British Expeditionary Force

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

British Expeditionary Force (BEF) var den britiske hærens styrker som ble sendt til Frankrike og Belgia under første verdenskrig og i Europa fra 19391940 under annen verdenskrig. BEF ble opprettet av krigsminister Richard Haldane etter boerkrigen i tilfelle Storbritannia på kort varsel skulle behøve å sende en styrke for å delta i en oversjøisk krig.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

General John French

Britiske styrker var tilstede ved vestfronten før det første slaget ved Ypres, 22. november 1914. De overlevende fra disse kampene ble senere tildelt Mons Star. 26. desember 1914 ble styrkene delt i «Første britiske Arme» og «Andre britiske Arme». I løpet av krigen kom det også til en tredje, fjerde og femte britiske armé).

Navnet British Expeditionary Force (BEF) ble den offisielle betegnelsen for den britiske hæren i Frankrike og Flandern igjennom hele 1. verdenskrig.[1]

De foraktlige (krigspropaganda)[rediger | rediger kilde]

Plate på Edinburgh Castle, hvor gamle veteranenes forening hedrer minnet om «The Old Contemptibles».

I rent propagandaøyemed er det hevdet at den engelske hærstyrken, i en dagsbefaling fra Keiser Wilhelm den 19. august 1914, skulle ha omtalt general French' «verächtlich kleines Heer» (= foraktlig lille hær).[2]

Påstanden går ut på at utsagnet ved en feil ble oversatt med adverbet «foraktlige» til «this contemptible small army» istedenfor adjektivet «foraktlig» (= contemptibly), slik at det ble hæren selv og ikke dens størrelse, som var gjenstand for keiserens kritikk. På humoristisk vis skulle så utsagnet ha blitt tatt opp av soldatene, som med ironisk avsky til fienden begynte å kalle seg selv for «The Contemptibles» (= de foraktlige). Økenavnet ble således snudd til en hedersbetegnelse som også ble hengende ved veteranene, som kalte seg «The Old Contemptibles».

Der er imidlertid aldri funnet noe bevis for at en slik dagsbefaling noen gang var blitt sendt ut. Etter krigen har den tidligere keiseren benektet utsagnet, og det finnes da heller ikke noen slik dagsbefaling bevart i de tyske krigsarkivene.[3] Keiseren hevdet tvert imot at han gjentagne ganger hadde understreket hvor viktig det var ikke å undervurdere motstanderen. Mye tyder på at dagsbefalingen ble skapt av Frederick Maurice i det britiske krigsministerium for å oppildne soldatene til innsats.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

British Expeditionary Force (BEF) ble grunnlagt i 1938 for å øke beredskapen på grunn av trusselen om krig etter at Tyskland hadde annektert Østerrike i mars 1938 og gjorde krav på Sudetenland. Frankrike og Storbritannia hadde lovet å forsvare Polen dersom tyskerne invaderte landet, og verdenskrigen var ett faktum den 3. september 1939. BEF ble sendt til Frankrike i september 1939 og patruljerte hovedsakelig langs den belgisk-franske grensen under den såkalte liksomkrigen frem til mai 1940.

BEF var ikke involvert i noen direkte stridigheter før den tyske invasjonen av Frankrike som begynte den 10. mai 1940. Da kampene begynte, ble de britiske styrkene drevet tilbake gjennom Belgia og nord-vest Frankrike før de ble evakuert fra den franske kysten under Operasjon Dynamo. Den britiske hæren mistet mye av sitt utstyr og kjøretøy i Frankrike, men hadde fremdeles de fleste av sine soldater som etter planen skulle delta i forsvaret av Storbritannia dersom tyskerne angrep øyriket. Da trusselen om en tysk invasjon av Storbritannia hadde forsvunnet, ble de britiske soldatene overført utenlands, blant annet til Midtøsten og andre steder. For hver syvende britiske soldat som ble evakuert fra Dunkirk-området, ble en britisk soldat værende igjen som krigsfange hos tyskerne. Disse krigsfangene ble sendt til forskjellige fangeleirer innad i Tyskland.

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ What was HQ or GHQ?
  2. ^ Dagsbefalingen skulle altså ha båret ordlyden: «Det er min kongelige og keiserlige vilje at dere konsentrerer kreftene i den nærmeste fremtid om et enkelt mål, og det er at dere bruker alle deres evner, og alle mine soldaters mot, på først å utrydde de forræderske englenderne og tramper over general French' foraktlig lille hær».
  3. ^ I Brewer's Dictionary of Phrase and Fable. Centenary Edition, Second Impression. London 1971. ISBN 0-304-93570-0, blir påstanden beskrevet som et temmelig sikkert apokryft utsagn.
  4. ^ Nigel Rees citerede Arthur Ponsonby, Falsehood in War-Time, 1928.