Brenta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brenta
Brenta
Land Italia Italia
Region Veneto, Trentino-Syd-Tirol
Lengde 174 km
Nedbørfelt 2 300 km² km²
Middelvannføring Bassano del Grappa: 60-90 m³/s
Barzizza: 93 m³/s /s
Start Innsjøene Levico og Caldonazzo
  – Høyde 450 moh.
Munning Adriaterhavet

Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trento, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det Venezianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venezianske lagunen i regionen Veneto.

I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione.

På 1500-talet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venezianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt Burchielli. Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt Burci.

Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner.