Alberto Otárola
| Alberto Otárola | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 13. feb. 1967[1] (57 år)Huaraz | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de San Martín de Porres | ||
| Søsken | Fredy Otárola | ||
| Nasjonalitet | Peru | ||
Luis Alberto Otárola Peñaranda, født 12. februar 1967, er en peruviansk advokat og politiker som fra 21. desember 2022 har vært Perus statsminister. Han har tidligere vært forsvarsminister to ganger, i regjeringene til henholdsvis Ollanta Humala og Dina Boluarte.
I Boluartes regjeringsperiode skjedde to massakrer under Otárolas ledelse, en i Ayacucho mens han var forsvarsminister og en i Juliaca etter at han var foreslått som statsminister. Riksadvokaten i Peru, Patricia Benavides, varslet 10. januar 2023 at det vil bli igangsatt etterforskning mot Boluarte og Otárola for folkemord.[2]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Forsvarsminister 2011-2012[rediger | rediger kilde]
Den 10. desember 2011 ved reorganiseringen av Ollanta Humalas første regjering ble Otárola utnevnt til forsvarsminister.[3][4] Den 3. mai 2012 ble det fremmet et mistillitsforslag i Kongressen mot Otárola og Lozada for «inhabilitet, mangel på lederskap og strategi». 10. mai valgte begge ministrene å gå av for å unngå å få vedtatt mistillit.[5]Avskjedssøknadene ble akseptert av Humala 14. mai 2012.
Narkotikabekjempelse[rediger | rediger kilde]
Fra 2014 til 2016 var Otárola leder for DEVIDA, regjeringens organ for narkotikabekjempelse.[6] I april 2016 ble innvalgt i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) som en av tretten medlemmer i det internasjonale narkotikakontrollrådet.[7] Hans femårs periode varte fra 2. mars 2017 til 1. mars 2022.
I 2021 forsøkte Otárola på et politisk comeback ved å stille til kongressvalget som kandidat for Det peruanske nasjonalistpartiet (Partido Nacionalista Peruano; PNP). Han lyktes ikke i å bli valgt.
Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]
Etter at president Pedro Castillo måtte gå av i desember 2022 ble Otárola utnevnt til forsvarsminister av Dina Boluarte som var første visepresident og overtok etter Castillo. Fem dager etter at han tiltrådte åpnet de militære ild mot demonstranter i Ayacucho som protesterte mot Boluarte-regjeringen.[8] 18 demonstranter ble drept, og senere undersøkelser har slått fast at de militære skjøt for å drepe.[9]
Mindre enn to uker etter at Boluarte ble president utnevnte hun Otárola til statsminister etter Pedro Angulo Arana. I januar 2023 skjøt nasjonalgarden mot en demonstrasjon i Juliaca og drepte 18 og såret over 100 personer. Otárola la skylden for massakren på den fengslede tidligere presidenten Pedro Castillo.[10] Otárola ble i den forbindelse minnet på sin egen reaksjon på et sammenstøt i 2020 da to demonstranter ble drept, og der han uttalte at «vilkårlige arrestasjoner og hard undertrykkelse blir brukt mot legitime protester fra borgerne.»[11] Perus riksadvokat Patricia Benavides har varslet etterforskning av mulig drap og folkemord etter hendelsene 10. januar mot president Boluarte, statsminister Otárola, inneriksminister Victor Rojas og forsvarsminister Jorge Chávez.[2]
Da nasjonalgarden rykket inn på National University of San Marcos og arresterte 200 mennesker uttalte Otárola at aksjonen kom på bakgrunn av en forespørsel fra universitetet selv.[12] Rektor ved universitetet benektet at hun var kjent med politiaksjonen.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ infogob.jne.gob.pe, besøkt 6. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Fiscalía investigará a Dina Boluarte y a Alberto Otárola por genocidio» (spansk). La República. Parameteren
|date=støttes ikke av malen. (hjelp) - ^ «Peru this Week - News - Meet Peru's new Ministers». 8. mai 2013. Arkivert fra originalen 8. mai 2013. Besøkt 4. mars 2023.
- ^ «Shining Path – not where Humala wants to spend time». Foreign Policy Blogs. 16. mai 2012.
- ^ «Peru ministers resign over Shining Path rebel clashes». BBC News. 10. mai 2012.
- ^ High Level Panel discussion: "Sustainable Development and the World Drug Problem: Challenges and Opportunities" (ECOSOC Chamber, Tuesday, 15 July 2014, 10:00 am - 1:00 pm) (PDF). ECOSOC Secretariat. 2014.
- ^ ECOSOC (2016). Decision 2016/201 D. Elections, nominations, confirmations and appointments to subsidiary and related bodies of the Economic and Social Council (PDF). New York.
- ^ Mal:BulletRenzo Gómez Vega (16. desember 2022). «La represión de las protestas y los bloqueos de carreteras causan 20 muertos en Perú» (spansk). El País.
- ^ «Ayacucho: sí hubo un patrón, les dispararon a matar» (spansk). La República. 17. januar 2023.
- ^ «Alberto Otárola sobre fallecidos en Juliaca: "Estamos viviendo una resaca del golpe de Estado"» (spansk). La República. 9. januar 2023.
- ^ «Què tal cambio Otárola!». Wayka. 11. januar 2023.
- ^ «Otárola justifica violenta intervención en San Marcos: “Se hizo a solicitud de la casa de estudios”» (spansk). La República. 21. januar 2023.
- ^ «Gustavo Petro critica irrupción de PNP en San Marcos y Otárola responde: “Ocúpese de sus asuntos”» (spansk). La República.