Chizumulu (øy)
| Chizumulu | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Malawisjøen | ||
| Øygruppe | Likoma-øyene | ||
| Antall øyer | 2 | ||
| Større øyer | Chizumulu, Likoma | ||
| Areal | 3 km² | ||
| Lengde | 4,5 kilometer | ||
| Bredde | 2,4 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Malawi | ||
| Region | Northern Region | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 9 000 | ||
| Posisjon | |||
 Chizumulu 12°01′21″S 34°37′21″Ø | |||
Chizumulu er den minste av to bebodde øyer i Malawisjøen, den større øya er den nærliggende Likoma, som tilsammen utgjør distriktet Likoma. Selv om begge øyene ligger kun noen få kilometer fra Mosambik, og er helt omkranset av Mosambiks territorialfarvann, er de begge enklaver tilhørende Malawi. Dette skyldtes at øyene ble kolonisert av anglikanske misjonærer som spredde seg østover fra Nyasaland, snarere enn av portugisere som koloniserte Mosambik. Britene gjorde opprinnelig krav på hele Malawisjøen, men i 1954 inngikk de en avtale med Portugal, som anerkjente midten av innsjøen som grensen mellom Malawi og Mosambik, som gjør disse øyene til en enklave.[1]
Chizumulu kan nås med dampbåt fra haven Nkhata Bay på fastlandet i Malawi. Dampbåten MV «Ilala», som krysser Malawisjøen ukentlig, anløper Chizumulu. Mindre båter, inkludert dhower, krysser stredet mellom Likoma og Chizumulu.
Øya har en befolkning på rundt 4 000 mennesker. Som Likoma, importerer øya det meste av sin mat fra fastlandet. Det er elektrisitet på øya fra 06:00-22:00 (med en pause mellom 12:00-14:00), og ingen veier. Imidlertid er det en godt konstruert gangvei som går rundt utsiden av øya, som man kan gå rundt på omtrent tre timer.
Øya består av to store åser, med et flatere område i sør. Kassavaplantasjer dekker mye av de lavere skråningene av åsene, mens de øvre delene er skogbelagte. Det finnes mange baobab trær på øya.
Lokalbefolkningen snakker en Nkamanga dialekt, en variasjon av Nyanja.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mayall, James (1973). «The Malawi-Tanzania Boundary Dispute». The Journal of Modern African Studies. 11 (4): 611–628. doi:10.1017/s0022278x00008776.
- ^ Barnes, Herbert and Woodward, M. E. (1902). Nyanja-English Vocabulary. Society for Promoting Christian Knowledge. s. vi.