Hopp til innhold

A-nummer (telefoni)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrepet A-nummer er et faguttrykk innen telefoni.[1]

Når en person ringer en annen, kalles abonnenten som ringer for A-abonnenten. Den det ringes til kalles B-abonnenten. A-nummer er A-abonnentens telefonnummer, altså telefonnummeret til den som ringer. B-nummeret er telefonnummeret det ringes til. Hvis B-nummeret er viderekoblet så omtales det nummeret som C-nummer.[2]

Eksempel: Per ringer fra telefonnummer 22 22 22 22 til Kari som har telefonnummer 33 33 33 33. Da er 22 22 22 22 A-nummeret i denne samtalen, mens 33 33 33 33 er B-nummeret. Hvis det ringes i motsatt retning blir A- og B-nummer motsatt.[2]

Etter innføringen av digitale telefonsentraler har det blitt teknologisk mulig å vise A-nummeret på B-abonnentens telefondisplay.[1] Dette kalles «A-nummer overføring». Med analoge telenett var dette ikke mulig, siden man ikke hadde mulighet til å sende A-nummeret gjennom telenettet fram til B-abonnenten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Retningslinjer for nummervisning». Post- og teletilsynet via Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 19. november 2013. Arkivert fra originalen 23. januar 2019. Besøkt 22. januar 2019. 
  2. ^ a b «Slik blir mystiske samtaler registrert». Aftenposten. 15. oktober 2011. Besøkt 22. januar 2019. 
Autoritetsdata