Diskusjon:Gudbrandsdalsbanen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hovedforbindelse til Møre og Romsdal[rediger kilde]

Det står at utbyggingen var primært med tanke på forbindelse til Møre og Romsdal (ikke til Trondheim over Dovre). Jeg satte på en TR fordi dette er en spesiell opplysning som bør konkretiseres.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. sep. 2021 kl. 17:03 (CEST)[svar]

I Harald Eggens Dovrebanens historie forekommer følgende passus på s. 3–4:
«Ideen om en Dovrebane dukket nå opp igjen og det var særlig den gamle, kjente jernbanebyggeren Lars Lysgaard som ivret for den. Han var også sjef for jernbaneundersøkelsene og det var han som i 1891 la fram den storslåtte plan om en stambane fra Kristiansand til Røsvik i Nordland. Men regjeringen som holdt på Raumabanen fra Hamar til Romsdal over Otta, hadde ingen særlig interesse for denne storbanen eller banen over Dovre. Men fra en del andre fikk Lysgaard medhold. I mars 1893 ble det holdt et stort jernbanemøte på Eidsvoll med representanter fra flere amter, og der ble det vedtatt å sende en oppfordring til regjeringen om å sette i gang nybygging av baner med tilslutning til den store stambanen som Lysgaard hadde lagt fram.To år etter ble overingeniør Endre O. Svanøes plan om en riksbane over Dovre lagt fram i Stortinget. Planen var å få bygd en sammenhengende stambane Kristiansand – Kongsberg – Gjøvik – Otta – Støren – Trondheim, med bl.a. sidelinjer til Romsdal og Bergensbanen...»
Ellers mener jeg å ha lest i forbindelse med Raumabanen om diverse fantasier om videreføring fra Åndalsnes til andre steder i fylket. Finner det ikke i farten, og har en rekke andre ting som krever oppmerksomhet, men...
Bane Nor har et visst bibliotek av titler som er åpent tilgjengelig, og som ikke nødvendigvis er å finne på Bokhylla. Ellers kan temaet tenkes behandlet i generell jernbanehistorie, der vi har et par større verker, og kanskje i Just Brochs bøker om jernbanehistorie. Vinguru (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 18:54 (CEST)[svar]
Jeg skummet gjennom noen gamle bøker på NB.no og det var veldig vanskelig å finne entydig omtale av at Gudbrandsdalsbanen var anlagt særlig med tanke på Møre og Romsdal. Det er mye omtale av ideer og politiske tautrekking der forlenging til "Romsdalsfjorden" er nevnt konkret. Sitatet ovenfor peker vel i samme retning. Dette er vel typisk for slike politiske prosesser der ting gjøres bitvis gjennom kompromisser uten man nødvendigvis er enig om målet. Det er uklart for meg om Gudbrandsdalsbanen primært skulle være samferdsel for innlandet eller om det skulle skape forbindelse til Møre/Trøndelag. Forlengelse av Raumabanen til Ålesund har alltid vært et tema, fra rundt 1900, og med vedtak i Stortinget i 1923. Da forlengelse ble lagt på is fikk Møre kompensert med midler til veibygging. Såvidt jeg husker tok Ålesund kommune høyde for kraftbehov til elektrifisert jernbane da de drev kraftutbygging i distriktet. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. sep. 2021 kl. 19:28 (CEST)[svar]