til Orderud, mitraljøsen ble stilt på 50 meter avstand, og hele møkkahaugen ble pepra. Tyskern ble det stilt på. Det lå en død tysker i nærheten av Solberg gård dagen etter. Eieren av Solberg var nede og tok geværet og kikkerten hans og sa: Dette har han ikke mer bruk for.

Vi hadde ingen savnet, men noen var skadet (Tyske falne i Trøgstad var 17 stk, har det vært sagt).