Berøringsskjerm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berøringsskjerm i bruk

Berøringsskjerm (også kalt pekeskjerm eller trykkskjerm[1], engelsk: touchscreen) er en bildeskjerm som kan merke en berøring eller trykk på skjermflaten og hvor på skjermen denne berøringen finner sted. Skjermen kan dermed fungere som både ut- og inn-enhet. Uttrykket henviser vanligvis til skjermer som styres med brukerens finger, men en berøringsskjerm kan også merke andre passive objekter, som for eksempel en pekestift eller -penn. Berøringsskjermer er vanlige på nettbrett og smarttelefoner, og også på enheter som minibanker, innsjekkingsautomater på lufthavner, interaktive informasjonsskjermer, enkelte notebooks og lignende.

Berøringsskjermen har to hovedkjennetegn. For det første gjør den det mulig for brukeren å samhandle direkte med det som vises på skjermen, i stedet for indirekte med en peker som kontrolleres med ei mus eller styreplate. For det andre gjør den det mulig å gjøre dette uten noen mellomliggende enhet som trenger å holdes med hånden. Slike skjermer kan brukes som terminaler til datamaskiner eller nettverk, og de har også en fremtredende rolle innenfor formgivning av digitale apparater som PDAer, GPS-enheter, mobiltelefoner og videospill.

De teknologiene som benyttes på berøringsskjermer idag er alle av akseptable kvaliteter. Men det er likevel viktig å vite hvilke miljøer skjermene skal benyttes i. De 4 hovedgruppene er "resistive" teknologier som i realiteten er en folie med ledere som trykkes sammen. Andre teknologier er "kapasitive" som føler elektrisiteten i fingeren (men det finnes avarter av denne teknologien). Så er det IR som enten detekterer brytning av usynlig lys eller rimlige "kamera"-løsninger. Og til slutt er det lydbølger som reflekteres fra glasset på kanten rundt skjermen og basert på frekvens definerer trykkpunktet.

I offentlig miljø, må det være en robust teknologi som er motstandsdyktig mot vandalisme som fra skarpe nøkler, kulepenner, etc., på skjermen. I andre tilfeller bør det også være mulig å benytte hansker. Noen tåler ikke vann og noen tåler ikke støv. Noen kan stort sett kun benytte såkalt "single touch", der en bare kan ha ett trykkpunkt om gangen. Mens andre teknologier kan benytte såkalt "multi touch" med fra to til "mange" (f.eks. 32) trykkpunkter samtidig (samme som på de fleste smarttelefoner), der f.eks to fingre skal kunne forstørre bildet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trykksskjerm». Datatermgruppen. Språkrådet. [død lenke]