Child Of Deaf Adult

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Children Of Deaf Adults, også kjent som «CODA», er et begrep for en person som har døve foreldre eller verger. Er personen under 18 år brukes også betegnelsen Kids Of Deaf Adults, «KODA».

Generelt om CODA/KODAer[rediger | rediger kilde]

CODA-/KODAer er helt normale barn, som vokser opp i helt normale hjem. Det eneste som skiller dem fra "alle andre" er at de er tospråklige og har en eller flere døve foreldre. Det er ikke unormalt at døve vokse får hørende barn, ettersom døvhet sjelden er arvelig. Selv om det ikke er noe fysisk som skiller CODA-/KODAer fra andre barn, har de som oftest noen spesielle trekk folk burde være klar over.

I Norge er det lite kunnskap om CODA/KODAer. Spesielt innen helse- og skolevesen bør kompetansen økes. KODAer kan for eksempel ha et ønske om å ha øyekontakt med førskolelærer eller lærer når de skal ta imot informasjon. Det at barna tilsynelatende ikke følger med kan oppfattes som at barna ikke klarer å konsentrere seg. Erfaring tilsier at førskolelærere og lærere får en annen forståelse av barnas behov gjennom å få informasjon.

CODA/KODAer har ikke rett til opplæring i tegnspråk på skolen. De lærer tegnspråk hjemme og i familiens døve nettverk. Å få mulighet til å utvikle en parallell tospråklighet med tegnspråk og norsk og eventuelle andre språk som familien er i kontakt med er viktig. Dessverre kan familien oppleve at nettverket rundt dem er bekymret for de(t) hørende barnets talespråklige utvikling når det bruker tegnspråk hjemme. Dette er en ubegrunnet bekymring, så fremt familien ikke lever meget isolert og ikke møter hørende og ellers ikke omgir seg med lyd. Det er viktig å påpeke at god kommunikasjon innad i familien er meget viktig. I en familie hvor foreldrene er døve, er tegnspråk det språket alle har tilgang til og som de alle kan kommunisere sammen på.

Typisk oppførsel for CODA/KODA-barn[rediger | rediger kilde]

Kan variere fra person til person, men typiske kjennetegn som går igjen:

  • Vil ha øyenkontakt i samtale
  • Reagerer ikke nødvendigvis når noen sier navnet deres
  • Er modigere enn andre barn
  • Snakker mye
  • Bruker mye kroppsspråk
  • Forklarer ting mer visuelt/billedlig
  • Er veldig selvstendige
  • Er over gjennomsnittet sosiale
  • Prater og hører samtidig
  • Setter ofte andre i første rekke
  • Er ofte mer fysiske. Kan f.eks. slå på skulderen for å få kontakt

CODA/KODA i Norge[rediger | rediger kilde]

Det er ikke kjent hvor mange CODA/KODAer det er i Norge, men man antar at det er ca. 10 000 i Sverige. I Norge er det en årlig sommerleir for KODAer, hvor mange CODAer er ledere. Dette er en leir hvor de nærmest blir som en stor familie, ettersom alle forstår hverandre på flere plan.

Begrepet CODA har ikke vært kjent lenge i, men har raskt blitt et kjent begrep. Foreningen hørende barn av døve – CODA Norge er en interesseorganisasjon for CODA, altså hørende barn av døve over 18 år. Foreningen arrangerer samlinger for voksne og leir for barn. Foreningen er i startfasen med ungdomsarbeid.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.