Parlamentsvalget i Nederland 2023: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Valget medførte at [[Partij voor de Vrijheid|Partij voor det Vrijheid]], ledet av [[Geert Wilders]], for første gang ble det største partiet i parlamentet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/ytre-hogre-parti-ser-ut-til-a-bli-storst-i-nederland-1.16649087|tittel=Ytre høgre-parti ser ut til å bli størst i Nederland|besøksdato=2023-11-23|dato=2023-11-23|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> |
Valget medførte at [[Partij voor de Vrijheid|Partij voor det Vrijheid]], ledet av [[Geert Wilders]], for første gang ble det største partiet i parlamentet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/ytre-hogre-parti-ser-ut-til-a-bli-storst-i-nederland-1.16649087|tittel=Ytre høgre-parti ser ut til å bli størst i Nederland|besøksdato=2023-11-23|dato=2023-11-23|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> |
||
== Valgordning == |
|||
Det nederlandske parlamentet, [[Generalstatene]], består av to kamre. De 75 medlemmene av første kammer - Senatet - blir ikke valgt direkte av folket, men av parlamentene til de tolv provinsene. Andrekammeret (Tweede Kamer) blir vanligvis valgt hvert fjerde år, av nederlandske statsborgere over 18 år. Andrekammeret er har den lovgivende makt, men alle lover og folkerettslige avtaler må godkjennes av senatet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/politik/hintergrund-aktuell/328499/wahl-in-den-niederlanden|tittel=Parlamentswahl in den Niederlanden {{!}} bpb|besøksdato=2021-03-17|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> |
|||
Tweede Kamer har 150 medlemmer, og sperregrensen ligger på 1/150 av de gyldige stemmer, altså ca. 0,7 %. Partiene vinner så mange plasser som tilsvarer det antall ganger de overstiger sperregrensen ([[Kvotient|valgkvotienten]]). Dette fører likevel alltid til at det blir noen mandater til overs. De resterende mandater blir fordelt etter listerekkefølgen. For å få et av de resterende setene må et parti ha oppnådd minst en valgkvotient.<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.statiagovernment.com/documents/publications/2021/03/18/provisional-results-of-the-second-chamber-election-2021-on-statia-bonaire-and-saba|tittel=Provisional results of the Second Chamber election, 2021 on Statia, Bonaire and Saba - Publication - St. Eustatius|besøksdato=2021-03-20|dato=2021-03-18|fornavn=Sint|etternavn=Eustatius|språk=en-GB|verk=www.statiagovernment.com}}</ref> |
|||
Velgerne kan velge hvilken som helst kandidat på listen (preferansekandidat), men de fleste krysser av for den som står øverst. Kandidater som oppnår 25 % av valgkvotienten (ca. 0,16 % av alle avgitte stemmer) er sikre på å få en plass i parlamentet, de øvrige kandidatene blir valgt etter rekkefølgen på partiets liste.<ref>[https://www.kiesraad.nl/adviezen-en-publicaties/rapporten/2017/3/kerngegevens-tweede-kamerverkiezing-2017/kerngegevens-tweede-kamerverkiezing-2017 Kerngevens Tweede Kamerverkiezing 2017], www.kiesraad.nl, 21. mars 2017, side 17</ref> Hele landet er én valgkrets, men det er administrativt oppdelt i 19 regioner. Oppdelingen har liten praktisk betydning, da partiene som oftest velger den samme listen for samtlige regioner. Valget gjelder i praksis partilister, ikke personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.houseofrepresentatives.nl/voting-0|tittel=Voting|besøksdato=2021-03-20|dato=2011-04-20|etternavn=admin|språk=en|verk=www.houseofrepresentatives.nl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.houseofrepresentatives.nl/elections|tittel=Elections|besøksdato=2017-01-08|dato=2011-04-11|etternavn=admin|språk=en|verk=www.houseofrepresentatives.nl}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Die politischen Systeme Westeuropas|etternavn=Ismayr|fornavn=Wolfgang|etternavn2=Lepzsy|fornavn2=Norbert|utgiver=Springer Fachmedien|år=1999|isbn=9783322993090|utgivelsessted=Wiesbaden|sider=342|kapittel=Wahlsystem und rechtliche Stellung der Parteien|sitat=}}</ref> |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 11:09
| 22. november 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||
.jpg) |
 |
 |
|
| Kandidat | Geert Wilders | Frans Timmermans | Dilan Yeşilgöz-Zegerius |
| Parti | Partij voor de Vrijheid | GroenLinks–PvdA | Volkspartij voor Vrijheid en Democratie |
| Mandater | 37
 20 |
25
8 |
24
 13 |
 |
.jpg) |
 |
|
| Kandidat | Pieter Omtzigt | Rob Jetten | Caroline van der Plas |
| Parti | Nieuw Sociaal Contract | Democraten 66 | BoerBurgerBeweging |
| Mandater | 20
20 |
9
15 |
7
6 |
.jpg) |
.jpg) |
.png) |
|
| Kandidat | Henri Bontenbal | Lilian Marijnissen | Stephan van Baarle in 2021 |
| Parti | Christen-Democratisch Appèl | Socialistische Partij | Denk |
| Mandater | 5
10 |
5
4 |
3
 |
.jpg) |
.jpg) |
 |
|
| Kandidat | Thierry Baudet | Esther Ouwehand | |
| Parti | Forum for demokrati | Dyrenes parti | Andre partier |
| Mandater | 3
5 |
3
3 |
9
|
 Valgdistriktene i Nederland | |||
Parlamentsvalget i Nederland 2023 var et nyvalg til Tweede Kamer der Staten-Generaal som ble holdt 22. november 2023. Opprinnelig skulle valget ha funnet sted i mars 2025. En krise i Mark Ruttes fjerde regjering i et asylspørsmål, medførte at det ble skrevet ut nyvalg. Valget gjelder andrekammerets (underhusets) 150 medlemmer.[1]
Valget medførte at Partij voor det Vrijheid, ledet av Geert Wilders, for første gang ble det største partiet i parlamentet.[2]
Valgordning
Det nederlandske parlamentet, Generalstatene, består av to kamre. De 75 medlemmene av første kammer - Senatet - blir ikke valgt direkte av folket, men av parlamentene til de tolv provinsene. Andrekammeret (Tweede Kamer) blir vanligvis valgt hvert fjerde år, av nederlandske statsborgere over 18 år. Andrekammeret er har den lovgivende makt, men alle lover og folkerettslige avtaler må godkjennes av senatet.[3]
Tweede Kamer har 150 medlemmer, og sperregrensen ligger på 1/150 av de gyldige stemmer, altså ca. 0,7 %. Partiene vinner så mange plasser som tilsvarer det antall ganger de overstiger sperregrensen (valgkvotienten). Dette fører likevel alltid til at det blir noen mandater til overs. De resterende mandater blir fordelt etter listerekkefølgen. For å få et av de resterende setene må et parti ha oppnådd minst en valgkvotient.[3][4]
Velgerne kan velge hvilken som helst kandidat på listen (preferansekandidat), men de fleste krysser av for den som står øverst. Kandidater som oppnår 25 % av valgkvotienten (ca. 0,16 % av alle avgitte stemmer) er sikre på å få en plass i parlamentet, de øvrige kandidatene blir valgt etter rekkefølgen på partiets liste.[5] Hele landet er én valgkrets, men det er administrativt oppdelt i 19 regioner. Oppdelingen har liten praktisk betydning, da partiene som oftest velger den samme listen for samtlige regioner. Valget gjelder i praksis partilister, ikke personer.[6][7][8]
Referanser
- ^ «NOS - Uitslagen Tweede Kamerverkiezingen 2023». app.nos.nl (nederlandsk). Besøkt 23. november 2023.
- ^ NRK (23. november 2023). «Ytre høgre-parti ser ut til å bli størst i Nederland». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. november 2023.
- ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Parlamentswahl in den Niederlanden | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 17. mars 2021.
- ^ Eustatius, Sint (18. mars 2021). «Provisional results of the Second Chamber election, 2021 on Statia, Bonaire and Saba - Publication - St. Eustatius». www.statiagovernment.com (engelsk). Besøkt 20. mars 2021.
- ^ Kerngevens Tweede Kamerverkiezing 2017, www.kiesraad.nl, 21. mars 2017, side 17
- ^ admin (20. april 2011). «Voting». www.houseofrepresentatives.nl (engelsk). Besøkt 20. mars 2021.
- ^ admin (11. april 2011). «Elections». www.houseofrepresentatives.nl (engelsk). Besøkt 8. januar 2017.
- ^ Ismayr, Wolfgang; Lepzsy, Norbert (1999). «Wahlsystem und rechtliche Stellung der Parteien». Die politischen Systeme Westeuropas. Wiesbaden: Springer Fachmedien. s. 342. ISBN 9783322993090.
Valg i Nederland | ||
|---|---|---|
| Parlamentsvalg |  | |
| Europaparlamentsvalg | ||