Brønntest

En brønntest eller en trykktest er en kortere produksjonsperiode i en brønn i et petroleumsreservoar, gjennomført for å prøve ut brønnens evne til å produsere og for å kartlegge egenskaper til reservoaret i området rundt brønnen. For en injeksjonsbrønn brukes tilsvarende en testperiode med injeksjon.

Varigheten av testen er typisk timer og dager. Under testen måles samsvarende verdier for væskerater og brønntrykk, og en analyse av dataene gir informasjon om blant annet permeabiliteten i reservoaret.

Brønntester kan gjennomføres både i nye og eldre brønner. For nye brønner vil det være et mål i seg selv å se at brønnen er i stand til å produsere, og å samle inn væskeprøver fra reservoaret. For eldre brønner kan hensikten være å se om produksjonsegenskapene har endret seg over tid.

Testgjennomføring

En brønn vil vanligvis ikke ha permanent installasjon av måleutstyr for trykk og rater, så en brønntest krever spesiell konfigurasjon av brønnen mens testen gjennomføres.

Trykktest-analysen krever informasjon om bunnhullstrykket (bottomhole pressure BHP), det vil si trykket i brønnen ved reservoarnivå. Det beste er derfor å ha installert en trykkmåler ved reservoarnivå. Trykkmålinger utført i brønnen er som regel svært nøyaktige, men det kan være usikkerhet rundt dypet som målingen er utført på. Dersom en kun har trykkmålinger fra brønnhodet (tubing-head pressure THP), må en som del av analysen regne seg tilbake til trykket ved reservoarnivå.

Også væskeraten fra brønnen kan bli kontrollert nedihulls eller på overflaten. Ratemålinger som regel mer unøyaktige enn trykkmålinger.

Testanalyse

Data fra en brønntest kan analysere ved hjelp av programvare spesiallaget for formålet og også ved hjelp av reservoarsimulering.

Testanalysen kan gi opplysninger om

• Permeabiliteten i et område rundt brønnen.
• Skader i formasjonen rundt brønnen, for eksempel plugging på grunn inntrengning av borevæske i formasjonen eller oppsprekking på grunn av høy injeksjonsrate.
• Størrelsen på reservoarområdet drenert under testen.
• Væskevolumet i formasjonen.
• Middeltrykk i reservoaret.
• Avstand til forkastninger.
• Effekt av væskelagring i brønnstrengen.
• Kommunikasjon til andre brønner.

Typer av brønntester

• Trykkavlastningstest (Drawdown test). Brønnen produseres med konstant rate og en måler trykkfallet i brønnen.
• Trykkoppbyggingstest (Buildup test). Brønnen produseres først med konstant rate, slik at trykket faller. Etter en produksjonsperiode stenges brønnen, og en måler trykkoppbyggingen som da oppstår.
• Drill-stem-test (DST). En trykktest som gjennomføres før en ny brønn er utstyrt med casing, og der et spesielt verktøy senkes ned i brønnen for å måle trykk og rater. 4
• Injeksjonstest. En test gjennomført i en injeksjonsbrønn, under tilsvarende forhold som i en trykkfallstest.
• Falloff-test. En test gjennomført i en injeksjonsbrønn, på tilsvarende måte som i en trykkoppbyggingstest.
• Interferenstest. En flerbrønnstest for å måle kommunikasjon mellom brønner.
• Pulstest. En form for flerbrønnstest der en undersøker om effekt av korte ratepulser i en brønn kan oppdages i andre brønner.

Litteratur

• L.P. Dake (1978). Fundamentals of reservoir engineering. Amsterdam: Elsevier. ISBN 0-444-41667-6. 

• C.S.Matthews, D.G.Russell (1967). Pressure buildup and flow tests in wells. Dallas: Society of Petroleum Engineers. ISBN 0-89520-200-X. 

• R,C,Earlougher (1977). Advances in well test analysis. Dallas: Society of Petroleum Engineers. ISBN 0-89520-204-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)