Diskusjon:Johan L. Fløan
|
Denne artikkelen ble nominert for sletting i mai 2009, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen. |
Leksikalitet[rediger kilde]
Jeg mener avsnittet «sjøormen» er lite leksikalt siden jeg ikke ser noen sammenheng mellom dette avsnittet og resten av teksten. Hadde denne opplevelsen noen innvirkning på hans politiske karriere? Vonsk 28. apr 2009 kl. 20:38 (CEST)
- Artikkelen bør kortes kraftig ned, den er vanskelig å lese gjennom uten å få en drøss av irrelevant (svært lite intressant) informasjon. Rart 28. apr 2009 kl. 20:45 (CEST)
- Hvor interessant enkelte ting er er vel opp til hvert enkelt individ å gjøre seg opp en mening om, men jeg vil si denne hendelsen er omtalt en god del i hans notater, ergo er det noe han var veldig opptatt av. Senere generasjoner har naturlignok gjort seg opp en annen mening om hva han kan ha sett ute på fjorden den dagen, eksempelvis mener min bestefar at det kan ha vært en eller annen sort kobbe, da han har sett noe lignende selv. Jeg må si meg enig i den tolkningen, men kunne ikke legge inn denne (svært sannsynlige) teorien da jeg ikke har noen skriftlige kilder å henvise til. Grunnen til at avsnittet står nettopp der er pga. kronologien i forhold til ulike hendelser og hans alder. Det vil du nok også merke om du følger årstall i artikkelen tett. Angående barn så synes jeg ikke de er så altfor mye nevnt, og i et så familiært samfunn som dette faktisk var, så var det klart at ens forfedre og etterslekt hadde stor betydning for ens utgangspunkt og ettermæle. Dessuten forteller jo barna noe om datidens normer (og forsåvidt uvanligheter), med tanke på barnefarens alder. Et siste argument for å ha med noe kort informasjon om barna er at disse navnene blir brukt flere ganger gjennom artikkelen; det ville blitt uoversiktlig om de skulle blitt omtalt som «Johan og Gustas eldste sønn» og «Johan og Gustas tvillingdøtre» o.l., og det å fjerne dem helt ville forringet den leksikalske kvaliteten. Bryllupet er selvsagt en kuriositet, men gir et svært godt innblikk i hva slags tid han levde i. – Erik, 28. apr 2009 kl. 22:55 (CEST)
- «...hendelsen er omtalt en god del i hans notater, ergo er det noe han var veldig opptatt av.» Er dette relevant for hans politiske karriere at han var opptatt av Sjøormen? Angående barna vil jeg si at det tvert imot er forvirrende for leseren dersom det kun står «Lars» i et avsnitt istendenfor «Johan og Gustas eldste sønn», da man nemlig i slike tilfeller blir nødt til å gå tilbake i artikkelen for å virkelig finne ut hvem «Lars» var. Det skal ikke være nødvendig, i hvertfall ikke når sønnen ikke har noen kjent rolle, å omtale han i så stor grad at han må introduseres. Vonsk 29. apr 2009 kl. 17:28 (CEST)
- Det er ikke relevant for hans politiske karrière at han var opptatt av sjøormen. Jeg har vel stort sett supplert barnas navn med prefikset «sønnen» eller «datteren» for å unngå forvirring, men har altså valgt å ha med navnene for ordens skyld – og for å unngå tvil og uryddighet om man skal etterfølge «påstander». Tror egentlig ikke det er så mye igjen å diskutere her. – Erik, 2. mai 2009 kl. 21:40 (CEST)
- «...hendelsen er omtalt en god del i hans notater, ergo er det noe han var veldig opptatt av.» Er dette relevant for hans politiske karriere at han var opptatt av Sjøormen? Angående barna vil jeg si at det tvert imot er forvirrende for leseren dersom det kun står «Lars» i et avsnitt istendenfor «Johan og Gustas eldste sønn», da man nemlig i slike tilfeller blir nødt til å gå tilbake i artikkelen for å virkelig finne ut hvem «Lars» var. Det skal ikke være nødvendig, i hvertfall ikke når sønnen ikke har noen kjent rolle, å omtale han i så stor grad at han må introduseres. Vonsk 29. apr 2009 kl. 17:28 (CEST)
- Hvor interessant enkelte ting er er vel opp til hvert enkelt individ å gjøre seg opp en mening om, men jeg vil si denne hendelsen er omtalt en god del i hans notater, ergo er det noe han var veldig opptatt av. Senere generasjoner har naturlignok gjort seg opp en annen mening om hva han kan ha sett ute på fjorden den dagen, eksempelvis mener min bestefar at det kan ha vært en eller annen sort kobbe, da han har sett noe lignende selv. Jeg må si meg enig i den tolkningen, men kunne ikke legge inn denne (svært sannsynlige) teorien da jeg ikke har noen skriftlige kilder å henvise til. Grunnen til at avsnittet står nettopp der er pga. kronologien i forhold til ulike hendelser og hans alder. Det vil du nok også merke om du følger årstall i artikkelen tett. Angående barn så synes jeg ikke de er så altfor mye nevnt, og i et så familiært samfunn som dette faktisk var, så var det klart at ens forfedre og etterslekt hadde stor betydning for ens utgangspunkt og ettermæle. Dessuten forteller jo barna noe om datidens normer (og forsåvidt uvanligheter), med tanke på barnefarens alder. Et siste argument for å ha med noe kort informasjon om barna er at disse navnene blir brukt flere ganger gjennom artikkelen; det ville blitt uoversiktlig om de skulle blitt omtalt som «Johan og Gustas eldste sønn» og «Johan og Gustas tvillingdøtre» o.l., og det å fjerne dem helt ville forringet den leksikalske kvaliteten. Bryllupet er selvsagt en kuriositet, men gir et svært godt innblikk i hva slags tid han levde i. – Erik, 28. apr 2009 kl. 22:55 (CEST)