Brenta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brenta
Brenta
Lengde 174 km
Fall 450 m
Middelvannføring Bassano del Grappa 60-90 m³/s; Barzizza 93 m³/s /s
Nedbørfelt 2 300 km² km²
Kilde Innsjøene Levico og Caldonazzo
Høyde ved kilden 450 moh.
Utløp Adriaterhavet

Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trient, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det Venezianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venezianske lagunen i regionen Veneto.

I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione.

På 1500-talet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venezianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt Burchielli. Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt Burci.

Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner.