Alderson (Vest-Virginia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alderson
LandUSAs flagg USA
Postnummer24910
Retningsnummer304
Areal2,46 km²[1]
Vannfylt arealandel6,39%
Befolkning975[2] (2020)
Bef.tetthet396 innb./km²
Antall husholdninger512
Høyde o.h.472 meter
Kart
Alderson
37°43′39″N 80°38′29″V

Den historiske Alderson Memorial Bridge (bro)

Alderson er en by som ligger i både Greenbrier og Monroe fylker i Vest-Virginia, USA. Selv om byen fysisk er delt av Greenbrier-elven, fungerer byen som én enhet. Etter folketellingen i 2010 hadde den 1 184 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alderson ligger langs Greenbrier-elven i både Greenbrier og Monroe County. Den ble grunnlagt i 1881, men Alderson ble bosatt i allerede 1777. Byen er oppkalt etter misjonæren «Eldste» John Alderson. Han startet den første baptistmenigheten i Greenbrier Valley. I 1763 ble Greenbrier Creek-bosetningene ødelagt av Shawnee-indianerne, ledet av høvdingen Cornstalk. I Alderson ligger det  historiske fengselet Federal Reformatory for Women som ble åpnet i 1927, det første føderale kvinnefengsel i landet. Tidlig på 1900-tallet ble Alderson et senter for høyere utdanning i staten. Her ligger det tre separate institusjoner for høyere utdanning, herunder Alderson Academy og Junior College, som til slutt ble integrert i Alderson–Broaddus College i 1932.

Alexander McVeigh Miller House i Greenbrier County er oppført i det nasjonale registeret over historiske steder. Sunset Hill ligger i Monroe County. Alderson Bridge og Alderson Historic District ligger i begge fylker.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Federal Prisoner Camp i Alderson er den største arbeidsgiveren i Alderson-området

Federal Bureau of Prisons anlegg kom i søkelyset da media-mogulen Martha Stewart ble fengslet,[4] Fengslet er den største arbeidsgiveren i Alderson.[5] Marguerite Higgins skrev i Washington Times at det faktum at Stewart ble sendt til FPC Alderson var «en velsignelse» for Alderson.[6]

Alderson Federal Prison Camp ligger på stedet der de tidligste bosetterne i området valgte å bosette seg. De kalte stedet for Baughman Fort. Baughman Fort ble bygget i 1750-årene og bosetningen ble angivelig ødelagt av innfødte amerikanere kort tid etterpå, selv om det ikke er noen faktiske bevis som støtter denne teorien. Noen få arkeologiske rester av fortet ble funnet under byggingen av det føderale fengslet i begynnelsen av det 20. århundre.

Betty Alderson som er gift med en etterkommer av den opprinnelige grunnleggeren av Alderson uttalte at «hver husstand profitterte» da Martha Stewart ble fengslet i Alderson og medias oppmerksomhet ble fokusert på stedet. Beboere plantet løker i en hage som kalles Marthas hage.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html 
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  3. ^ National Park Service (2010-07-09). [ufullstendig referanse]
  4. ^ de Vries, Lloyd (20. september 2005). «How Martha Coped At 'Yale'». CBS News. Arkivert fra originalen 27. august 2010. Besøkt 29. september 2012. 
  5. ^ «Welcome to Alderson; Stewart began her 5 months before dawn at W.Va. prison». The Washington Times. 9. oktober 2004. Arkivert fra originalen . Besøkt 29. september 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 10. oktober 2016. 
  6. ^ Higgins, Marguerite (9. oktober 2004). «Stewart's prison sentence a boon for West Virginia town». The Washington Times. Besøkt 29. september 2012. 
  7. ^ Hancock, David (4. mars 2005). «Martha: There's No Place Like Home». CBS News. Besøkt 29. september 2012.