Muhammad Ali
| Muhammad Ali Cassius Marcellus Clay jr |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 17. januar 1942 | ||
| Kallenavn | The Greatest
|
||
| Høyde | 1,92 meter | ||
| Antall kamper | 61 | ||
| Seire | 56 | ||
| Tap | 5 | ||
| Uavgjort | 0 | ||
| KO | 37 | ||
| Vektklasse | Tungvekt | ||
|
|
|||
Muhammad Ali (født 17. januar 1942 i Louisville, Kentucky som Cassius Marcellus Clay jr.) er en tidligere amerikansk profesjonell bokser som flere ganger var verdensmester i tungvekt. Mange eksperter regner fremdeles Ali som tidenes fremste bokser. Han forsvarte tungvektstittelen i alt 19 ganger.
Hans internasjonale gjennombrudd kom da han vant lett tungvekt i Sommer-OL 1960 og ble profesjonell samme året. I 1964 vant han verdensmestertittelen i tungvekt ved å beseire Sonny Liston. Han konverterte senere til Islam i 1965 og skiftet navn fra Cassius Marcellus Clay, som han mente var et slavenavn, til det vi i dag kjenner som Muhammad Ali. Dette førte til at han nektet militærtjeneste, og mistet sin tittel i 1967. Ali ble dømt i retten 20. juni 1967, men anket, og høyesterett opphevet dommen 28. juni 1971.
Innhold |
Toppen nås [rediger]
En av hans mest berømte kamper er «The Rumble in the Jungle» som ble arrangert i Zaïre i oktober 1974. Ali var utfordrer og vant på knockout over daværende verdensmester George Foreman. Med dette ble han den andre tungvektsbokseren i historien som vant tilbake verdensmestertittelen. I 1978 tapte han på poeng mot Leon Spinks, men gjenvant tittelen i returkampen samme år. Ali annonserte i 1979 at han trakk seg tilbake fra boksingen. Imidlertid ble han lokket til å gjøre comeback i 1980 mot regjerende verdensmester Larry Holmes, i et forsøk på å vinne VM-tittelen for fjerde gang. Ali var imidlertid bare en skygge av tidligere storhet, og det var åpenbart at Holmes holdt tilbake sin styrke av respekt for sitt forbilde. Følgelig ble kampen avgjort på TKO i Holmes' favør, idet Alis trener Angelo Dundee nektet ham å gå ut til 11. runde.
I 1981 bokset han mot Trevor Berbick i det som skulle bli hans siste kamp. Kampen ble gjennomført på Bahamas ettersom ingen i USA våget å ta ansvaret med å la Ali bokse, tatt i betraktning hans åpenbart svekkede helsetilstand. Ali tapte på poeng.
Det ble snart klart at han led av Parkinsons sykdom. Det blir ofte hevdet at sykdommen hans ble fremkalt av boksingen, men legene forblir uenige om akkurat dette. Til tross for dette tente han Den olympiske ild i OL i Atlanta i 1996. Han fikk også tilbake sin gullmedalje fra 1960, som han kort tid etter OL i Roma hadde kastet i elva, i skuffelse over at den ikke hjalp ham mot diskriminering fra de hvite, noe som dengang var adskillig mer utbredt i USA. Betegnende nok er en av uttalelsene fra Ali for å begrunne sin nekting av militærtjeneste i Vietnam: "I ain't got no quarrel with the Vietcong. No Vietcong ever called me Nigger."
Hele seks av Alis kamper er kåret til årets kamp av Ring Magazine. Ali har også blitt kåret til årets bokser av samme magasin hele 5 ganger. Ingen andre boksere i historien når opp til disse prestasjonene. De nærmeste på lista over antall ganger "Årets bokser" er Joe Louis med 4 kåringer, og Joe Frazier og Rocky Marciano med tre ganger hver.
Muhammad Ali er medlem av boksingens Hall of Fame, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. 9. november 2005 mottok han Presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush.
Se også [rediger]
- Boksing
- Tungvekt
- Verdensmestere i tungvektsboksing
- Ring Magazines "Fighter of the Year"
- Boksingens Hall of Fame
- «Årets Kamp» – Ring Magazine
- Liste over personer som har tent den olympiske ild
Boksekamper med Ali [rediger]
- Cassius Clay vs. Sonny Liston, februar 1964
- Fight of the Century, mot Joe Frazier, mars 1971
- The Rumble in the Jungle, mot George Foreman, oktober 1974
- Thrilla in Manila, mot Joe Frazier, oktober 1975
Litteratur [rediger]
- Mike Marousee: Redemption Song. Muhammad Ali and the Spirit of the Sixties. 1999. (Norsk, 2004: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet.)
- Norman Mailer: The Fight. 1975. (Norsk, 1976: Kampen.)
| Forgjenger: Sonny Liston |
Verdensmester i Tungvekt (WBA) (1964–1964)
|
Etterfølger: Ernie Terrell |
| Forgjenger: Sonny Liston |
Verdensmester i Tungvekt (WBC) (1964–1967)
|
Etterfølger: Joe Frazier |
| Forgjenger: Ernie Terrell |
Verdensmester i Tungvekt (WBA) (1964–1967)
|
Etterfølger: Jimmy Ellis |
| Forgjenger: George Foreman |
Verdensmester i Tungvekt (WBA, WBC) (1974–1978)
|
Etterfølger: Leon Spinks |
| Forgjenger: Leon Spinks |
Verdensmester i Tungvekt (WBA) (1978–1979)
|
Etterfølger: John Tate |
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
|
||||||||||||||||
