Fysostom: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fysostomi''' er et [[anatomi|anatomisk]] trekk hos [[beinfisk]] der en luftkanal kobler [[svømmeblære]]n til [[svelget]]. Dette gjør det mulig for fisken å ta opp luft til svømmeblæren via munnen, og å kvitte seg med overflødig luft ad samme vei.<ref name=Steen>Johan B. Steen (1970): [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=3FEowat8sSYC&oi=fnd&pg=PA413&dq=The+swim+bladder+as+a+hydrostatic+organ&ots=Ag4ENqdpkS&sig=DG9eppRMjHDZCO-eAxr-C7JKP1I#v=onepage&q&f=false The Nervous System, Circulation, and Respiration: The Swim Bladder as a Hydrostatic Organ]. Fish Physiology, No 4, side 413-443</ref> Dette tillater ikke bare fisken å etterfylle blæren ved å gulpe luft fra overflaten, men også å stige raskt i vannmassene uten at trykkfallet får blæren til å utvide seg og skade fisken.<ref>{{Kilde www|forfatter=Korsøen, Ø.J.|tittel=Biological criteria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4608/Dr.thesis_Ovind_Korsoen.pdf?sequence=1|utgiver=Univeritetet i Bergen|dato=2011|besøksdato=2015-11-03}}</ref> Fisker uten en slik forbindelse mellom svelg og svømmeblære kalles [[fysoklist]]er. |
'''Fysostomi''' er et [[anatomi|anatomisk]] trekk hos [[beinfisk]] der en luftkanal kobler [[svømmeblære]]n til [[svelget]]. Dette gjør det mulig for fisken å ta opp luft til svømmeblæren via munnen, og å kvitte seg med overflødig luft ad samme vei.<ref name=Steen>Johan B. Steen (1970): [http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=3FEowat8sSYC&oi=fnd&pg=PA413&dq=The+swim+bladder+as+a+hydrostatic+organ&ots=Ag4ENqdpkS&sig=DG9eppRMjHDZCO-eAxr-C7JKP1I#v=onepage&q&f=false The Nervous System, Circulation, and Respiration: The Swim Bladder as a Hydrostatic Organ]. Fish Physiology, No 4, side 413-443</ref> Dette tillater ikke bare fisken å etterfylle blæren ved å gulpe luft fra overflaten, men også å stige raskt i vannmassene uten at trykkfallet får blæren til å utvide seg og skade fisken.<ref>{{Kilde www|forfatter=Korsøen, Ø.J.|tittel=Biological criteria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4608/Dr.thesis_Ovind_Korsoen.pdf?sequence=1|utgiver=Univeritetet i Bergen|dato=2011|besøksdato=2015-11-03}}</ref> Fisker uten en slik forbindelse mellom svelg og svømmeblære kalles [[fysoklist]]er.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fänge, R.|tittel=Reviews of physiology, biochemistry and pharmacology.|utgivelsesår=1983|forlag=Springer|utgivelsessted=Berlin|isbn=978-3-540-12135-0|side=111-158}}</ref> |
||
De fysostome fiskene omfatter [[bikirer]], [[pansergjedder]], [[dynnfisk]], mange av [[karper|karpene]], [[Laksefamilien|laksefisker]], [[maller]], [[åler]] og [[lungefisk]]. Selv om svømmeblæren ført og fremst fungerer som et [[hydrostatisk likevekt]]tsorgan, kan en del fysostome fisk (men ikke alle) bruke den som en [[lunge]], slik at de kan ta opp [[oksigen]] fra luften. Dette tillater dem å leve under oksigenfattige forhold som ville drepe annen fisk.<ref name=Steen/> |
De fysostome fiskene omfatter [[bikirer]], [[pansergjedder]], [[dynnfisk]], mange av [[karper|karpene]], [[Laksefamilien|laksefisker]], [[maller]], [[åler]] og [[lungefisk]]. Selv om svømmeblæren ført og fremst fungerer som et [[hydrostatisk likevekt]]tsorgan, kan en del fysostome fisk (men ikke alle) bruke den som en [[lunge]], slik at de kan ta opp [[oksigen]] fra luften. Dette tillater dem å leve under oksigenfattige forhold som ville drepe annen fisk.<ref name=Steen/> |
||
Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 22:20
Fysostomi er et anatomisk trekk hos beinfisk der en luftkanal kobler svømmeblæren til svelget. Dette gjør det mulig for fisken å ta opp luft til svømmeblæren via munnen, og å kvitte seg med overflødig luft ad samme vei.[1] Dette tillater ikke bare fisken å etterfylle blæren ved å gulpe luft fra overflaten, men også å stige raskt i vannmassene uten at trykkfallet får blæren til å utvide seg og skade fisken.[2] Fisker uten en slik forbindelse mellom svelg og svømmeblære kalles fysoklister.[3]
De fysostome fiskene omfatter bikirer, pansergjedder, dynnfisk, mange av karpene, laksefisker, maller, åler og lungefisk. Selv om svømmeblæren ført og fremst fungerer som et hydrostatisk likevekttsorgan, kan en del fysostome fisk (men ikke alle) bruke den som en lunge, slik at de kan ta opp oksigen fra luften. Dette tillater dem å leve under oksigenfattige forhold som ville drepe annen fisk.[1]
Referanser
- ^ a b Johan B. Steen (1970): The Nervous System, Circulation, and Respiration: The Swim Bladder as a Hydrostatic Organ. Fish Physiology, No 4, side 413-443
- ^ Korsøen, Ø.J. (2011). «Biological criteria for submergence of physostome (Atlantic salmon) and physoclist (Atlantic cod) fish in sea-cages» (PDF). Univeritetet i Bergen. Besøkt 3. november 2015.
- ^ Fänge, R. (1983). Reviews of physiology, biochemistry and pharmacology. Berlin: Springer. s. 111-158. ISBN 978-3-540-12135-0.