B-celle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra B-lymfocytter)
Gå til: navigasjon, søk
TH2-celleaktivering av en primet B-celle foregår gjennom fremvisning av antigen på HLA-II (signal 1), CD40-CD40L-signalisering signal 2, B7-CD28, diverse adhesjonsmolekyler og cytokiner.

B-celler eller B-lymfocytter er lymfocytter som produserer antistoffer. Disse inngår i det ervervede immunforsvaret og er særlig viktige for å oppdage ekstracellulære skadelige agens som bakterier. B-cellens funksjon er å produsere svært spesifikke antistoff mot det infiltrerende sykdomsagenset og dermed gjøre det oppdagbart for immunceller i det medfødte immunforsvaret. Når det skadelige stoffet så er oppdaget kan spiseceller (fagocytter) som makrofager, naturlige dreperceller, komplementsystemet eller en kombinasjon av disse kan fjerne patogenet. Antistoffet nøytraliserer også antigenet. Navnet stammer fra det lymfoide organet bursa fabricii i baktarmen hos fugl, hvor B-celler først ble oppdaget.[1]

Effektor-B-cellen er plasmacellen som produserer antistoff. Det dannes også B-hukommelsesceller som produserer ferdig antistoff som ligger klart til neste infeksjon av samme sykdomsagens.

De aller fleste formene for lymfomer (lymfekreft) oppstår som følge av feil i modningen av B-celler.

Produksjon og modning[rediger | rediger kilde]

B-celler blir kontinuerlig produsert i benmargen[2], og daglig blir om lag 10 milliarder B-celler som slippes ut i blodbanen.[trenger referanse] B-cellene oppsøker lymfeknuter og milten hvor bare noen få prosent overlever de første dagene.

I benmargen gjennomgår umodne B-celler en nyskapende genetisk prosess. Det finnes bestemte genområder som koder for antistoff. Hver B-celle velger en av mange gensegmenter i dette området og setter denne sammen med en tilfeldig valgt annen gensegment fra de mange valgmulighetene i det samme området. Samtidig klippes bort mellomliggende genbiter. Denne klippeprosessen på DNA-nivå kalles looping out. Prosessen som er en helt tilfeldig sammensetning av DNA-genbiter (såkalt V(D)J-rearrangering) muliggjør dannelsen av unike gener som koder for en antistoff B-cellereseptor.

B-celler som tilfeldigvis har fått en antistoffreseptor som er nyttig for kroppen, som ved at den binder et virus eller en bakterie, overlever i lymfeknuter eller i milten. B-celler trenger hjelp fra T-celler til å utskille antistoff. Støttet av TH2-cellen kan B-cellens reseptor gjennomgå en modningsprosess kalt affinitetsmodning hvor antistoff raffineres og bedres i sin evne til å binde en bestemt mikroorganisme. Dette skjer ved såkalt klonal seleksjon i kimsentre som finnes i lymfoid vev som lymfeknuter og milt.[2] Videre kan B-celler utvikles til plasmaceller som fungerer som antistoff-fabrikker ved at de utskiller en million antistoffproteiner i sekundet. Antistoff sirkulerer i blodbanen og nøytraliserer patogene mikroorganismer, virker som opsoniner, aktiverer komplementsystemet og rekrutterer NK-celler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]