Brakk (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brakk er en roman av Sigmund Løvåsen, utkommet på Samlaget i 2006. Brakk er Løvåsens andre roman, og en fortsettelse av debutromanen Nyryddinga fra 2003.

Hovedpersonen er nitten år og driver et lite småbruk med sau i ei østnorsk skogsbygd. I tillegg forpakter han det større nabobruket, som mora måtte selge for noen år sia, etter at mannen døde.

Handlinga tar til på våren, i lemminga. Vi følger den unge småbrukeren gjennom en sommer og høst i fjøset, på jordet og i utmarka. Svært inngående og konkret blir vi satt inn i alle arbeidsoperasjonene på bruket. Plottet dreier seg om hvorvidt han skal satse på å drive bruket videre eller avvikle og komme seg ut blant folk og til videre skolegang, slik mora ønsker.

Bortsett fra lyden av sauene er det stille på bruket – mora og den yngre broren kommer innom en gang i blant for å hjelpe til, og en og annen gang en nabo. Ingen av personene sier mye, de kommuniserer best gjennom det felles arbeidet. Den samtalen som forekommer, er hovedpersonens indre dialog med den døde faren. Mens faren levde, var han «Gegg» som alltid fulgte faren i arbeidet på garden. Nå må han gjenkalle i minnet alle de sikre handgrepa som han som gutt så faren utføre under arbeidet – det er som om faren fører handa hans. Og det er samtalene mellom Gegg og faren som lyder for hans indre øre.

Når det nærmer seg slaktetid på høsten, tilspisser konflikten seg mellom moras stemme som sier reis, og farens, som sier at han vil være der og se han i arbeidet med jorda og dyra.

Brakk er nærmest dokumentarisk i sin nitide beskrivelse av pløying, harving, møkk-kjøring, lemming, gjerding, sauesanking og -slakting, i et språk som er så fritt for poetiske virkemidler at verket fortoner seg som en form for naivisme.