Cancel culture: Forskjell mellom sideversjoner
m At temaet er kontroversielt blir referert til i kilden, og jeg påberoper meg retten til å henvise til dette. |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Objektivitet|Artikkelens kildegrunnlag er utelukkende kronikker i Aftenposten}}{{flett-til|Scenenekt|Scenenekt er et norsk avløserord som vil selvforklarende og dekker nesten alt det som det engelske ordet ''Cancel culture'' innebærer }} |
{{Objektivitet|Artikkelens kildegrunnlag er utelukkende kronikker i Aftenposten}}{{flett-til|Scenenekt|Scenenekt er et norsk avløserord som vil selvforklarende og dekker nesten alt det som det engelske ordet ''Cancel culture'' innebærer }} |
||
'''Cancel culture''' er en engelsk betegnelse som |
'''Cancel culture''' er en strategi brukt av aktivister som ved hjelp av sosialt press for å utestenge noen beskyldt for å bruke skadelige ord eller handlinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cancel Culture: Myth or Reality?|publikasjon=Political Studies|doi=10.1177/00323217211037023|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/00323217211037023|dato=2023|fornavn=Pippa|etternavn=Norris|serie=1|språk=en|bind=71|sider=145–174|issn=0032-3217|besøksdato=2023-03-15}}</ref> Det er en engelsk betegnelse som ikke har fått en god norsk oversettelse.{{Trenger referanse}} «Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn.<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/opjRqm/woke-cancel-culture-hva-skal-man-kalle-alle-disse-ordene-paa-norsk|tittel=Woke? Cancel culture? Hva skal man kalle alle disse ordene på norsk?|verk=aftenposten.no|dato=2020-07-22|besøksdato=2021-01-25}}</ref> Fenomenet er beslektet med [[scenenekt]], en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten. |
||
«Utfrysingen» innebærer at folk trekker seg unna og slutter å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Kravet om utfrysing formidles ofte via sosiale medier. Cancel culture kan også betegne ønsket om å fjerne statuer eller navneplaketter knyttet til personer mange i dag ikke deler holdninger med. |
«Utfrysingen» innebærer at folk trekker seg unna og slutter å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Kravet om utfrysing formidles ofte via sosiale medier. Cancel culture kan også betegne ønsket om å fjerne statuer eller navneplaketter knyttet til personer mange i dag ikke deler holdninger med. |
||
Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 18:41
Cancel culture er en strategi brukt av aktivister som ved hjelp av sosialt press for å utestenge noen beskyldt for å bruke skadelige ord eller handlinger.[1] Det er en engelsk betegnelse som ikke har fått en god norsk oversettelse.[trenger referanse] «Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn.[2] Fenomenet er beslektet med scenenekt, en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.
«Utfrysingen» innebærer at folk trekker seg unna og slutter å støtte, eller like, en offentlig person grunnet holdninger eller uttalelser fra denne personen. Kravet om utfrysing formidles ofte via sosiale medier. Cancel culture kan også betegne ønsket om å fjerne statuer eller navneplaketter knyttet til personer mange i dag ikke deler holdninger med.
Begrepet har blitt omtalt som retorikk som ytre høyre fløy, hovedsakelig i USA, bruker mot kritikere som tar opp stigmatisering og diskriminering av minoritetsgrupper, og har også blitt brukt av Vladimir Putin.[3][4] Bruken av begrepet mot kritikere har også blitt kritisert; Lisa Esohel Knudsen skriver at «enkelte misliker at det har blitt mer ubehagelig å holde fast ved stigmatiserende fordommer og stereotypier».[5]
En artikkel i New York Times henviser til metoder brukt i Kina og i vestlige, hvor man historisk søkte ansvarliggjøring av for eksempel offentlige figurer, der hvor dette ikke nødvendigvis var mulig å få gjort. I og med demokrati, internett og sosiale medier har denne prosessen med å «ansvarliggjøre» folk offentlig gjennom blant annet sosiale medier, blitt mulig strengt tatt for alle.[6]. Der noen ser ansvarliggjøring og rettferdighet, ser andre sensur og straff uten dom. Som sådan blir dette omtalt som svært kontroversielt.[7]
Referanser
- ^ Norris, Pippa (2023). «Cancel Culture: Myth or Reality?». Political Studies. 1 (engelsk). 71: 145–174. ISSN 0032-3217. doi:10.1177/00323217211037023. Besøkt 15. mars 2023.
- ^ «Woke? Cancel culture? Hva skal man kalle alle disse ordene på norsk?». aftenposten.no. 22. juli 2020. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ «Putin lifts conservative media talking points to bemoan ‘cancel culture’». Washington Post. Besøkt 12. november 2022.
- ^ «Putin Leans Into Right Wing's 'Cancel Culture' Rhetoric to Defend Russia». Newsweek. Besøkt 12. november 2022.
- ^ Lisa Esohel Knudsen. «Vi må snakke om 'kanselleringskultur'». Agenda Magasin. Besøkt 12. november 2022.
- ^ Mishan, Ligaya (3. desember 2020). «The Long and Tortured History of Cancel Culture». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. mars 2023.
- ^ Atske, Sara (19. mai 2021). «Americans and ‘Cancel Culture’: Where Some See Calls for Accountability, Others See Censorship, Punishment». Pew Research Center: Internet, Science & Tech (engelsk). Besøkt 15. mars 2023.