Bondestridsbile
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bondestridsbile fra perioden 1400 til 1600 er et typisk norsk våpen for væpnede bønder som også gikk under betegnelsen Bardisje.
En bondestridsbile er et stangvåpen som liknet et stridsøks, men med lang skaft og et langt, grov tilverket blad med spiss ende opptil 60 cm i lengde. Nordmennene hadde dette i deres våpenutstyret for de væpnede bøndene og soldatene fram til cirka 1600.
Internasjonalt sett het våpenet bardiche, men med likheter med andre typer som voulge f.eks. Dette norske våpenet fungerte mer som et øksvåpen der størst skade var oppnådde i et hugg fremfor i svingebevegelse.
