Agnes II av Quedlinburg
| Agnes II av Quedlinburg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. juni 1145 Meissen | ||
| Død | 22. jan. 1203 (57 år) Quedlinburg kloster | ||
| Beskjeftigelse | Nonne, kopist, miniatyrmaler | ||
| Embete |
| ||
| Far | Konrad den store[1] | ||
| Mor | Luitgard of Elchingen-Ravenstein[1] | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Adele av Sachsen
Otto Theodoric I Friedrich I. von Brehna Heinrich I von Wettin Dedi III, Margrave of Lusatia | ||
Agnes, også Agnes von Meißen og Agnes II av Quedlinburg (født i 1139 og sikkert før 1145; død 22. januar 1203 i Quedlinburg), var abbedisse av Quedlinburg-klosteret fra 1184 til 1203.
Under hennes regjeringstid laget nonnene ved klosteret store vegggardiner, som fortsatt er intakte og har stor verdi for forskning på tidlig tekstilkunst. Hun skrev bøker om kunst, men hennes største mesterverk var å lage billedvev. Agnes hadde valgt ut et sett med billedvev som skulle sendes til paven. Disse delene er de best bevarte delene av romanske tekstiler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Agnes ble født før 1145 som datter av markgreve Konrad av Meißen og hans hustru Luitgard. Hun hadde seks brødre og fem søstre. Blant søstrene hennes var Oda og Bertha, to abbedisser fra Gerbstedt-klosteret.
Agnes var abbedisse av abbediet Quedlinburg Abbey fra 1184 til sin død. Som myntrettighetshaver lot hun også prege mynter.[2] Hun skrev og illuminerte også bøker for liturgien. Under hennes innflytelse ble det laget kunstneriske veggtepper i klosteret for å smykke kirker.[3] Fem quedlinburgske vevfragmenter funnet etter 1832 er bevart fra et stort teppe.
Hun førte også en omfattende varepolitikk. Så hun opprettet en liste over klosterets eiendeler og prøvde å gjenvinne forfalte eiendommer ved å kjøpe dem tilbake eller ved varebyttehandel.[4]
Agnes døde den 22. januar 1203 i Quedlinburg kloster. Hennes etterfølger som abbedisse av klosteret var hennes niese Sophia I av Brehna, datter av hennes bror Friedrich I av Brehna.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Bryan, George Charles Williamson: Bryan's dictionary of painters and engravers, 1909, vol.1, s.9
- Anne Commire, Women in World History: A Biographical Encyclopedia, 1999, red. Gale, ISBN 9780787640613, vol.1, s.118
- Lina Eckenstein: Woman Under Monasticism: Chapters on Saint-lore and Convent Life Between A.d. 500 and A.d. 1500, Kessinger Publishing, LLC, 2006, ISBN 1-4286-0223-2, s. 233 et.sq
- Hans-Erich Weirauch: Die Güterpolitik des Stiftes Quedlinburg im Mittelalter. I: Sachsen und Anhalt, Bd. 13, Magdeburg 1937, s. 117–181.
- Hans-Erich Weirauch: Der Grundbesitz des Stiftes Quedlinburg im Mittelalter. I: Sachsen und Anhalt, Bd. 14, Magdeburg 1938, s. 203–295.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Quedlinburg: Agnes II. von Meißen». deutsche-digitale-bibliothek.de. Arkivert fra originalen 10. desember 2017. Besøkt 9. desember 2017.
- ^ Woman Under Monasticism. CUP Archive. s. 233.
- ^ Das Reichsstift Quedlinburg (936-1810): Konzept – Zeitbezug – Systemwechsel. V&R unipress. s. 73.