Diskusjon:Gunvald Larsson

Artikkelen blander romanpersonen og TV-seriefiguren Gunnvald Larsson. Opprydning påkrevet!

(Dette gjelder forøvrig også de andre artiklene om Sjöwall & Wahlöös persongalleri – jfr. artikkel Sjöwall & Wahlöö.)

--T.B.Hansen 2. okt 2006 kl. 13:39 (UTC)

Uenig. TV-serien er bygget på romanfigurene, og jeg ser virkelig ikke hva som er forskjellen på Gunvald Larsson fra bøkene og TV-serien. Visst, Mikael Persbrandt tolker, som en hver skuespiller, figuren på sin måte, men da må vel også fortolkningen til Rolf Lassgård i filmatiseringene av bøkene kreve enda mer opprydding? Det er samme figur.--Pungmose 4. okt 2006 kl. 23:57 (UTC)

«Bygget på», men ikke identiske med. Eks: Her står det at Larsson var politimann i Motala, og ble overført til Stockholm etter Roseanna-saken. Slik er det i den siste filmversjonen, men ikke i romanen Roseanna. Der opptrer ikke Larsson. I stedet møter vi Ahlberg; en helt annen type lokal politimann (som har gjesteopptredener i senere romaner – men filmserien har slått ham sammen med Månsson til én utenbys forsterkning). Romanenes Larsson er tidligere sjøoffiser med overklassebakgrunn, på kant med sin egen famile. Han er kommunist, kvinnehater og seksualfiendtlig moralist. I sin grenseløse snobbethet foretrekker han «østeuropeisk kvalitet» – f.eks det obskure DDR-bilmerket EMW (etterkrigskopier av førkrigs BMW). Lassgårds rolle er Larsson «slik leserne ønsket å se ham», med en god kjerne innenfor all ufyseligheten, som man neppe finner i romantekstene. Persbrandts rolle har bare navnet til felles med romanenes Larsson. Hva med Bruce Derns «Leo Larsen» i The Laughing policeman? Han er også «basert på» Sjöwall & Wahlöös bok/figur, selv om navnet er amerikanisert. Er overgangen fra Stockholm 1967/68 til San Francisco 1972/73 større enn overgangen fra Stockholm på 1960- til Stockholm på 1990- eller 2000-tallet? Eller er det forandringen av fornavnet som gjør Leo Larsen til en annen person/figur? Det jeg vil frem til: En romanperson eksisterer ikke utenfor teksten, eller rettere sagt lesningen av teksten. En filmatisering av en fortelling er ikke identisk med fortellingen, men et selvstendig kunstverk. Hver ny tolkning av fiktiv person er nettopp det: En ny tolkning. Den fiktive personene lever ikke et eget liv som summen av alle tolkninger. Det finnes én Gunnvald Larsson i S&Ws romaner (kanskje er han til og med forskjellige personer fra en roman til en annen; Lennart Kollberg er helt klart det); én i hver eldre filmatisering, én i filmserien fra 90-tallet, og én i den nyeste TV-serien. Ved å samle egenskaper fra alle disse, skaper du en ny Gunnvald Larsson. Mitt forslag er å holde de ulike Larsson-figurene (tolkningene) fra hverandre (om ikke nødvendigvis i forskjellige artikler). T.B.Hansen 5. okt 2006 kl. 14:35 (UTC)