Óengus
Óengus eller Aengus var en gud i irsk mytologi. Han var sønn av allfaderguden Dagda og elveguden Boann, og var selv blant annet kjærlighetsgud. Ifølge mytene bodde han på Newgrange ved elven Boyne.
Han ble unnfanget ved rov og i dølgsmål, og for at svangerskapet ikke skulle synes, lot Dagda solen stå stille i ni måneder, slik at han ble unnfanget, båret og født på samme dag.
I fortellingen Óengus' drøm (Aisling Óenguso) forelsker han seg i Caer Abormeith, en alvekvinne av en annen slekt, som han bare har sett i drømme. Hans mektige foreldre kan paradoksalt nok ikke hjelpe ham med å finne henne, men omsider får han hjelp av alvekongen Bodb Derg til å møte henne. De kan bare treffes natten til 1. november, da underverdenens porter er åpne. Hun er i svaneham, og han må gjenkjenne henne blant 150 svaner. Han lykkes, skifter selv ham til svane, og de flyr bort sammen.
I fortellingene om den irske helten Fionn mac Cumhaill har han rollen som trickster.
[rediger] Tekster på norsk
- Fortellingen Óengus' drøm er utgitt på norsk i antologien Keltiske myter, 2006.