Muhammad Ali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Cassius Clay)
Gå til: navigasjon, søk
Muhammad Ali
Cassius Marcellus Clay jr
Muhammad Ali
Født 17. januar 1942
Kallenavn The Greatest
The People's Champion
The Louisville Lip
Høyde 1,92 meter
Antall kamper 61
Seire 56
Tap 5
Uavgjort 0
KO 37
Vektklasse Tungvekt
Rekkevidde 198 cm
Stil Ortodoks

Muhammad Ali (født 17. januar 1942 i Louisville, Kentucky som Cassius Marcellus Clay jr.) er en tidligere amerikansk profesjonell bokser som flere ganger var verdensmester i tungvekt. Mange eksperter regner fremdeles Ali som tidenes fremste bokser. Han forsvarte tungvektstittelen i alt 19 ganger.

Hans internasjonale gjennombrudd kom da han vant lett tungvekt i Sommer-OL 1960 og ble profesjonell samme året. I 1964 vant han verdensmestertittelen i tungvekt ved å beseire Sonny Liston. I 1965 konverterte han til islam og skiftet navn fra Cassius Marcellus Clay, som han mente var et slavenavn, til Muhammad Ali. Av samvittighetsgrunner nektet han militærtjeneste under Vitenamkrigen, og mistet sin tittel i 1967. Ali ble dømt i retten 20. juni 1967, men anket, og høyesterett opphevet dommen 28. juni 1971.

Toppen nås[rediger | rediger kilde]

Blant hans best kjente kamper er «The Rumble in the Jungle» som ble arrangert i Zaïre i oktober 1974. Ali var utfordrer og vant på knockout over daværende verdensmester George Foreman. Med dette ble han den andre tungvektsbokseren i historien som vant tilbake verdensmestertittelen. I 1978 tapte han på poeng mot Leon Spinks, men gjenvant tittelen i returkampen samme år. Ali kunngjorde i 1979 at han trakk seg tilbake fra boksingen. Imidlertid gjorde han comeback i 1980 mot regjerende verdensmester Larry Holmes, i et forsøk på å vinne VM-tittelen for fjerde gang. Kampen ble avgjort på TKO i Holmes' favør, idet Alis trener Angelo Dundee nektet ham å gå ut til 11. runde.

I 1981 bokset han mot Trevor Berbick i det som skulle bli hans siste kamp. Kampen ble gjennomført på Bahamas, ettersom ingen i USA våget å ta ansvaret med å la Ali bokse, tatt i betraktning hans åpenbart svekkede helsetilstand. Ali tapte på poeng.

Det ble snart klart at han led av Parkinsons sykdom. Til tross for dette tente han Den olympiske ild i OL i Atlanta i 1996. Han fikk også tilbake sin gullmedalje fra 1960, som var gått tapt i mellomtiden.

Seks av Alis kamper er kåret til årets kamp av Ring Magazine. Ali har også blitt kåret til årets bokser av samme magasin fem ganger, mer enn Joe Louis med fire kåringer, og Joe Frazier og Rocky Marciano med tre ganger hver.

Muhammad Ali er medlem av boksingens Hall of Fame, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. 9. november 2005 mottok han Presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush.

Se også[rediger | rediger kilde]


Boksekamper med Ali[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mike Marousee: Redemption Song. Muhammad Ali and the Spirit of the Sixties. 1999. (Norsk, 2004: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet.)
  • Norman Mailer: The Fight. 1975. (Norsk, 1976: Kampen.)


Forgjenger:
 Sonny Liston 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1964–1964)
Etterfølger:
 Ernie Terrell 
Forgjenger:
 Sonny Liston 
Verdensmester i Tungvekt (WBC)
(1964–1967)
Etterfølger:
 Joe Frazier 
Forgjenger:
 Ernie Terrell 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1964–1967)
Etterfølger:
 Jimmy Ellis 
Forgjenger:
 George Foreman 
Verdensmester i Tungvekt (WBA, WBC)
(1974–1978)
Etterfølger:
 Leon Spinks 
Forgjenger:
 Leon Spinks 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1978–1979)
Etterfølger:
 John Tate 
Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Muhammad Ali – sitater
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)