B-lymfocytter

B-lymfocytter (eller B-celler) er lymfocytter som produserer antistoffer. Daglig produserer benmargen om lag 10 milliarder B-celler som slippes ut i blodbanen. B-cellene oppsøker lymfeknuter og milten hvor bare noen få prosent overlever de første dagene.

I benmargen gjennomgår umodne B-celler en nyskapende genetisk prosess. Det finnes bestemte genområder som koder for antistoff. Hver B-celle velger en av mange genbiter i dette området og setter denne sammen med en tilfeldig valgt annen genbit fra de mange valgmulighetene i det samme området. Samtidig klippes bort mellomliggende genbiter. Prosessen som er en helt tilfeldig sammensetning av DNA-genbiter (såkalt V(D)J rearrangering) muliggjør dannelsen av unike gener som koder for en antistoff B-cellereseptor.

B-celler som tilfeldigvis har fått en antistoffreseptor som er nyttig for kroppen, ved f.eks at den binder et virus eller en bakterie, overlever i lymfeknuter eller i milten. B-celler trenger hjelp fra T-celler til å utskille antistoff. Støttet av T-cellen kan B-celler gjennomgå en modningsprosess hvor antistoff raffineres og bedres i sin evne til å binde en bestemt mikrorganisme. Dette skjer ved såkalt somatisk hypermutasjon i kimsentre (finnes i lymfoid vev, lymfeknuter, milt, mm). Videre kan B-celler utvikles til antistoff-fabrikker som utskiller en million antistoffproteiner i sekundet. Antsitoff sirkulerer i blodbanen og nøytraliserer patogene mikroorganismer.