Aglaonike: Forskjell mellom sideversjoner
ikke under utvikling |
utvider & kildebelegger. MK april -21 |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| ⚫ | '''Aglaonike''', også kjent som '''Aganice''' i [[Thessalia]], er nevnt som den første kvinnelige [[Astronom|astronomen]] i [[antikkens Hellas]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aglaonike|url=http://link.springer.com/10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|utgiver=Springer New York|oppslagsverk=Biographical Encyclopedia of Astronomers|dato=2014|besøksdato=2021-04-20|isbn=978-1-4419-9916-0|side=30–30|doi=10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|språk=en|redaktørfornavn=Thomas|redaktøretternavn=Hockey}}</ref> Hun er nevnt i skrifter av [[Plutark]] og [[Apollonius av Rhodos]] som datter av [[Hegetor]] i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje. |
||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
| ⚫ | '''Aglaonike''', også kjent som Aganice i Thessalia, er nevnt som den første kvinnelige astronomen i antikkens Hellas. Hun er nevnt i skrifter av [[Plutark]] og [[Apollonius av Rhodos]] som datter av [[Hegetor]] i |
||
Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overtale andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.<ref>Plutark ''De defectu oraculorum,'' 13</ref> Grekerne har et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»!<ref name=":0" /> |
|||
Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike hekser med hensikt ønsket å villede andre kvinner uten noen astronomisk kunnskap. Platon, [[Horats]] og [[Vergil]] nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks ''Råd til bruden og brudgommen'' skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl. |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 14:01
Aglaonike, også kjent som Aganice i Thessalia, er nevnt som den første kvinnelige astronomen i antikkens Hellas.[1] Hun er nevnt i skrifter av Plutark og Apollonius av Rhodos som datter av Hegetor i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje.
Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overtale andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.[2] Grekerne har et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»![1]
Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike hekser med hensikt ønsket å villede andre kvinner uten noen astronomisk kunnskap. Platon, Horats og Vergil nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks Råd til bruden og brudgommen skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl.
Referanser
- ^ a b Hockey, Thomas, red. (2014). «Aglaonike». Biographical Encyclopedia of Astronomers (engelsk). Springer New York. s. 30–30. ISBN 978-1-4419-9916-0. doi:10.1007/978-1-4419-9917-7_100010. Besøkt 20. april 2021.
- ^ Plutark De defectu oraculorum, 13