Diskusjon:Eutanasi

Sletttet avsnitt

Det er blitt slettet slettet et avsnitt [1] hvor sammendraget ikke helt står i samsvar med det som er slettet. Samtidig er dette nokså velkjent stoff så jeg har litt vanskelig for å se noen grunn til å slette det. — Jeblad

Det stemmer ikke at det er slettet et avsnitt, det er fjernet to setninger fra avsnittet Introduksjon (som fortsatt står): «Støttespillere for eutanasi insisterer vanligvis på at eutanasi bør være frivillig, skal kreve informert samtykke, og at det bare skal brukes i tilfeller hvor dødelige sykdommer fører til uutholdelige lidelser. Mange motstandere ser på frivillig eutanasi som begynnelsen på påkrevd eutanasi.» Du står som vanlig fritt til å legge inn igjen disse med referanser, selv om de andre problemene jeg anga vil gjenstå. At f.eks. «mange motstandere ser på homofile ekteskap som begynnelsen på tvungne menneske-esel ekteskap» er velkjent, betyr ikke at det ikke kan og skal slettes. Btd 4. aug 2010 kl. 02:15 (CEST)

Hele opprinnelig tekst erstattet 27.1.2013

FORKLARING til omfattende sletting/endring av Wikioppslaget om eutanasi/aktiv dødshjelp, v/Morten Andreas Horn, 27.1.2013.

Jeg har vurdert å gå inn og rette enkeltelementer i artikkelen om aktiv dødshjelp på norsk Wikipedia, men har kommet til at artikkelen er av så dårlig kvalitet at det ikke hjelper å "lappe på den", hele artikkelen må forkastes. Jeg har i lengre tid jobbet med en alternativ tekst, som jeg nå legger ut til erstatning for den forrige. Artikkelen er spekket med feil i definisjoner og begrepsbruk, utelatelser av sentrale fakta, og ikke minst preget av argumenterende språk og skjev framstilling; den mangler leksikalsk nøytralitet. Min alternative tekst kan antagelig med fordel kritiseres og diskuteres, men er forsøkt gjort nøytral. Jeg ber om bistand til å ordne layout/oppsett for å passe med Wiki-standarden, for jeg har liten erfaring med å lage Wiki-oppslag og med programmering.

Jeg er klar over at det virker dramatisk å forkaste hele teksten, og har derfor laget en detaljert gjennomgang av den opprinnelige teksten, som jeg limer inn nedenfor. Ber om at de som er uenig i min vurdering leser gjennom disse punktene og evt. argumenterer i mot. Som sagt må det være et overordnet mål at en Wiki-tekst om et hett politisk stridspørsmål framstår som mest mulig nøytral.

Min kritikk av Wiki-oppslaget (NB! en god del hyperlenker forsvant da jeg limte dette inn i Wiki, kan evt. suppleres ved ønske):

1. Første avsnitt/definisjonen

1.1. Aktiv dødshjelp, framfor eutanasi, bør være hovedoppslaget. Eutanasi bør fortrinnsvis redirigeres til aktiv dødshjelp, ikke omvendt (begrunnelse i alternativt forslag).

1.2. Synonymene som gis er litt upresise, se bedre forslag i alternativt oppslag.

1.3. Forklaring av hva eutanasi er (første avsnittet): ” Eutanasi går ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse.” Her er flere punkter å kritisere:

1.3a. Sammenblanding av eutanasi til mennesker (”person”) og dyr er tendensiøs og argumenterende. Det er sant at mange legfolk bruker avlivning av dyr som argument for at dette også bør kunne gjøres med mennesker, men dette argumentet blir sterkt imøtegått av motparten, og gir ofte opphav til avsporing. Men viktigere: Det er totalt ulike lover som regulerer avlivning av dyr og eutanasi til mennesker, så denne sammenblandingen kan ikke gi leseren forståelse av saken. Man får heller lage en egen artikkel om avlivning av dyr, det har ingenting med eutanasi til mennesker å gjøre (annet enn at man kan hevde at det er det samme barmhjertige sinnelag som ligger bak).

1.3b. ”…framskynde en persons død…” er upresist. Hensikten med aktiv dødshjelp er å forårsake en persons død. Ved alle former for eutanasi som er beskrevet, er formålet med handlingen at pasienten skal dø i direkte tilslutning til injeksjonen av et dødelig middel, og doseringen av giften skal være beregnet slik at dette formålet kan nås. Uttrykket ”framskynde døden” er uheldig, slik også det engelske ”hastening of death” er det, fordi det kan misforstås. Eksempelvis er mange undersøkelser av legers eutanasipraksis rundt om i verden erkjent å være misvisende, fordi respondentene har lagt ulike ting i uttrykket ”hastening of death”.

1.3c. ”…ønske om å utføre noe godt…” handler om sinnelaget til den som utfører eutanasi-handlingen. Dette er sikkert sant, men ikke en forutsetning for at handlingen skal kalles eutanasi. Tvert om er dette argumenterende, og forutsetter at de som utfører eutanasi gjør det i beste mening. Et motargument mot å legalisere eutanasi går ut på at det kan misbrukes av de som har onde hensikter eller bare er uvørne. Denne formuleringen går derfor inn i selve diskusjonen, og hører ikke hjemme i en nøytral leksikon-tekst.

1.3d. ”…vanligvis for å ende lidelse…” er upresist og ikke alltid riktig. Det er sant at det tradisjonelle barmhjertighetsdrapet ofte var begrunnet med å ende uutholdelig lidelse. Imidlertid har det skjedd et paradigmeskifte innen argumentasjon for aktiv dødshjelp, dette handler i dag mye mer om enkeltindividets ønske om kontroll over egen død. Dette framgår også av dødshjelpstilhengernes egen argumentasjon, og utsagn av typen ”det er mitt liv – min død”.

1.3e. Assistert selvmord er én form for aktiv dødshjelp (eutanasi ved injeksjon er den andre), men de er ikke kongruente størrelser. For eksempel er de 4000 tilfellene av eutanasi som forekommer i Nederland årlig ikke assisterte selvmord, men rene eutanasi-handlinger forstått av legen. Se forslag til definisjoner/synonymer i alternativ versjon.

2. Andre avsnitt - Introduksjonen

2.1. Introduksjon. De tre kategoriene er helt uten mening og samsvarer ikke med ordbruken i norsk eller internasjonalt ordskifte.

2.1.a. Som nevnt i 3b – dersom en pasient skal få eutanasi, så er det en forutsetning at pasienten dør der og da, som følge av handlingen. Hvis ikke har det ikke vært gitt eutanasi. Eutanasi forutsetter i alle vanlig brukte definisjoner av ordet at pasienten eksplisitt har bedt om å få dø, altså at det er voluntært. Involuntær eutanasi er derfor et begrep uten innhold. I internasjonal fagterminologi brukes uttrykket LAWER (life-ending act without explicit request) om handlingen der en pasient tas livet av uten å ha bedt om det (altså involuntært). I Nederland kalles en slik handling drap, og man kan kalle det ”medical killings”. Jeg synes det gamle begrepet barmhjertighetsdrap kan brukes om denne handlingen. Men uttrykket ”aktiv involuntær eutanasi” må fjernes.

2.2.b. Tilsvarende er dette med ”voluntær” i ”aktiv voluntær eutanasi” en pleonasme, fordi all eutanasi forutsetter at personen samtykker, hvis ikke er det et drap. ”Aktiv” blir også smør på flesk. I det hele tatt er det bare på Wiki-sider og blant de som ikke deltar i debatten man kan finne slik uttrykk. Om man først skal snakke om ”aktiv voluntær eutanasi” burde dette inneholde både fenomenene eutanasi i nederlandsk forstand (legen gir en dødelig injeksjon til en pasient, på pasientens kompetente og eksplisitte forespørsel) og assistert selvmord (pasienten får hjelp til å gjennomføre et selvmord, typisk vha. en resept på dødelig medisin fra en lege).

2.2.c. ”Ikke hindre et selvmord (passiv voluntær eutanasi)” er også en meningsløs frase. Det har ingenting med eutanasi å gjøre å la være å hindre et selvmord. For eksempel er en vanlig metode for selvmord å ta overdose av paracetamol – som påfører pasienten et veldig langtrukkent og smertefullt dødsleie preget av leversvikt og organsvikt. Dersom vi ikke hindrer et paracetamol-selvmord (f.eks. gjennom å ventrikkelskylle (”pumpe”) pasienten, bidrar vil til en alt annet enn ”behagelig død”. Det å la være å gripe inn når en person er i ferd med å gjennomføre et selvmord strider med hele poenget med eutanasi/dødshjelp, som jo er at en person skal få hjelp til å dø der han selv ikke kan klare å gjennomføre et selvmord (på en for ham akseptabel måte).

2.2.d. Andre avsnitt om ”Den første av disse praksisene…” er merkelig. Det å ta livet av et menneske involuntært er forbudt i alle land – men ”aktiv forårsaking av død” er altså tillatt i landene der aktiv dødshjelp er tillatt (BENELUX-landene, Sveits, Oregon, Washington og Montana), selv om det bare er i BENELUX at forårsaking gjennom injeksjon er tillatt.

2.2.e. Setningen om ”selvmord er ofte et resultat av depresjon…” virker malplassert, særlig i et introduksjons-avsnitt. Det hadde vært mer naturlig presentert i avsnittet med argumenter for/mot legalsering av aktiv dødshjelp.

2.2.f. Inndelingen av eutanasi i ”aktiv” og ”passiv” er helt uten mening. Det eksisterer ikke i offentlig debatt bruk av ”passiv eutanasi”. Den eneste måten å bruke dette på, måtte være om man aksepterer at selve ordet ”eutanasi” (”god død”) er en eufemisme som egentlig kan brukes om alle former for død. F.eks. vil naturlig, ordinær død hos alvorlig syke eller gamle personer oftest være ”god”. Enten man dør om natten som følge av hjertestans, eller sovner gradvis inn fordi man har pådratt seg en aspirasjonspneumoni, så vil døden være smertefri og fredelig. I mange tilfeller også forutsigbar, slik at de pårørende kan få sjansen til å ta farvel. Men – i norsk debatt brukes ordet eutanasi ikke som synonym til ”en god død” – det er reservert handlingen der legen tar livet av pasienten på dennes oppfordring.

2.2.g. Å avslå livsforlengende behandling (alt fra respiratorbehandling til kunstig tilførsel av væske og næring) har ingenting å gjøre med å ”ikke hindre et selvmord” (punkt 3 i introduksjonen). Dersom man avstår fra livsforlengende tiltak, eller fra å gjenopplive en død pasient, så dør pasienten av sin sykdom, det er naturen som går sin gang. Det er ikke selvmord om du beslutter deg for at du ikke orker enda en cellegift-kur. Det er ikke selvmord om du ikke orker eller har råd til å reise til USA for å forsøke å få tilgang til en utprøvende, kostbar behandling som kanskje kan forlenge livet ditt. Dette er altså en absurd formulering. Selv ikke det at pasienter nekter å ta til seg væske og næring (gjennomfører en sultestreik) anses som et selvmord, selv om det kanskje teknisk sett kan være en form for langsomt selvmord. Det er da også helt andre lovregler som gjelder for å håndtere en sultestreik og for å håndtere et selvmordsforsøk med skytevåpen, hengning eller overdose (se pasientrettighetsloven §4.9).

2.2.h. Den offentlige debatt (jfr. siste setning): Det har for øvrig vært en god del offentlig debatt også om dette med begrensning av livsforlengende behandling, bl.a. i kjølvannet av Ketil Bjørnstads kronikk ”En fars død”. Men det er sant at det juridisk omdiskuterte er dette med aktiv dødshjelp.

3. ”Argumenter for og mot eutanasi”

3.1. Avsnittet ”Argumenter for og mot eutanasi” er alt for kort, tynt, men klarer likevel å innehold feil og misforståelser. Det burde omskrives, og fortrinnsvis da i et samarbeid mellom de som er for og de som er mot aktiv dødshjelp. Jeg har lang erfaring i å lese dødshjelpstilhengeres framstilling av motargumentene mot aktiv dødshjelp – og det er som regel slik at de enten ikke har forstått hva motargumentene egentlig er, eller at de framstiller dem på en tøvete måte. Jeg er åpen for at motparten kan mene det samme om meg. Det helt typiske er dette: Når man skal presentere argumenter ”for” dødshjelp, klarer man ikke motstå fristelsen til å la være å nevne hvorfor disse argumentene er dårlige (dersom man er dødshjelpsmotsatnder) – og vice versa. Det beste hadde derfor vært om hver ”side” hadde skrevet hver sin for-mot rubrikk, gjerne etterfulgt av kommentarer/innvendinger fra den andre siden. For dødshjelpsmotstanderne er dette nokså enkelt: Det er nemlig et helt påfallende sammenfall mellom de argumenter som fremmes i norsk debatt, og de som fremmes i bl.a. engelsk debatt (se bl.a. Ilona Finlay) og amerikansk debatt (se bl.e. Ezekiel Emmanuel som eksempler på dette). Tilsvarende er argumentasjonen for aktiv dødshjelp mye mer dyp og grundig enn den som er skissert i dette oppslaget.

Noen kommentarer til direkte feil i framstillingen:

3.1.a. Dersom pasienter ”holdes i live mot sin vilje” (1. avsnitt) er løsningen først og fremst at man slutter å holde dem i live mot deres vilje – altså at man avslutter eller begrenser livsforlengende behandling slik at de dør. Enten man avslutter respiratorbehandling, lar være å gjenopplive dem ved hjertestans, slutter å gi dem livsviktige medisiner eller lar være å gi dem væske og næring. Aktiv dødshjelp er ikke relevant for personer som ”holdes kunstig i live” (med eller mot sin vilje), fordi disse pasientene kan få dø dersom man slutter å holde dem kunstig i live. Aktiv dødshjelp er relevant for pasienter som på naturlig vis ville leve videre en kort eller lang stund, men som ønsker hjelp til å få livet avsluttet når de selv ønsker det. Det som evt. kunne vært en gråsone er pasienter som opplever at valget står mellom 1) å holdes i live gjennom livsforlengende behandling, eller 2) å bli tatt av dage gjennom aktiv dødshjelp – fordi de av ulike/personlige grunner føler motvilje mot å dø en naturlig død gjennom behandlingsbegrensning. Men dette blir en form for kverulering – det er fortsatt deres egen vilje å bli holdt i live – de kan når som helst be om at livsforlengelsen avsluttes. Det at dette ikke er deres primære ønske eller optimale valg endrer ikke på at det er deres vilje at livet skal forlenges. ”Mot sin vilje” betyr nettopp ”mot pasientens vilje”.

3.1.b. Peter Singer/utilitaristisk synspunkt: Jeg mener dette avsnittet blir framstilt litt upresist. Det er tre aspekter av dette med ”nyttehensyn” og dødshjelp, som kan nevnes: A. Dersom aktiv dødshjelp totalt sett er til beste for pasienten, så er det verd å tillate det, selv om det isolert sett er galt å ta livet av noen. Netto nytteverdi blir likevel positiv for pasienten. (Dette er en vanlig argumentasjon for aktiv dødshjelp.) B. Selv om aktiv dødshjelp kan være til skade for noen, så gir det likevel store fordeler for svært mange andre. Vi kan ikke nekte alle de som ”rettmessig” ønsker å få dø denne muligheten, bare fordi det teoretisk eller i et lite antall kan utsette sårbare individer for et press. Totalt sett blir dette et gode for samfunnet. (Ikke mange vil åpent stå for dette, selv om bl.a. Levi Fragell har uttalt seg i denne retning, når han presses på sikkerhetsreglene rundt eutanasi). C. Noen pasienter utgjør en byrde for omgivelsene og for samfunnet, og de erkjenner dette. Det kan føles riktig for disse pasientene å vike plassen, oppgi livet, fordi de ønsker å bidra til mer ressurser til etterslekten, ikke ønsker å utgjøre en byrde for andre. Denne argumentasjonen har bl.a. kommet fra filosofen Mary Warnock (se bladet Omsorg, ca. 2008), og norske Kari Vigeland har uttrykt seg i lignende baner.

3.1.c. Drepe noen: Nesten ALLE mennesker mener at det ikke er en god handling å drepe noen. Men de religiøse mener at dette i tillegg er et forbud gitt av Gud, og at det tilligger Gud å bestemme når noen skal dø. Forskjellen mellom kristne dødshjelpsmotstanderne og ikke-kristne tilhengere går ikke på hvorvidt det er galt å drepe noen, men på hvor absolutt dette forbudet er. Og tilhengerne mener at pasientens samtykke/ønske om å bli tatt livet av, og vedkommendes symptomer og forventede livslengde, er faktorer som kan gjøre det akseptabelt å ta liv, gitt disse betingelsene.

3.1.d. Framstillingen av ”forsiktighetshensyn” blir ganske banal (”legene kan bli fristet til å gi eutanasi” etc.). Som sagt krever dette mye mer rasjonell og detaljert framstilling, der bl.a. erfaringene fra Nederland og Oregon er viktige. Går ikke i detalj på dette nå, men vil bl.a. vise til min kronikk på NRK-Ytring om dette spørsmålet.

3.1.e. Framstillingen i siste avsnitt er medisinsk feil. Det gis ikke ”ofte” doser som kan framskynde pasientens død, snare tvert om: Det er medisinsk anerkjent at det virker mer livsforkortende å ha ubehandlede smerter enn å få rikelig med smertestillende. Det er anerkjent at den dødsframkallende effekten av f.eks. morfin har vært overvurdert, både blant legfolk og blant helsepersonell. Både leger som er for og mot eutanasi er enig i dette, det er et medisinsk ”faktum” (vel og merke er det lite som er ”faktum” i medisinen) som det ikke har noen hensikt i å være uenig i. Jeg kan ikke umiddelbart hente fram kildehenvisninger på dette, akkurat som jeg ikke kan trylle fram referanser til at penicillin hjelper mot lungebetennelse. I første omgang får jeg nøye meg med, som medisinsk ekspert, å påstå dette. Så får jeg heller, evt., bruke litt tid senere på å spa fram referansene.

3.1.f. Dersom det skjer, at medisinering som skulle lindre symptomer viser seg å ta livet av pasienten, kalles det ”dobbelteffekten”. Som nevnt er denne medisinsk sett lite aktuell, fordi det er ganske få situasjoner at den inntreffer. Men det er heller ikke bare leger som er mot eutanasi som mener at ”dobbelteffekten” ikke utgjør eutanasi: Også fra lovgivers side er dette ikke ansett som eutanasi. Heller ikke de som er for eutanasi har tatt til orde for at leger som gir ”rikelig” med smertestillende bør rammes av dagens gjeldende lovforbud mot eutanasi. Det er ingen som mener dette – annet enn legfolk som diskuterer aktiv dødshjelp i sosiale medier.

4. Lovgivning og nasjonale politiske bevegelser.

Jeg synes hele avsnittet er litt rart bygget opp, et nokså tilfeldig utplukk av varierende detaljnivå. Man kan spørre seg i hvilken grad en norsk side om eutanasi/aktiv dødshjelp bør ta for seg lovgivning i ulike land rundt dette. Det hadde vært mer naturlig med en egen artikkel som tok for seg internasjonale lovgivninger og erfaringer – selv om dette i seg selv er uhyre vanskelig å få til på en nøytral og faktabasert måte. Man har valgt å se på lovgivning i de land som har legalisert aktiv dødshjelp – men unntatt Sveits – og så Norge, som ikke har legalisert dette. Man har ikke tatt med de mange land som har drøftet, og forkastet, forslag om å legalisere aktiv dødshjelp (ferske eksempler inkluderer Skottland (2010) og Massachusetts (2012). Men hvorfor ”nasjonale politiske bevegelser” opptrer her er underlig. Bevegelse mot hva? Hele formuleringen indikerer at det er en naturlig bevegelse i retning av legalisering av aktiv dødshjelp, som et naturlig endepunkt man nærmere seg med varierende hastighet. Bevares – det er et legitimt politisk/historisk synspunkt. Men det er jo uttalt preget av at man har et ståsted og ønske i debatten. Sett fra f.eks. mitt ståsted er det motsatt: Et verdenskart preget at nasjonale myndigheter, legeforeninger, jurister og pasientorganisasjoner gang på gang slår tilbake vage og dårlig funderte forsøk på å legalisere aktiv dødshjelp. Poenget er at Wiki-artikkelen burde kunne leses noenlunde likt uavhengig av om legalisering av aktiv dødshjelp er noe leseren ønsker eller vil motarbeide.

Noen kommentarer for å illustrere:

4.1.a. Australia. Hva er egentlig poenget med opplysninger om hvordan den australske nasjonale og delstats-lovgivningen er bygget opp? Poenget her er jo at aktiv dødshjelp var kortvarig legalt i Nordterritoriet, inntil høyere myndighetsnivå avklarte at det likevel var illegalt. En parallell: Dersom kommunestyret i Bærum beslutter at aktiv dødshjelp skal være legalt i Bærum – betyr det at Norge tillot aktiv dødshjelp inntil Stortinget gjorde klart at Bærum ikke hadde denne myndigheten? Eksemplet fra Australia er en saksbehandlingsfeil, en historisk parentes som mer er egnet til å forvirre. Det mest interessante med Australia er forbindelse til ”Dr. Death”, Philip Nitschke, som også senere har vært aktiv på eutanasifronten.

4.1.b. Belgia. Påstanden om at belgierne hadde en ”grundig diskusjon” er argumenterende, og etter mitt syn usann. Faktum er at aktiv dødshjelp ble legalisert i Belgia i 2002 som følge av uventede endringer i mandatfordeling til parlamentet, slik at man ikke lenger var avhengig av de kristne partiene for flertall. Derfor kom det overraskende på belgierne at det plutselig var et flertall for aktiv dødshjelp i landet, dette hadde ikke vært tema i valgkampen, og den belgiske legeforeningen hadde ikke deltatt i debatten. Dette ble sant nok heftig – men ikke nødvendigvis grundig – debattert i parlamentet før man gikk for å adoptere den ferske nederlandske lovmodellen. Men da aktiv dødshjelp skulle implementeres i Belgia, var det i starten mye usikkerhet nettopp pga. at det var mye som fortsatt var uavklart. Det blir for øvrig sært å sitere hva enkelte belgiske dødshjelpstilhengere ”håper” – dette høres ut som en ”jeg satt på café med noen hyggelig belgiske dødshjelpsforkjempere forleden”. Dette er ikke et leksikon verdig. Det er ikke en chatteside. For øvrig er det vanskelig å spore opp egnede referanser/beskrivelser av den belgiske dødshjelpsdebatten og utviklingen rundt og etter 2002, i hvert fall på engelsk/norsk-språklige steder. Jeg selv har fått en del informasjon gjennom møte med den belgiske dødshjelpsforkjemperen Jan Bernheim, som gjestet Foreningen Retten til en verdig død våren 2012.

4.1.c. Nederland – her er det mye å gripe fatt i. Men – ”…dette lovverket har bred støtte blant liberale nederlendere”. Ja vel – men hvordan definerer man ”liberale” nederlendere? Hva er motsatsen? Dette er jo svært subjektivt. Jeg er for øvrig enig i at eutanasi-lovverket har bred støtte i Nederland, i meningsmålinger. Teksten om Nederland blir meningsløst kort når den ikke tar med den lange veien fram mot 2002-loven. Denne gradvise utviklingen, med de viktige Postma (1973)- og Chabot-dommene (1991) og myndighetenes signalisering av når de ville tolerere eutanasi, var helt avgjørende både for Nederlands eutanasilov men også for omverdenens debatt om aktiv dødshjelp. Resten av avsnittet om Nederland bærer preg av å være skrevet av en dødshjelpstilhenger. Det er én legitim synsvinkel, men passer ikke inn i en objektiv Wiki-artikkel. Dersom jeg virkelig skulle gått inn i diskusjonen om Nederland, ville det blitt en lang og argumenterende artikkel.

4.1.d. Norge. Her var det enda mer rart. Hvorfor starter avsnittet med Foreningen Retten til en verdig død? Det naturlige ville være å starte avsnittet med hvordan aktiv dødshjelp er regulert i Norge i dag, med straffeloven (§235-236) etc. Videre ville det være relevant å trekke fram Etiske regler for leger, som antagelig spiller en like viktig rolle i å regulere legers atferd på dette feltet. Dessuten bør man nevne Pasientrettighetsloven, som bl.a. omhandler pasienters rett til å nekte (livsnødvendig) helsehjelp. Det er greit å forsøke å gi en oversikt over norsk dødshjelpsdebatt, selv om dette lett kan bli en uoversiktlig oversikt. Man nevner to norske organisasjoner – FRVD er selvsagt her, ettersom det er den eneste norske organisasjon som har som formål å arbeide for legalisering av aktiv dødshjelp. Av andre på ”ja-siden” er det naturlig å nevne Frp, men da må man også få med seg at ”siste nytt” fra Frp er at partileder Siv Jensen har kalt landsmøtets vedtak fra 2009 for et ”arbeidsuhell” og har lagt dødshjelpssaken ”i stabilt sideleie” (per 22.1.2013: punktet er fjernet fra førsteutkastet til nytt langtidsprogram 2013-2017!). Referansen til Knut Storbergets uttalelse om aktiv dødshjelp blir helt meningsløs – Storberget er for det første ikke justisminister lenger, han satt han som justisminister i 6 år uten å løfte en finger for å legalisere aktiv dødshjelp, ikke en gang lage en utredning om dette. Spørsmålet om dødshjelp var til votering i Stortinget (som ledd i gjennomgang av straffeloven) i 2009, mens Storberget var ansvarlig statsråd. Dette med Storberget er uttrykk for dødshjelpstilhengernes desperate forsøk på å finne noen, noen som helst, som offentlig vil støtte deres sak. Greit for dem – men det har ingenting med et nøytralt Wiki-oppslag å gjøre.

Når det gjelder ”flere kjente overleger har stått fram…” så dreier det seg om to – 2: Christian Sandsdalen (som ikke var overlege, men pensjonert almenlege) og Stein Husebø (som var overlege i anestesiologi, og som for øvrig har vært en av de sterkeste stemmene for å opprettholde forbudet mot aktiv dødshjelp). Flere er det ikke. Avdød professor Christian (?) Borchgrevink skal, litt ullent for meg, ha innrømmet å ha bistått med assistert selvmord, men dette har jeg ikke førstehåndskunnskap om. Pensjonert professor Jarle Ofstad har tatt til orde for å legalisere aktiv dødshjelp, men har ikke (meg bekjent) innrømmet at han selv har utført dette. Det er for øvrig på sin plass å nevne at opp mot disse (omtalt som ”flere”) legene, så står det en massiv mengde aktive og pensjonerte norske leger som klart uttaler seg mot aktiv dødshjelp. Hvorfor akkurat disse få som har uttalt seg for skal tillegges så stor vekt er vanskelig å forstå – med mindre teksten da er ment å være en reklame for aktiv dødshjelp.

Det mangler i teksten om Norge en omtale av hva norske pasientorganisasjoner mener om aktiv dødshjelp. Det er ingen norske pasientorganisasjoner som går inn for dette, noen få går eksplisitt i mot det, mens andre er utstudert tause om det. Dersom man først nevner Storbergets utsagn tilbake i 2007, kunne man gjerne nevnt at Kreftforeningens generalsekretær Ryel i et intervju med Fri Tanke sa hun var skeptisk til dette. Det er greit at man nevner organisasjonen Menneskeverd, som én som jobber aktivt mot legalisering av aktiv dødshjelp. Men det merkelige er at man ikke nevner Legeforeningens klare og konsistente holdning i dette spørsmålet, antagelig er dét en av hovedgrunnene til at aktiv dødshjelp fortsatt er forbudt i Norge. Videre bør man få med at også Sykepleierforbundet og Farmasøytenes forening har sagt at deres medlemmer ikke bør delta i aktiv dødshjelp, selv om det blir legalt i Norge. Dette understreker hvor vanskelig det ville være å få til aktiv dødshjelp i Norge, selv om det ble tillatt av politikerne.

Endelig savner jeg en omtalte av hvor de store livssynsorganisasjonene står. Kirken går steilt mot aktiv dødshjelp, selv om det antagelig er et flertall for aktiv dødshjelp blant folk som er registrert som kristne. Humanetisk forbund har ingen mening, dette er omtalt bl.a. på Fri Tanke og HEFs hjemmesider. Jeg kjenner ikke holdningen til de muslimske og jødiske trossamfunn, men min forståelse er at aktiv dødshjelp er uakseptabelt også for disse.

Setningen ”Norske sykehjem og sykehus stilles daglig overfor samvittighetsvalg mellom hjelp til liv eller død.” Ja vel. Hva betyr egentlig denne setningen? Hva mener man? Hva blir konklusjonen? Som så mye annet på denne siden illustrerer det hvor lite gjennomtygget artikkelen er.

4.1.e. Framstillingen av USA er også merkelig. Det mangler dokumentasjon for de første påstandene – om utbredelsen av det å sulte/tørste i hjel pasienter, og om det egentlig har vært avlivning av pasientene eller naturlig død, om det foreligger samtykke fra pasienten etc. Det som er interessant med USA, er den sterke rollen familien har i å samtykke til og delvis bestemme over behandlingen, dersom pasienten ikke selv er samtykke-kompetent. Dette lå bl.a. til grunn for Terri Schiavo-saken, der spørsmålet egentlig besto i: Var det ektemannen eller foreldrene som hadde myndighet til å beslutte om livsforlengende behandling skulle avsluttes? I USA har delstatene Oregon, Washington og Montana legalisert aktiv dødshjelp i form av legeassistert selvmord. Dette er viktig å få med, og krever egentlig en bred omtale. Framstillingen her av Oregon er preget av at den ikke er oppdatert – det finnes ferske tall senest fra 2012. En viktig utvikling er at delstaten Massachusetts senest ved presidentvalget i 2012 avholdt folkeavstemning om innføring av en Oregon-modell – noe som ble nedstemt med 51 % nei (som dødshjelpsmotstander vil jeg påpeke at ”folkeviljen” i de fleste vestlige land, ved spørreundersøkelser viser at omlag 70-80 % av ”folket” støtter legalisering av aktiv dødshjelp – likevel ble dette altså nedstemt i en folkeavstemning, attpåtil i en tradisjonelt liberal stat, ved et valg der republikanerne tapte).

4.1.f. Det hadde for øvrig vært naturlig å ta med prosessen i Skottland, som i 2010 hadde en veldig grundig parlamentsbehandling av et forslag om legalisering av aktiv dødshjelp – som for øvrig endte med at forslaget ble radbrukket og forkastet.

4.1.g. Hvorfor er ikke Sveits nevnt? Den sveitsiske modellen for ”ikke-lovregulere-dermed-tillate” assistanse ved selvmord vies stor internasjonal oppmerksomhet, særlig pga. ”dødshjelpsturismen” til Dignitas i Zürich.

5. Tvunget eutanasi – nazistene.

Nazistenes eutanasi-program. Dette temaet er lite relevant for norsk eller annen moderne dødshjelps-debatt, ikke minst fordi nazistenes program gikk ut på avlivning av ikke-samtykke-kompetente personer. Ingen vil i Norge foreslå avlivning av folk mot deres vilje – selv om det riktignok fryktes at legalisering av aktiv dødshjelp kan føre til at sårbare mennesker opplever et press om å be om dette. Det er sant nok lærdom vi kan trekke av nazistenes eutanasiprogram, men denne lærdommen er lite tilgjengelig fordi enhver referanse til dette programmet i en moderne debatt vanligvis vil fungere som ”hitling”. Det hadde vært mer naturlig å ha en separat artikkel om dette programmet, utformet som en historisk artikkel, på linje med andre artikler om ting som skjedde før og under 2. verdenskrig og med relasjon til nazistenes styre i Tyskland.

Som eutanasimotstander kunne jeg evt. diskutert hvordan et grunnleggende negativt syn på funksjonshemming og annerledeshet, antagelig gjennomsyret det tyske samfunnet (og det norske, for den del), og dette grunnsynet beredte grunnen for at man kunne få seg til uhyrlighetene ved eutanasi-programmet. Jeg kunne også argumentert med at det at vi, gjennom lovverket, skulle single ut mennesker med sykdom og funksjonshemming som det er akseptabelt å ta livet av (dersom de ber om det), kan bidra til at respekten for disse individenes menneskeverd svekkes. Dette er for så vidt tanker man kan tenke – men det blir over grensen spekulativt, og dessuten overser det en lang rekke andre trekk ved det tyske nazi-samfunnet – betingelser som ikke er til stede verken i dagens samfunn generelt eller hos eutanasitilhengerne spesielt. Det ender opp som en avsporing.

6. Saker i Norge angående eutanasi.

Dette avsnittet er preget av at artikkelforfatter ikke aner hva han snakker om. Det er en skandale.

6.1.a. Arnfinn Næsset-saken handlet ikke om aktiv dødshjelp, men om overlagte drap. Næssets ofre samtykket ikke, ønsket ikke dødshjelp. Det foreligger ingen forslag i Norge eller verden for øvrig om at vi skal legalisere at sykehjemsbestyrer skal gi Curacit til gamle pasienter uten at de vet om det eller har bedt om det. For øvrig foreslår de fleste dødshjelpsforkjempere at dette skal gis av lege, ikke av en sykepleier.

6b. Saken om Mireille, som iflg. anklager fra fostermoren Gloriose fikk aktiv dødshjelp: Denne saken er nå avsluttet fra Helsetilsynets side, og de fant ikke grunnlag for kritikk mot sykehusene involvert. Uansett var ikke dette en sak om aktiv dødshjelp, fordi det ikke forelå noen forespørsel om hjelp til å dø verken fra pasienten (en komatøs 3-åring) eller hennes pårørende. Spørsmålet var om det eventuelt var et tilfelle av LAWER – at legen tar livet av pasienten etter eget forgodtbefinnende. Men Helsetilsynet konkluderer altså klart med at dette ikke var tilfelle. Hele saken handler mest om medieoppslag og en ganske ellevill advokat – og en tragisk historie om ei lita jente og en fortvilet fostermor.

6c. Det er uforståelig – og vitner om total mangel på innsikt – at artikkelen ikke nevner de to eneste kjente tilfellene av aktiv dødshjelp i Norge: Husebø-saken og Sandsdalen-saken. Sistnevnte er den eneste som har blitt prøvd for rettssystemet, og ble tatt helt til Høyesterett.

6d. Man kan evt. også trekke fram saken der tidligere leder i FRVD, Sigrid Hannisdahl, innrømmet i bl.a. Dagsavisen, Dagbladet og på TV2 at hun hadde bistått en kvinne med å begå selvmord.

6e. Under tvil kan man også trekke fram den såkalte ”Bærumssaken”, der overlege Stig Ottesen ble beskyldt av en kollega for å ha begått aktiv dødshjelp. Saken vakte stor furore pga. en kampanje drevet av Aftenposten, men endte med at Ottesen ble frikjent for anklagene, og i ettertid har også Helsedirektør Anne Alvik fått oppreisning gjennom at sentrale aktører har gått ut i mediene og innrømmet at de tok feil. Saken handlet aldri om aktiv dødshjelp. Det er derfor usikkert om den egentlig hører med i en artikkel om dette på wikipedia. Man kan med rette innvende at det å trekke fram denne saken (som et eksempel på falske eller ubegrunnede eutanasi-anklager) bare bidrar til å opprettholde krenkelsen av en uskyldig lege, som allerede har lidd mye grunnet Aftenpostens artikkelserie.

7. Referanser.

Referanselisten og supplerende litteratur er også merkelig sammensatt. Det pavelige akademi for livet er vel lite relevant for norske lesere (det måtte være polakker i Norge). Jarle Ofstads bok er for så vidt relevant, men bare én av mange bøker om dette temaet. Det mest relevante ville være å ta med den store boka på dette feltet, Euthanasia and the law in Europe av Griffiths m.fl. Oppslagsordet ”ortonasi” var spesielt, jeg kan forsikre om at dersom man forsøker seg med ”ortonasi” i en norsk dødshjelpsdebatt, så er det ingen som skjønner helt hva du mener. Det riktige ordet på norsk er ”behandlingsbegrensning” eller begrensning av livsforlengende behandling”. Eksterne lenker burde også inneholde Legeforeningen, og f.eks. Menneskeverd.

Hovedtekst om aktiv dødshjelp flyttet til eget oppslag med tittel "Aktiv dødshjelp"

Jeg har flyttet hovedoppslaget om aktiv dødshjelp (fullstendig omarbeidet oppslag lagt ut 27.1.2013) til oppslagsordet "Aktiv dødshjelp", mens teksten under eutanasi er omgjort til en tekst som omhandler den underform av aktiv dødshjelp som kalles eutanasi.
Trenger hjelp til å lage relevant inter-lenking etc. 27.1.2013, Morten Andreas Horn

Hei Morten, tusen takk for det grundige arbeidet du har nedlagt og den åpne måten det er utført på. Jeg har ikke funnet noe å kritisere deg for og det ser ut som ditt bidrag er godt gjennomtenkt. Tusen takk for at du tar deg tid til å bidra. For meg ser det ut som om du har klart å lage relevant inter-lenking på egenhånd, eventuelt er det bare å ta kontakt for ytterligere bistand. Diskusjonsinnlegg kan forøvrig signeres med å skrive ~~~~ og det kommer også om du trykker på signerings-knappen i linjen over tekstfeltet. -- Hans-Petter (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 10:29 (CET)

Hei, og takk for vennlige ord! Jeg forsøker å "rydde opp" i interne lenker/referanser etter beste evne, det virker lett nå som jeg har skjønt prinsippet (tror jeg!)--Morten Andreas Horn (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 14:56 (CET)

Avgrensning av innholdet på Eutanasi-siden

Jeg har foreslått endret hierarki, ved at Aktiv dødshjelp er hovedoppslaget og Eutanasi og Assistert selvmord er underkategorier under Aktiv dødshjelp. Begrunnelse i den lange forklaringen ovenfor samt i oppslagstekstene. Det er helt klart alternative måter å sette opp dette på - men jeg er nokså sikker på at dersom man søker/googler etter "Aktiv dødshjelp", "Eutanasi" og "Assistert selvmord" i norske medier og andre kilder på norsk, så vil man i hovedsak gjenkjenne dette mønsteret. Dvs. at Aktiv dødshjelp er en samlebetegnelse som omfatter både død ved injeksjon (Eutanasi) og Assistert selvmord.
Hovedutfordringen er nok at Eutanasi OGSÅ kan fungere som en slik samlebetegnelse, i manges språkbruk, og ikke minst glir disse begrepene over i hverandre. Fra et leksikalsk ståsted mener jeg det likevel er fornuftig å prøve å reservere ett begrep til hver kategori, og som sagt er dette etter min erfaring også det vanligste i den offentlige debatten. Man må også være klar over at begrepet "euthanasia" i engelsk/internasjonal språkbruk er meget sterkt knyttet til den nederlanske formen (som innebærer død gjennom injeksjon utført av lege), som er en av de mest vel-beskrevne og gjennom-forskede formene for dødshjelp.

Dersom vi kan være enige i dette hierarkiet - så foreslår jeg at omtale av sider ved Aktiv dødshjelp som gjelder dette fenomenet generelt, og som omfatter både Eutanasi og Assistert selvmord, plasseres i hovedoppslaget om Aktiv dødshjelp. Som et eksempel på dette: Linjen som Mbakkel2 nylig la til på dette Eutanasi-oppslaget om at "Eutanasi strider mot kristen etikk.[4]". Dette er en relevant oppslysning (selv om den kan diskuteres), men den har like stor relevans for Assistert selvmord som for Eutanasi - den er generell for problemstillingen Aktiv dødshjelp. For å unngå parallelle "diskusjonstråder" i de separate, men sterkt beslektede, wiki-artiklene foreslår jeg at vi prøver å avgrense Eutanasi- og Assistert selvmord-artiklene til ting som skiller akkurat disse formene fra andre former for Aktiv dødshjelp. --Morten Andreas Horn (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 15:07 (CET)

Utenlandsk bruk av eutanasi-begrepet

Viser til endringsforslag v/Telaneo. Jeg mener det er relevant og viktig for norske lesere av dette oppslaget at de får vite at ordet "eutanasi" forstås på svært ulike måter verden over. Det kommer en stri strøm av saker i norske medier der man i utlandet har beskrevet som "eutanasi" det som i norsk diskusjon omtales som "behandlingsbegrensning". Og viktigere: Som etter norsk lov er tillatt, og ukontroversielt. Dette skaper forvirring, fordi man kan få inntrykk av at andre (typisk svært konservative og religiøst pregede) land har tillatt eutanasi - mens det de i virkeligheten har tillatt er å avslutte livsforlengende behandling. Denne misforståelsen er bl.a. en årsak til at Japan i noen lister føres opp som et land som tillater eutanasi - mens realiteten er at Japan fortsatt strever med om de skal tillate dette å gi opp livsopprettholdende behandling. De er altså mer konservative enn Norge (om nå "konservativ" er riktig ord om dette - som lege og medisinsk-etiker vil jeg hevde at spørsmålet om behandlingsbegrensning ikke har noe med konservatisme-modernitet-aksen å gjøre....).--Morten Andreas Horn (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 22:05 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Eutanasi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20130127043135/http://www.nvve.nl/nvve-english/pagina.asp?pagkey=72087 til http://www.nvve.nl/nvve-english/pagina.asp?pagkey=72087

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 13:27 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Eutanasi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20171109175511/http://latincorrespondent.com/2015/06/colombia-becomes-first-country-latin-america-allow-euthanasia/ til http://latincorrespondent.com/2015/06/colombia-becomes-first-country-latin-america-allow-euthanasia/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. apr. 2019 kl. 00:39 (CEST)