Bukking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thai-dansere bukker etter en forestilling

Bukking er en gest som brukes når man hilser eller som en måte å vise noen høflighet. Bukking består i at man bøyer hodet eller hele overkroppen og raskt retter seg opp igjen. Noen steder er det hovedsakelig menn som bukker mens kvinner på en tilsvarende måte neier. Bukking spiller en viktig rolle i flere kulturer rundt omkring i verden. I flere land i Asia er spesiell kutyme av flere slag forbundet med bukking.

Katolsk liturgisk bukking[rediger | rediger kilde]

I katolsk liturgi inngår bukking som en av de faste gester. Det skilles mellom et lite bukk, hvor bare hodet bøyes, og et dypt bukk hvor hele overkroppen bøyes ved hoftene, fortrinnsvis til 90 graders vinkel, mens hendene legges på knærne. I praksis blir ofte ikke et dypt bukk utført så nøye, og det blir heller en lettere bøyning av overkroppen.

Et lite bukk skal brukes hver gang navnene Jesus, Maria leses opp under en bønn eller bibellesning. Det skal også brukes når kirkens skytshelgen eller festdagens helgens navn leses opp, men dette gjøres i mindre grad. Man utfører også et lite bukk før fredshilsenen og ved incensering av menigheten.

Dypt bukk brukes under trosbekjennelsens avsnitt om Inkarnasjonen, under tidebønnene når Ære være synges, foran tabernakelet når det ikke er nødvendig eller mulig å knele samt foran alteret i ikke-katolske kirker.