Brenta
| Brenta | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Brenta ved Bassano del Grappa
|
|||||
|
|
|||||
| Lengde | 174 km | ||||
| Fall | 450 m | ||||
| Middelvannføring | Bassano del Grappa 60-90 m³/s; Barzizza 93 m³/s m³/s | ||||
| Nedbørfelt | 2 300 km² km² | ||||
| Kilde | Innsjøene Levico og Caldonazzo | ||||
| Høyde ved kilden | 450 moh. | ||||
| Utløp | Adriaterhavet | ||||
|
|
|||||
Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trient, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det Venezianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venezianske lagunen i regionen Veneto.
I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione.
På 1500-talet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venezianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt Burchielli. Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt Burci.
Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner.
