Bivoks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bivoks fremstilles av honningbier for bygging av bikaker. Voksen dannes i noen kjertler som finnes på undersiden av bienes bakkropp.

Bivoks har et smeltepunkt på 62-65 grader C, og mykner ved 32-35 grader C. Egenvekten er 0,96-0,98.

Det finnes to typer bivoks cera flava , gul bivoks og cera alba hvit bivoks som er bleket og renset.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bivoksen har oppigjennom tiden vært ettertraktet til forskjellige formål. Friske vokskaker med honning i kan faktisk spises hele, og smaker ganske godt. Bivoks ble brukt mye før som festemiddel, og for å iumpregnere tråd til å sy lærtøy og sko.

Bivoks brukes til å støpe vokslys, som har bedre kvalitet enn stearinlys. Bivoks brukes også mye i kosmetiske og medisinske salver og kremer.

Bivoks er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E901

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]