Bivoks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bivoks fremstilles av honningbier for bygging av vokskaker. Voksen dannes i noen kjertler som finnes på undersiden av bienes bakkropp.
Bivoks har et smeltepunkt på 62-65 grader C, og mykner ved 32-35 grader C. Egenvekten er 0,96-0,98.
Det finnes to typer bivoks cera flava , gul bivoks og cera alba hvit bivoks som er bleket og renset.
[rediger] Bruk
Bivoksen har oppigjennom tiden vært ettertraktet til forskjellige formål. Friske vokskaker med honning i kan faktisk spises hele, og smaker ganske godt. Bivoks ble brukt mye før som festemiddel.
Bivoks brukes til å støpe vokslys, som har bedre kvalitet enn stearinlys. Bivoks brukes også mye i kosmetiske og medisinske salver og kremer.
Bivoks er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E901
